Ny kjæreste som har barn

[Gjest Gjest_Camilla_*]

Min nye kjæreste har barn fra tidligere forhold. Jeg har aldri vært i forhold med en mann som har barn, og lurer derfor på når det er naturlig at jeg møter barna hans. Jeg vil ikke møte de for tidlig slik at jeg blir en person som bare forsvinner dersom forholdet ikke skulle vare. Andre råd til en "stemor"?

[Gjest Gjest]

Ja, la være å se på deg selv som "stemor". Og prøv ikke å gå inn i den rollen. Vær deg selv. Så går det nok bra.

[Pokahonta]

Hvor gamle er barna? Har en gammel tråd et sted (men jeg endret en del innlegg) der min kjæreste og jeg faktisk ble kjent/var kjærester nesten et år før jeg møtte barna hans. Dette innebar mange frustrasjoner for meg, da jeg følte meg utenfor, var utålmodig etter å bli kjent med han som far, etc. Min kjæreste derimot, er verdens beste pappa og skjermet barna sine fra å bli glad i meg uten at vi hadde trygghet i at vi virkelig ønsket å satse på hverandre!

Det gikk fint å treffe dem til slutt. Jeg fungerer som en slags supertante for dem (vi bor ikke sammen ennå).. Jeg er absolutt nyforelsket i kjæresten min, da jeg beundrer han grenseløst for hvor flink han er med dem, og jeg er GLAD for at vi ventet så lenge for nå kjenner jeg meg trygg på å involvere meg i barna, for jeg er så trygg på forholdet med faren deres.

Jeg synes kanskje vi ventet litt veeel lenge, men å bruke GOD til på akkurat dette. Det ambefaler jeg alle!! Vent i allefall til du tenker at kjæresten din er en du skal dele fremtiden din med!

[Gjest Gjest_Mor_*]

Jeg står i motsatt situasjon, men prinsippene blir jo det samme.

Er mor til en gutt på 5 år og det er ca. 2 år siden jeg og faren flyttet fra hverandre.

Ca et halvt år etterpå traff jeg en ny mann. Var opp etter ørene forelsket!!;P Men jeg var veldig klar på at jeg ikke ville introdusere barnet mitt for ny kjæreste før jeg følte forholdene lå til rette for det.

De ble introdusert for hverandre for første gang nå i sommer, halvannet år etter at vi ble kjærester.

Isolert sett så var jeg og kjæresten klar for å ta skrittet videre allerede før det var gått et år, men slik jeg vurderte situasjonen til barnet mitt så valgte vi å vente enda litt lenger. Barnet hadde "nylig" gjennomgått en skilsmisse med store endringer i hverdagen sin; 50% her og 50% der, bytte av barnehage og måtte få nye venner både i barnehagen og hjemme. Det føltes ikke riktig å presentere barnet for enda en stor forandring...

Og selv om det har vært frustrerende for både meg og kjæresten i perioden vi kun var kjærester annenhver uke, så er jeg glad for at vi ventet såpass lenge. For nå har barnet mitt slått seg til ro med de nye rutinene i hverdagen sin, så han bruker ikke så mye tid og energi på det lenger.

Og selv om ting går langt bedre enn forventet, så opplever jeg at barnet "straffer" meg for å ha fått ny kjæreste. Det har blitt en del grensetesting og tverr oppførsel når vi har vært sammen alle tre, men da kun rettet mot meg. Det begynner også å gå seg til nå, men jeg ser fremdeles at han er litt utilpass og usikker i forhold til ny kjæreste. Ser heldigvis bedringer hele tiden, så jeg regner med at dette blir like naturlig for han etterhvert som alle de andre endringene, om vi går litt rolig fram og gir han litt tid:)

Lykke til, TS. Dette vil gå helt fint om dere håndterer det med litt kløkt!

[Gjest "Stebarn"]

Jeg står i motsatt situasjon, men prinsippene blir jo det samme.

Er mor til en gutt på 5 år og det er ca. 2 år siden jeg og faren flyttet fra hverandre.

Ca et halvt år etterpå traff jeg en ny mann. Var opp etter ørene forelsket!!;P Men jeg var veldig klar på at jeg ikke ville introdusere barnet mitt for ny kjæreste før jeg følte forholdene lå til rette for det.

De ble introdusert for hverandre for første gang nå i sommer, halvannet år etter at vi ble kjærester.

Isolert sett så var jeg og kjæresten klar for å ta skrittet videre allerede før det var gått et år, men slik jeg vurderte situasjonen til barnet mitt så valgte vi å vente enda litt lenger. Barnet hadde "nylig" gjennomgått en skilsmisse med store endringer i hverdagen sin; 50% her og 50% der, bytte av barnehage og måtte få nye venner både i barnehagen og hjemme. Det føltes ikke riktig å presentere barnet for enda en stor forandring...

