hva skal man tro? (litt langt)

[Lumina]

jeg har kjent han siden vi begynte og prate på nettet i desember 2007, vi pratet ikke så mye de første mnd men sånn av og til, tenkte ikke stort om han men alikevell så var det noe med han som jeg ble tiltrukken av, det var også derfor jeg etter litt betenkningstid bestemte meg og svare på brev på nettby som han sendte meg.

og i april 2008 satt jeg og kjedet meg, og var så pratesyk så jeg fant ut at jeg ville ringe han, bare rett og slett for å prate litt

og snakk om klaff!

etter det så pratet vi hver dag omtrent og vi pratet i mange timer, på det meste pratet vi 10 timer i tlf til sammen.

vi pratet om alt og ingenting og vi hadde alltid noe og prate om, jeg begynte og like han mer og mer og gikk aldri lei!

han bodde også mange mange mil unna meg og selv om vi pratet om og møtes en gang så virket det veldig usannsynlig.

månedene gikk og vi pratet fortsatt, jeg begynte og innse at jeg hadde fått følelser for denne fyren jeg aldri hadde møtt, jeg ristet av meg tanken flere ganger.

herregud så teit, det går jo ikke an og få følelser for noen man ikke har møtt!

vell, i august 2008 så fortalte min venninnde at hun hadde fått seg jobb langt nord, og vi begynte og leke med tanken om at jeg skulle være med og flytte nordover, og etter noen uker så ble det sånn.

fant også ut at den plassen vi skulle flytte til var bare et lite stykke unna hvor min nettvenn bodde, og tenkte at nå får jeg endelig møtt han også.

guuuuuuuuuuuuuuuud som det kriblet og jeg gledet meg så fryktelig.....:D

vi avtalte og møtes her hvor jeg bor noen uker etter jeg hadde flyttet hit, og jeg ventet men han kom aldri. så ble det stille i 3 måneder!

han svarte ikke når jeg ringte, ikke på meldinger, ingenting!

jeg sendte mange brev og meldinger til han, jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd. så fikk jeg nyss på at han hadde blitt kjæreste med eksen sin.

jeg sendte et siste brev til han hvor jeg skrev at dette er det siste du hører fra meg, orker ikke drive på lenger og prøve og få kontakt.

og etter en uke eller to så fikk jeg svar fra han på facebook.

han skrev at han ville ha kontakt med meg, han hadde det tungt for tiden og visste ikke helt hva det var med han, og unnskyldte seg flere ganger. og at da jeg faktisk kom så ble han redd, ting ble så virkelig sa han.

jøss et livstegn på 3 måneder! jeg ble så glad, det var vell grunnen til at jeg ikke ga meg. jeg visste at han ville! jeg bare visste det! jeg har hele tiden følt et slags "bånd/tiltrekning" med han....jeg bare VET liksom, noen som skjønner og har vært borti det samme?

det gikk noen uker, over nyttår faktisk før jeg hørte fra han igjen.

vi avtalte og møtes på nytt og han skulle komme på besøk til meg (siden han har bil og enklere for han og dra), han fortalte han var redd at det var derfor han nølte med og komme tidligere også.

men han kom faktisk og møtet gikk greit, der sto han jeg hadde pratet med over nett i over 1 år og han jeg hadde fått følelser for. ting gikk naturlig og det var ingen pinligheter eller noe sånt. han er den flotte fyren jeg ble kjent med og jeg likte han ikke noe mindre heller.

han var hos meg i 2 dager, og kom tilbake etter en liten stund igjen og var hos meg et par dager da også.

men så feiget han ut igjen, det ble stille i ca 1,5 mnd tror jeg det var og jeg skjønte at han var blitt redd igjen.

jeg ga opp...orket ikke holde på og prøve og prøve lengre, hadde vell et lite håp hele tiden men.

han kom faktisk på besøk i mai en kveld/natt for så og ikke se han før nå. vi har hele den tiden pratet litt på msn.

han sa at han ikke var klar for noen ting nå, han måtte finne seg selv fordi han slet mye personlig, så jeg respekterte det og ga virkelig opp!

jeg har hatt et par flørter siden da som det aldri har blitt noe seriøst med, og han har vært ute av mitt hode ganske lenge nå, inntil fredagen da jeg plutselig begynte og tenke på han og tenke tilbake, og på lørdagen gikk jeg fortsatt og tenkte på han og bestemte meg for å sende en melding for å spørre hvordan det gikk med han, sånn helt vanlig melding.

