Når far flytter til utlandet

[Gjest Ts]

Vi har tre barn sammen, og er i nye forhold begge to.

Han har etter barnas utsagn bestemt seg for å flytte til statene, har fått jobb tilbud der. De har planene klare for hvor de skal bo, jobb er klart, hus er solgt. Og de hadde også planene klare for hvordan de skal løse samvær med barna.

Her har jeg sagt stopp, jeg lar ham ikke ta med seg barna til statene. Jeg har sagt nei både til ham og barna. Vi har utallige eksempler på at far ikke klarer å stille opp når noen av barna er syke, eller når at det stilles krav til ham som far. Da leverer han barna tilbake til meg.

Vi har ingen kontakt, den opphørte for et par år siden. Så hvordan kan en far da ha foreldreansvaret for barna sine når han flytter til statene? Noen som vet om jeg kan få hele dette ansvaret? Må jeg da gå rettens vei? Han kommer ikke til å fraskrive seg dette?

Jeg syns det er forferdelig trist for barnas skyld at han flytter, de er for små til å forstå konsekvensene av dette. Selv om jeg tror det har begynt å synke mer inn for de nå.

For de av dere som reagerer på at jeg nekter å sende barna til ham, så har jeg veldig mange gode grunner til dette. Jeg har også helsepersonell som støtter meg i dette.

[Gjest regine ii]

Far kan gjøre nøyaktig som han vil - dvs. det har ingenting å si at han har del i foreldreansvaret.

Samværet må endres når han flytter utenlands, og dette kan selvsagt ikke far ensidig bestemme. Men - han mister ikke foreldreansvaret fordi om han flytter så langt at samvær i praksis umuliggjøres. Om du går til retten så vil han neppe fradømmes foreldreansvaret heller.

Personlig hadde jeg latt han flyttet og ellers fortsatt livet som før. Det er ingen vits, for deg, til å bruke masse energi og penger på rettssak, en sak som det er meget tvilsomt om faller ut til din fordel. Du kan jo alltids høre med han om han vil fraskrive seg foreldreansvaret, hvis ikke er det lite du får gjort.

Samværet må ordnes på nytt - men ikke på fars premisser.

lykke til!

[Far til 2]

Det er vel trist at barn opplever at bostedsforelder eller samværsforelder velger å flytte langt. I slike situasjoner er det godt at de har deg og sitt vanlige nærmiljø med venner, etc.

Er han norsk og er han klar over hvilket savn barna vil oppleve og hva det kan gjøre med barna på sikt ???

Hvor lenge har han tenkt å være borte ?

Jeg foreslår at du kontakter en barnepsykolog og spør hva dette kan medføre for barna. Kansje be om en meklingstime eller to for å komme frem til en løsning der far forstår hvor viktig hans kontakt med barna over telefon og besøk vil være i tiden som kommer. Slike ting er det lettere å akseptere hvis en utenforstående 3.person forklarer det til han.

[Gjest Gjest]

Når han selv velger å flytte utenlands sier han fra seg alle "rettigheter" til barna. Han får ikke ta dem med til utlandet uten din tillatelse. Punkt slut.

En reforhandling av samvær kan ende med for eksempel 4-6 ukers sommerferie, en uke eller to ellers i helligdager, når det ikke påvirker barnas skolegang. Men om du ikke går med på det heller må han igjennom retten. Der kommer han sansynligvis til å få viljen sin, dersom det ikke foreligger fare for kidnapping eller andre tungtveiende grunner.

Ut over det bestemmer du.

[leirbål]

Når han selv velger å flytte utenlands sier han fra seg alle "rettigheter" til barna. Han får ikke ta dem med til utlandet uten din tillatelse. Punkt slut.

En reforhandling av samvær kan ende med for eksempel 4-6 ukers sommerferie, en uke eller to ellers i helligdager, når det ikke påvirker barnas skolegang. Men om du ikke går med på det heller må han igjennom retten. Der kommer han sansynligvis til å få viljen sin, dersom det ikke foreligger fare for kidnapping eller andre tungtveiende grunner.

Ut over det bestemmer du.

Dette høres litt rart ut, men det kan jo stemme. Kan du legge ved en link til loven der dette står?

[Gjest Gjest]

Dette høres litt rart ut, men det kan jo stemme. Kan du legge ved en link til loven der dette står?

http://www.regjeringen.no/nb/sub/barnebort....html?id=462706

[leirbål]

Takk. Jeg lærer stadig nye ting.

[Gjest ts]

Når han selv velger å flytte utenlands sier han fra seg alle "rettigheter" til barna. Han får ikke ta dem med til utlandet uten din tillatelse. Punkt slut.

En reforhandling av samvær kan ende med for eksempel 4-6 ukers sommerferie, en uke eller to ellers i helligdager, når det ikke påvirker barnas skolegang. Men om du ikke går med på det heller må han igjennom retten. Der kommer han sansynligvis til å få viljen sin, dersom det ikke foreligger fare for kidnapping eller andre tungtveiende grunner.

Ut over det bestemmer du.

