Han vil aldri ha barnet sitt i helgene

[Gjest ikke innl.]

Ex'en til ei venninne som er mest opptatt av å drikke i helgene, har ikke hatt ungen på 7 helger etter det ble slutt!!

Nå skal hun ut og han sier nei til å ha ungen, selv om det er hans helg.

Hvem kan hun kontakte for å få hjelp??

[leirbål]

Det er bare samværsrett, ikke samværsplikt i Norge, så ingen kan tvinge ham til samvær.

Jeg tror ikke det er særlig sunt for et barn å bli sendt til en forelder som ikke vil ha barnet heller.

Det er sånn å ha barn. Venninden din kan ikke ta det som en selvfølge å få fri.

Har hun besteforeldre eller andre som kan passe?

I min verden er ikke 7 uker mye. Jeg er vant til flere år mellom hver gang.

[Gjest Gjest]

Det er nok mange som kunne tenke seg ei helg eller fleire uten barn,men livet er nå så laga at har man valgt å få barn er det store muligheter at det blir få av dei til barna er 18. Blei sjølv enke med 5 barn uten avlasting fra ein far, men det er kanskje lettare å avfinne seg med det når man ikkje har ein eks å irritere seg over :-). Min eldste er nå 16 og kan være aleine ei helg i ny og ne , men alle dei andre må plaserast om eg og min nye mann skal få ei helg for oss sjølve. Han har sine barn alle helger han har jobbfri og da må han enten avspasere eller ta ut ferie for at vi skal få ei helg for oss sjølve aleine. Slik er livet og det er ut i fra dei valg vi sjølve har gjordt.

[Gjest Gjest_ally_*]

Det er nok mange som kunne tenke seg ei helg eller fleire uten barn,men livet er nå så laga at har man valgt å få barn er det store muligheter at det blir få av dei til barna er 18. Blei sjølv enke med 5 barn uten avlasting fra ein far, men det er kanskje lettare å avfinne seg med det når man ikkje har ein eks å irritere seg over :-). Min eldste er nå 16 og kan være aleine ei helg i ny og ne , men alle dei andre må plaserast om eg og min nye mann skal få ei helg for oss sjølve. Han har sine barn alle helger han har jobbfri og da må han enten avspasere eller ta ut ferie for at vi skal få ei helg for oss sjølve aleine. Slik er livet og det er ut i fra dei valg vi sjølve har gjordt.

Det er jo greit nok, men hvorfor skal far få slippe unna? Han har jo laget dette barnet akkurat like mye som mor!

[Gjest Gjest]

Det er jo greit nok, men hvorfor skal far få slippe unna? Han har jo laget dette barnet akkurat like mye som mor!

Far "slipper" unna fordi han gir blaffen. Så lenge mor bryr seg om barnet har hun ikke noe valg. Det mor eventuelt kan gjøre er å nekte far å treffe barnet utenfor samværstiden.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg hadde bitt i det sure eplet... Synd å aldri få en helg fri, men jeg ville ikke overlatt barnet mitt til en far som ikke ville ha det der...

[Gjest Gjest]

Jeg tror heller ikke jeg ville klart å slappe av og kose meg dersom jeg fryktet at far kanskje tok seg en fyllekule med barnet mitt der. Prøv heller å finne noen andre som kan være barnevakt.

[Gjest Gjest]

Ex'en til ei venninne som er mest opptatt av å drikke i helgene, har ikke hatt ungen på 7 helger etter det ble slutt!!

Nå skal hun ut og han sier nei til å ha ungen, selv om det er hans helg.

Hvem kan hun kontakte for å få hjelp??

Hvem gjorde det slutt? Er han helt ødelagt og har det ikke bra og tyr til flaska på grunn av at forholdet tok slutt?

Har venninnen din gjort forsøk på å få han til å ha ungen i hverdagen? Eller er det kun helger som er intressant? Har det egentlig vært viktig for henne at han har kontakt med barnet og har noe med barnet å gjøre annet enn når det har vært snakk om at hun skal gå på byen i helgene?

[Gjest Gjest]

TS - be venninnen din om å bruk energien sin på å ha det fint med barnet ditt OG fint i alenetid - det er viktig som aleneforeldre å få litt alenetid/sosial tid med andre voksene - hun bør med god samvittighet skaffe seg en barnevakt en gang i blant. Og ja det er synd for barnet at faren ikke stiller opp, men det ansvaret skal ikke moren bære på sine skuldre så lenge han har samvær og ikke benytter seg av det!

Endret 20. august 2009 av jolie

[Emilolo]

Er vel ikke noe lett svar på dette. Særlig når vi ikke vet hvorfor han nå heller går på fylla og gir f i barn? Det er garantert en forhistorie her.