og da kunne han fortelle at han var i samme område hvor jeg bor, fordi søsteren og svigerbroren hadde nettopp flyttet hit (jeg kjenner søsteren hans, jobber med hun også) og han hadde vært her siden i går! litt absurd at jeg begynner og tenke på han når han er i området (da begynner jeg tenke på det "båndet" igjen!)

vi skrev litt frem og tilbake og han spurte plustelig om jeg ville komme hos dem, de satt og tok en liten dram og hygget seg.

ja jeg kommer jeg, sa jeg helt "cool" liksom jeg har bestemt meg for ikke å krype eller noe så....jeg var hos venninna mi akkurat da og klarte ikke slutte smile :D

jeg dro dit og han ville jeg skulle ligge over og vi kunne dra hjem til meg og hente hunden min og litt sånt så jeg kunne ligge over, så vi gjorde det.

og vi hadde en hyggelig kveld vi fire

ikke hadde vi sex heller i motsetning til de andre gangene vi har møttes, men det fordi jeg har bestemt meg for at jeg ikke orker la meg bli "brukt" igjen.

han prøvde seg litt men jeg sa nei, og han respekterte det.

og i går så spurte han meg like før han skulle dra hjem til seg om når jeg skulle til byen på festivalen som er i helgen.

jeg svarte at jeg skulle dra på fredag men det bare om jeg finner meg plass og ligge og om jeg får råd nok.

han sa at jeg kunne ligge hos han hvis han flytter inn i den nye leiligheten til helgen, og hvis ikke "så ordner vi det" sa han.

"så må du gi lyd fra deg da, du må bare skrive til meg" sa han flere ganger.

jeg har vært helt nøytral hele veien, HAN har tatt initiativene...jeg tørr ikke legge for mye i det som skjer fordi han alltid trekker seg og er redd for å få mye følelser for han igjen.

men nå begynner jeg lure på om han faktisk begynner og føle seg klar, eller få interessen opp eller noe.

han hadde skrevet til meg på msn også nå i kveld, han skriver ALDRI først! men jeg hadde ikke sett det før en stund etter siden jeg satt og så film så han har ikke svart enda, men han sover nok nå tenker jeg.

og om jeg ikke sover hos han i helgen (har andre avtaler med en venninne om hvor vi skal ligge), så kommer jeg til og henge mye med han på festivalen ihvertfall.

guuuuuuuud hvor forvirret jeg blir av dette vesenet av en mann

men nå orker jeg ikke legge for mye i ting før jeg er HELT sikker på ting.

ikke aner jeg hvorfor jeg skrev dette heller men...måtte vell få ting litt ned

men tilbake til det med "bånd"/tilknytting til noen man ikke kjenner så godt, noen som har følt det samme? at man bare VET....

[Gjest Gjest]

Innlegget er langt, men jeg hadde kanskje orket å lese det hvis ny setning startet med stor bokstav. Nå blir det bare en grøt for meg.

[leirbål]

Hei. Jeg beklager at jeg ikke skriver det du ønsker å høre. Men han virker ikke særlig forelsket.

Han tar ikke kontakt på tre måneder, og når du gjør det møtes dere for sex. Så blir det en lang pause, du tar kontakt igjen, dere møtes for sex.

Hadde han vært forelsket og klar for å binde seg hadde han tatt kontakt oftere.

Spesielt når han visste at dere var i samme by.

Du kan velge å lukke øynene for det faktum at han ikke virker interessert, eller du kan la et par små tilfeldigheter være deres "spesielle bånd." Fritt valg.

Jeg ville tolket det som at du er på knærne forelsket, og tror han er det samme.

Det at du "bare VET det" er dere to, og at dere har et spesielt bånd betyr jo ikke annet enn at du har et veldig sterkt ønske og håp.

Selvfølgelig ber han deg ta kontakt om dere er i samme by. Da kan han jo få sex uten å anstrenge seg. Og hvis du bor hos ham får han jo mengder av sex under hele festivalen.

Så beklager at jeg ikke skriver det du ønsker å høre, men det ser ikke særlig lyst ut for dere.

Fortsetter du blir du nok såret.