Som jeg skrev i startinnlegget mitt at han ikke har stilt opp for barna sine ved sykdom, jeg har flere sykehuser som har vært vitne til dette. Det har også vært blandet inn psykolog/sosionom som har prøvd å forklare ham konsekvensen av dette. Dette har vært alvorlig sykdom, og det er stor fare for at dette kan skje igjen. Jeg tror nok at dette burde være tungtveiende for at han ikke skal få ta med seg barna til statene.

Jeg vet ikke pr i dag hvor villig jeg er til å ordne det slik at han får samvær utover det som er fastbestemt mht ferier. Jeg er kanskje tverr og vanskelig nå, men jeg mener at det er han som reiser i fra barna sine, og han bør få oppleve konsekvensen av dette. På samme tid så er samværet for barnas skyld, de trenger faren. Syns dette er skikkelig vanskelig.

Mekling har blitt prøvd i alle slags former, ingenting synker inn hos ham. Dama hans satt ved siste meklingsmøte å sa at uansett hva andre sier så er du en god far. Han lar seg selv komme først i alle situasjoner. Han er far når det passer seg for ham, og aldri når barna trenger at han skal være far.

Han har forøvrig ikke fortalt meg om flytteplanene sine selv, barna kom hjem og fortalte dette.

[Leanne]

Når han selv velger å flytte utenlands sier han fra seg alle "rettigheter" til barna. Han får ikke ta dem med til utlandet uten din tillatelse. Punkt slut.

joda det kan han vel, står jo på den linken du ga...

Når foreldreansvaret er felles

kan hver av foreldrene ta barnet med på kortere utenlandsopphold, uten samtykke fra den andre forelderen.

Hvis far kommer til Norge for å ha samvær og så tar med barna for et kortere utenlandsopphold har han lov til dette...

[Gjest ts]

joda det kan han vel, står jo på den linken du ga...

Når foreldreansvaret er felles

kan hver av foreldrene ta barnet med på kortere utenlandsopphold, uten samtykke fra den andre forelderen.

Hvis far kommer til Norge for å ha samvær og så tar med barna for et kortere utenlandsopphold har han lov til dette...

Hvordan skal ha få det til uten pass da? Greit nok med de nordiske landene, men skal man videre må man ha pass. Og for å få pass må også begge foreldre underskrive

[Ginny Weasley]

En bekjent av meg var gift med en amerikaner og de fikk tre barn sammen. Da forholdet sprakk bodde han i Norge i en periode, og de hadde da delt ansvar for ungene. Etter en tid fikk han seg kjæreste i USA og fant ut at han skulle flytte tilbake dit.

De har ordnet det sånn at ungene er hos han 4-6 uker i sommerferien, mor har høst-, vinter- og påskeferie, og annethvert år er de hos ham tre uker i julen. I tillegg er han som regel i Norge et par ganger i halvåret og da er gjerne han og ungene på langweekend et sted eller noe sånt.

Det har aldri vært noe problem med samarbeidet mellom mor og far, og de har hatt god kontakt siden de ble skilt. Nylig flyttet den eldste datteren til faren og den nye kona i USA for å gå på High School der borte, i første omgang et år, men hvis hun trives er det mulig at hun blir lenger.

Håper dere finner en ordning som begge kan leve med - lykke til:-)

Endret 20. august 2009 av Ginny Weasley

[Gjest Gjest]

Hvordan skal ha få det til uten pass da? Greit nok med de nordiske landene, men skal man videre må man ha pass. Og for å få pass må også begge foreldre underskrive

Og hvis mor nekter uten god grunn, får han pass likevel. Her ser det ikke ut som hun har noen god grunn.

[Gjest ts]

Og hvis mor nekter uten god grunn, får han pass likevel. Her ser det ikke ut som hun har noen god grunn.

Da burde du lese nøyere igjennom de innleggene jeg har skrevet, for jeg har god grunn til å nekte ham å ta barna med til statene. Jeg har igrunn god nok grunn til å nekte ham å ha barna sine i det hele tatt uten tilsyn.

Mekling har blitt prøvd i alle slags former, ingenting synker inn hos ham. Dama hans satt ved siste meklingsmøte å sa at uansett hva andre sier så er du en god far. Han lar seg selv komme først i alle situasjoner. Han er far når det passer seg for ham, og aldri når barna trenger at han skal være far.

Hadde jeg kunnet stolt på at faren hadde klart å ta seg av barna, så hadde jeg selvfølgelig ikke nektet ham å ta de med seg. Dette tar jeg iallefall ikke sjangsen på. Dette er så alvorlig at det er tvilsomt at sykehus vil gå med på at jeg sender barna til statene. Han har også en anmeldelse på seg for å unnlate å gi barnet sitt nødvendig helsehjelp.

[Gjest ts]

Som jeg skrev i startinnlegget mitt at han ikke har stilt opp for barna sine ved sykdom, jeg har flere sykehuser som har vært vitne til dette. Det har også vært blandet inn psykolog/sosionom som har prøvd å forklare ham konsekvensen av dette. Dette har vært alvorlig sykdom, og det er stor fare for at dette kan skje igjen. Jeg tror nok at dette burde være tungtveiende for at han ikke skal få ta med seg barna til statene.

Siterte feil i sted, men dette skrev jeg i et tidligere innlegg