Og selv om det har vært frustrerende for både meg og kjæresten i perioden vi kun var kjærester annenhver uke, så er jeg glad for at vi ventet såpass lenge. For nå har barnet mitt slått seg til ro med de nye rutinene i hverdagen sin, så han bruker ikke så mye tid og energi på det lenger.

Og selv om ting går langt bedre enn forventet, så opplever jeg at barnet "straffer" meg for å ha fått ny kjæreste. Det har blitt en del grensetesting og tverr oppførsel når vi har vært sammen alle tre, men da kun rettet mot meg. Det begynner også å gå seg til nå, men jeg ser fremdeles at han er litt utilpass og usikker i forhold til ny kjæreste. Ser heldigvis bedringer hele tiden, så jeg regner med at dette blir like naturlig for han etterhvert som alle de andre endringene, om vi går litt rolig fram og gir han litt tid:)

Lykke til, TS. Dette vil gå helt fint om dere håndterer det med litt kløkt!

Nei det vil det ikke. Hold deg unna en familie du har ikke noen rett til å trenge deg inn i.

Det er ekstremt egoistisk å utsette barn for år med psykisk terror og livsfare på denne måten. Barn som påtvinges steforeldre har hundredoblet sjanse for å bli drept og diskriminering og psykisk terror er ekstremt vanlig. Foreldre som gjør slikt burde fratas foreldreretten på flekken.

[Gjest Stebarn 2]

Nei det vil det ikke. Hold deg unna en familie du har ikke noen rett til å trenge deg inn i.

Du vet, det var ts som spurte om råd...

Det er ekstremt egoistisk å utsette barn for år med psykisk terror og livsfare på denne måten. Barn som påtvinges steforeldre har hundredoblet sjanse for å bli drept og diskriminering og psykisk terror er ekstremt vanlig. Du er nok heeeeelt på gjorde her, eller har du kanskje noen tall som støtter opp under dette...? Foreldre som gjør slikt burde fratas foreldreretten på flekken.

Klart, foreldre som får seg ny kjæreste er helt uegnet som omsorgspersoner

[Gjest Gjest]

Er JEG helt på jordet (som det heter på riktig norsk)? Maken kun kunnskapsløst sprøyt.

http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1519

http://en.wikipedia.org/wiki/Cinderella_effect

Foreldre som tvinger sakesløse barn inn i "stefamilier" (ste betyr foreldreløs) er barnemishandlere og i noen tilfeller mordere - sist sett i tilfellet http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3049422.ece - sånne saker er det massevis av hvert eneste år

[Scorpina]

Tråd ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Gjest]

Er JEG helt på jordet (som det heter på riktig norsk)? Maken kun kunnskapsløst sprøyt.

http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1519

http://en.wikipedia.org/wiki/Cinderella_effect

Foreldre som tvinger sakesløse barn inn i "stefamilier" (ste betyr foreldreløs) er barnemishandlere og i noen tilfeller mordere - sist sett i tilfellet http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3049422.ece - sånne saker er det massevis av hvert eneste år

Hjelpe meg...

Er du klar over hvor mange stefamilier som finnes her i landet? Er du klar over at dette er en helt normal familieform i dag? Er du klar over at du framstår som i overkant paranoid?

Sånne som deg er med på å utvanne begrepet barnemishandling.

Selvsagt vil det finnes steforeldre som mishandler stebarna sine, på samme måte som det vil finnes biologiske foreldre som mishandler barna sine. Her er det ikke ordet "ste" som er stikkordet, men generelt syke mennesker med et forvridd tankemønster.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hjelpe meg...

Er du klar over hvor mange stefamilier som finnes her i landet? Er du klar over at dette er en helt normal familieform i dag? Er du klar over at du framstår som i overkant paranoid?

Sånne som deg er med på å utvanne begrepet barnemishandling.

Selvsagt vil det finnes steforeldre som mishandler stebarna sine, på samme måte som det vil finnes biologiske foreldre som mishandler barna sine. Her er det ikke ordet "ste" som er stikkordet, men generelt syke mennesker med et forvridd tankemønster.

Nei, det ikke en normal familieform, det er en unormal familieform som er skadelig for barn og skyldes umodne voksnes ekstreme egoisme.

At steforeldre sørger for at barnet ditt har over 100 ganger så stor sjanse for å bli drept, og enda større for å bli mishandlet, er ille nok.

Steforskningen til psykologene Margo og Wilson har også vist at diskriminering av stebarn forekommer i de fleste stefamilier. Stefamilier går utover barn. Derfor er det bare en ting å si: Ikke gjør det.

[Gjest Borr]

Takk for interessante artikler. Ja stefamilie kan vel ikke sies å være naturlig, men det er en del av det morderne livet vi har her. Mange barn opplever vel kanskje opptil flere stefedre/mødre, da har man et ansvar som mor eller far etter min mening, en kan ikke allltid følge sin egen egoisme, det å være i et forhold er ikke noe som bør gå på bekostning av barna. Alle voksne klarer å være alene i en periode.