Lykke til i alle fall.

[Just-A-Girl]

Beklager for mitt svar, men!

He's just not that into you..

Og ja det kaaan skje, for det har jo sjedd andre at etter my om og men blir det. Men du er ikke unntaket, du er regelen! Brutalt, men slik er det Du sårer deg selv bare igjen og igjen på denne måten..

[Gjest Gjest]

Eller han ble redd for at du var desperat og needy ettersom du plutselig flyttet til "nabolaget" hans. Og så ble du en virkelig person og ikke et bilde i hodet hans.

Kanskje du bør legge forelskelsen på is og bli kjent med mannen som venn. Ikke ha sex. Vis deg selvstendig og positiv. Vær cool som du sa selv. Ikke lag noen intriger eller løp etter ham. (Kanskje du treffer en annen kar på festivalen...?)

Med det som utgangspunkt kan det hende at han begynner å tenke nærmere etter.

Men slik det ser ut akkurat NÅ, så tror jeg ikke han er forelsket i deg nei.

[Lumina]

Eller han ble redd for at du var desperat og needy ettersom du plutselig flyttet til "nabolaget" hans. Og så ble du en virkelig person og ikke et bilde i hodet hans.

Kanskje du bør legge forelskelsen på is og bli kjent med mannen som venn. Ikke ha sex. Vis deg selvstendig og positiv. Vær cool som du sa selv. Ikke lag noen intriger eller løp etter ham. (Kanskje du treffer en annen kar på festivalen...?)

Med det som utgangspunkt kan det hende at han begynner å tenke nærmere etter.

Men slik det ser ut akkurat NÅ, så tror jeg ikke han er forelsket i deg nei.

det er AKKURAT det jeg skal gjøre nå.

jeg vil ikke ha sex med han før jeg er sikker på at det ikke bare er for at han skal få ha seg litt, tror ikke jeg skal ligge til han heller (med mindre jeg ikke finner noen annen plass og ligge de dagene!)

jeg sender ikke meldinger, prater ikke til han på msn/nettby, jeg svarer kort og godt når vi skriver til hverandre, jeg har rett og slett ingen forhåpninger eller forventninger til at det vil bli noe.

jeg har sagt det hele tiden siden jeg bestemte meg for at nå gadd jeg ikke mere, at om det skulle bli noe med oss, så får HAN ta iniativ og prøve litt!

så har han også fortalt søsteren sin for et par-tre mnd siden i fylla vell og nevne under et sammenbrudd han hadde, at jeg var den BESTE jenta og han var så glad i meg og ville egentlig være sammen med meg, men han turde ikke. han er så redd for å bli såret visstnok.

dette var det søsteren hannes som fortalte meg i fortrolighet så han vet ikke at jeg vet om det.

så hva denne fyren vil er ikke godt og si alltid!

[leirbål]

De fleste elsker noen i fylla. Jeg har også fått kjærlighetserklæringer fra fulle folk.

Og jeg vet at uten unntak er det bare da de elsker meg... Ellers liker de meg bare.

Så igjen, du er så forelsket at du velger å tolke alt i retningen at han er forelsket i deg. Det øres ikke sånn ut. Men liker du det, så kos deg med følelsen.

[Tigerjenten]

vanskelig å si hva han vil ! men jeg vil ikke stille meg like negativt til det som de andre har gjort her. kan jo godt være at han har hatt litt problemer med seg sjøl.. og da er det ikke alltid tid til å ta kontakt med andre.. håper han skjerper seg denne gangen da! men om han fucker det til igjen, foreslår jeg at du bare driter i hele fyren .

lykke til !

[Teriyaki]

vanskelig å si hva han vil ! men jeg vil ikke stille meg like negativt til det som de andre har gjort her. kan jo godt være at han har hatt litt problemer med seg sjøl.. og da er det ikke alltid tid til å ta kontakt med andre.. håper han skjerper seg denne gangen da! men om han fucker det til igjen, foreslår jeg at du bare driter i hele fyren .

lykke til !

Enig her. Synes folk virker helt ekstremt negative. Det hender nemlig at ting funker etter hvert. Jeg hadde alt for mye med meg selv da jeg møtte min nåværende kjæreste, men da vi møttes igjen etter kanskje to måneder med pause fra hverandre, så falt jeg pladask for han..