Selv ble jeg forlatt av kjæresten som jeg har barn med, for litt over et år siden. Jeg kjempet(!!!!) meg til 50% samvær, noe som funket veldig bra ett år. Til moren nå fant det godt å flytte femti mil unna til en annen by, selvfølgelig skulle barnet være med henne. Nå tenker jo jeg å flytte etter, som en annen tosk. Jeg elsker det barnet over alt. Likevel synes jeg at alt er så dritt, og urettferdig, at tanken om å gi faen begynner å ta meg mer og mer. Fylla, dop, amazonas, eller en tidlig død er jo type fluktruter.

Men altså. Problemer burde jo fikses. Det store spørsmålet her er hvorfor velger faren å gi faen? Hvordan liv ville egentlig faren ha? Føler han seg helt forlatt? Føler han seg overkjørt i omsorgsfordelingen?

For meg ser det ut til at faren er nede for telling og burde hjelpes opp. Til beste for far, barn, og mor...

Lykke til i alle fall

[Gjest Gjest]

Er vel ikke noe lett svar på dette. Særlig når vi ikke vet hvorfor han nå heller går på fylla og gir f i barn? Det er garantert en forhistorie her.

<... klippet ut ...>

Men altså. Problemer burde jo fikses. Det store spørsmålet her er hvorfor velger faren å gi faen? Hvordan liv ville egentlig faren ha? Føler han seg helt forlatt? Føler han seg overkjørt i omsorgsfordelingen?

For meg ser det ut til at faren er nede for telling og burde hjelpes opp. Til beste for far, barn, og mor...

Lykke til i alle fall

Det er alltid en forhistorie, det er det til alle brudd. Uansett om begge parter har sett det eller ei. For alt vi vet kan denne damen ha gått fra gubben fordi han den gang de var sammen allerede syntes fest og fyll var bedre enn unge og kjerring. Eller han kan ha vært utro. Han kan være den som dro fordi ungkarslivet lokket mer enn familielivet. Mulighetene er mange.

Men hvilken rolle spiller det? Han skal ha samvær med barnet. Og har man litt samvær og ønsker mer, så tar man da for pokker det samværet man har og jobber videre for å få mer. Gir ikke blaffen og venter på bedre tider. Når man har en sånn gi-faen-holdning vil jo ikke akkurat det bidra til at den andre synes man er ansvarlig nok til å få utvidet samvær heller. Og ja jeg sier den andre, for det er bostedsforelder som har ansvaret for barnets ve og vel selv under samvær (ihht barneloven) og da sender man ikke ungene til en som man ikke tror klarer å ta seg av dem og som viser at de ikke vil ha dem.

Btw. Det finnes mange flotte fedre og mødre der ute som gjør det meste for sine barn. Men det finnes også idioter av begge slag Det er med foreldre som med andre mennesker, vi kommer i alle mulige typer.

[Gjest hare]

jeg hadde fått igang en prosess med samværsordning - hvor jeg hadde gitt ham sjangsen til å ta seg sammen.

det at han ønsker å drikke seg drita 7 helger etter bruddet - og ikke har hatt barnet på 7 helger betyr for det første ikke at dette er noe han vil ønske for resten av sitt liv - og det betyr spesielt ikke at dette er noe barnet har godt av at skal forekomme i lengden.

jeg hadde forsøkt å forklare ham alvoret i situasjonen, slik at jeg visste at han iallefall tok en bevisst avgjørelse.

selvfølgelig hadde jeg synes det var ekstremt sårende på barnets(om min) vegne at han gav f.... i disse syv ukene, men vi vet jo ikke om dette er representativt.

mulig han går gjennom en sjokkfase, eller kanskje han bare er en idiot. hvem vet.

hadde jeg hatt innstillingen om delt ansvar i de formelle prosedyrene, og han ikke tok den muligheten slv når han så alvoret - ja så kan man jo ikke gjøre så mye med det desverre.

[jolie]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

-jolie, mod

[Gjest Gjest]

Jeg blir matt av enkelte her.

Hvorfor er det bare fedre som skal få unnskylde seg med at de er i en sjokkfase og er blitt forlatt?

Skulle likt å si hva dere hadde sagt om en mor som gikk på fylla og overså ungen sin etter bruddet.

[Elizia]

Jeg blir matt av enkelte her.

Hvorfor er det bare fedre som skal få unnskylde seg med at de er i en sjokkfase og er blitt forlatt?

Skulle likt å si hva dere hadde sagt om en mor som gikk på fylla og overså ungen sin etter bruddet.

Det samme tenkte jeg! Hadde nok blitt ramaskrik om en mor hadde gitt blaffen i barnet sitt og valgt å heller gått på fylla i 7 uker istedet for å ville ha barnet sitt. Den faren hadde nok fått masse sympatierkleringer her tenker jeg!! Selvsagt må mor her forsøke så godt hun kan å ordne en ordentlig samværsordning med far, ta kontakt med familievernkontoret/megler e.l. Har far evt foreldre som kan bistå henne med å nå frem til han? Kan evt disse besteforeldrene, evt søsken av far bistå med å ha barnet noe slik at mor får avlastning? Vet at dersom det skulle bli slutt mellom sambo og meg hadde hans familie gjerne stilt opp for barnet vårt uten problemer. (Og far selv også heldigvis!)

[Gjest Gjest]

Jeg blir matt av enkelte her.

Hvorfor er det bare fedre som skal få unnskylde seg med at de er i en sjokkfase og er blitt forlatt?

Skulle likt å si hva dere hadde sagt om en mor som gikk på fylla og overså ungen sin etter bruddet.

Jeg har og tenkt det når jeg har lest denne tråden, det blir det samme som mange andre andre steder i samfunnet ett sett regler for menn og ett sett regler for kvinner.

[Emilolo]

Jeg blir matt av enkelte her.

Hvorfor er det bare fedre som skal få unnskylde seg med at de er i en sjokkfase og er blitt forlatt?

Skulle likt å si hva dere hadde sagt om en mor som gikk på fylla og overså ungen sin etter bruddet.

Tror og håper jeg ville reagert likt dersom situasjonen var omvendt. Nå vet vi ikke så mye om akkurat denne situasjonen, altså forløpet til situasjonen som er nå. Men kan jo gjette noe ut fra trender i samfunnet. Det vanligste er at kvinnen løser opp familien. Det vanligste er at kvinnen triumfer igjennom hovedomsorgen for barnet. Det er normalt at menn føler seg helt knust, får depresjoner, og veldig mange menn tar sitt eget liv i sånne situasjoner (er snakk om mange hundre menn årlig som dreper seg etter samlivsbrudd).

Jeg ser ingen grunn til å unnskylde eller fordømme. Men det er grunn til å tro at mannen trenger god hjelp. Motsatt, det ville være grusomt å tråkke videre på en som ligger nede. Heller ikke særlig konstruktivt.

Endret 21. august 2009 av Emilolo

[Silmarill]

Ex'en til ei venninne som er mest opptatt av å drikke i helgene, har ikke hatt ungen på 7 helger etter det ble slutt!!

Nå skal hun ut og han sier nei til å ha ungen, selv om det er hans helg.

Hvem kan hun kontakte for å få hjelp??

Dette er selvsagt kjempedårlig og uansvarlig gjort av faren.

Hadde det sånn selv jeg og kontaktet familievernkontoret for megling.

IKKE kun fordi han ikke stillte opp men for å få han til å innse at far er meget viktig i et barns liv.

(Hvordan dette gikk er så som så men det var/er verdt et forsøk!)

Nå er sønnen min 18 og kjenner ikke faren sin og omvendt.

Dette angrer selvsagt faren på i dag men sønnen min er meget skuffet over hans manglende tilstedeværelse og oppfølging i disse 18 årene.

Han har en stefar som har vært der for han de siste 8 årene da.

[Gjest salma]

Det er ikke stort venninnen din kan gjøre. Hun må bare akseptere at hun står alene om dette inntil far eventuelt ombestemmer seg. Det er en risiko man tar når man får barn (både som kvinne og mann), at man kan bli stående igjen alene med ansvaret.

Ser for øvrig at barns rett til samvær med far (=fars rettigheter) ofte diskuteres på dette forumet. Men jeg hører oftere om historier hvor samværsforelder gir blaffen og kommer for seint/dukker ikke opp til samvær osv, enn at bostedsforelder saboterer samvær. Får håpe det jeg har sett mest av, ikke er representativt for befolkningen.

[Emilolo]

Ser for øvrig at barns rett til samvær med far (=fars rettigheter) ofte diskuteres på dette forumet. Men jeg hører oftere om historier hvor samværsforelder gir blaffen og kommer for seint/dukker ikke opp til samvær osv, enn at bostedsforelder saboterer samvær. Får håpe det jeg har sett mest av, ikke er representativt for befolkningen.

Bostedsforeldren har i utgangspunktet sabotert den andres samvær da. Samværsforeldren vil være annenrangs og er da per definisjon mindre ansvarlig. Med mindre samvær blir en også mindre tilknyttet og barnet blir lettere å nedprioritere. Det går ut over barnet. Det har konsekvenser at kvinnene nedprioriterer mannen i omsorgsfordelingen.