Jeg vil ha en kjæreste...

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente i slutten av 20 årene som har fast jobb, god styring på økonomien og eier min egen leilighet. Får ofte høre at jeg er ei veldig pen jente som er morsom å være sammen med. Har måttet avise (på en ordentlig måte)flere som har vært interessert i meg fordi det ikke har vært noen kjæreste kjemi mellom oss. Men det er selvsakt hyggelig og bygger opp under selvtilliten å få slike tilbakemeldinger.

Men problemet er at det er ikke så ofte jeg faller for noen som jeg kan se for meg et forhold med og når det skjer er det ofte gutter som kanskje er mindre "attraktive" enn meg. Jeg er ikke så opptatt av status og utseende, for meg er det viktig at jeg føler kjemi og forelskelse ovenfor den jeg involverer meg i. Har ofte opplevd å bli overøst med komplimenter og nærmest opphøyet til drømmejenta, men etter den første fasen hvor guttene jobber intenst for å få meg interessert dabber det gjerne av når jeg involverer meg mer og viser sterkere at jeg er interessert i noe mer. Virker da som de bare har prøvd og bevise at de kan få meg, og så er på en måte jakten over. Så sitter jeg der da og lurer på hva som egentlig skjedde. Er vondt å oppleve og får meg til å lure på om det bare er å gi opp. Er absolutt ikke desperat og har ikke vært singel så lenge (ett år) så tror nok ikke det skremmer dem, heller at de har en slags forestilling om at jeg kommer til å dumpe dem og da er det lurt å være først ute??

Hadde man bare kunnet styre hvem man skulle bli forelsket i hadde alt vært så mye enklere.. Jeg ønsker meg en seriøs gutt som er trygg på seg selv, ærlig og trofast... Og i begynnelsen virker det jo alltid så lovende, så hvorfor skal det være så vanskelig å få det til å klaffe?

Noen som har opplevd det samme? Og dette er foresten ingen "jeg digger meg selv tråd" om noen skulle tro det...

[Steinar40]

Har måttet avise (på en ordentlig måte)flere som har vært interessert i meg fordi det ikke har vært noen kjæreste kjemi mellom oss.

Hva forventer du deg egentlig?

[Gjest Gjest]

Hva forventer du deg egentlig?

Jeg forventer meg meg at det kribler i magen, at jeg tenner på personen og kan se for meg et forhold på sikt. Det er snakk om veldig hyggelige gutter som jeg har beholdt som venner nettopp fordi vi er gode venner, men ikke noe mer. Men gud skal vite at jeg av og til har tenkt tanken om "fornufts-forhold", men det må jo være noe mer enn bare et vennskap i et forhold, det kan vi vel være enige i?

[LykkeLotta]

Virker da som de bare har prøvd og bevise at de kan få meg, og så er på en måte jakten over.

Jo enklere jakten blir jo mindre spennende blir det.....fortalte en mann til meg. Når alt ble lagt til rette litt for fort forsvant nysjgerrigheten.

Sånn er kanskje mannens instinkt?

Dette vet sikkert du Steinar!

[Gjest Gjest]

Jo enklere jakten blir jo mindre spennende blir det.....fortalte en mann til meg. Når alt ble lagt til rette litt for fort forsvant nysjgerrigheten.

Sånn er kanskje mannens instinkt?

Dette vet sikkert du Steinar!

Flott da! Der har jeg nok gått på en smell ved siste anledning Men når jeg først blir interessert i en person synes jeg det er vanskelig å holde tilbake og late som jeg ikke er interessert og gjøre meg utilgjengelig. Men, må vel bare lære at det er sånn gutta vil ha det, kjøpe meg en selvhjelpsbok om dating og begynne å spille spillet som skal spilles... Skal ikke være så lett dette nei...

[Steinar40]

Jeg forventer meg meg at det kribler i magen, at jeg tenner på personen og kan se for meg et forhold på sikt. Det er snakk om veldig hyggelige gutter som jeg har beholdt som venner nettopp fordi vi er gode venner, men ikke noe mer. Men gud skal vite at jeg av og til har tenkt tanken om "fornufts-forhold", men det må jo være noe mer enn bare et vennskap i et forhold, det kan vi vel være enige i?

Jo, noe mer må det selvfølgelig være, men undervurder ikke vennskap. Det er ekstremt viktig i et forhold også - sammen med en masse andre egenskaper som skal finnes der. Følelser kan forøvrig også vokse over tid.

[LykkeLotta]

Flott da! Der har jeg nok gått på en smell ved siste anledning Men når jeg først blir interessert i en person synes jeg det er vanskelig å holde tilbake og late som jeg ikke er interessert og gjøre meg utilgjengelig. Men, må vel bare lære at det er sånn gutta vil ha det, kjøpe meg en selvhjelpsbok om dating og begynne å spille spillet som skal spilles... Skal ikke være så lett dette nei...

Selvhjelpsbøker og spillet som skal spilles.... Hva med bare å sette seg ned, kjenne litt på singletilværelsen og bli fortrolig med den før man jakter videre?Kjenner meg igjen i det med å IKKE klare å holde tilbake interessen når man først har fallt nesegrus men jeg TROR det er noe i det der med at vi gjør oss selv så tilgjengelig at det fort blir kjedelig! Vi kan fort drepe nysgjerrigheten hos motparten.

Nei, jakten på den STORE kjærligheten er ikke enkelt men det er nettopp det som gjør den så fascinerende. Underveis har vi noen svalestup ned i det dypeste dype men vi overlever hver gang!

[Gjest Gjest]

Selvhjelpsbøker og spillet som skal spilles.... Hva med bare å sette seg ned, kjenne litt på singletilværelsen og bli fortrolig med den før man jakter videre?Kjenner meg igjen i det med å IKKE klare å holde tilbake interessen når man først har fallt nesegrus men jeg TROR det er noe i det der med at vi gjør oss selv så tilgjengelig at det fort blir kjedelig! Vi kan fort drepe nysgjerrigheten hos motparten.

Nei, jakten på den STORE kjærligheten er ikke enkelt men det er nettopp det som gjør den så fascinerende. Underveis har vi noen svalestup ned i det dypeste dype men vi overlever hver gang!

Hehe..tullet litt angående det med selvhjelpsbøker og spill, og er enig i at jeg bare må ta det rolig. Og så får jeg rett og slett tvinge meg selv til å være litt mer tilbakeholden og ikke vise for stor interesse da..

[Steinar40]

Jo enklere jakten blir jo mindre spennende blir det.....fortalte en mann til meg. Når alt ble lagt til rette litt for fort forsvant nysjgerrigheten.

Sånn er kanskje mannens instinkt?

Dette vet sikkert du Steinar!

Både kvinner og menn spiller spill. Kanskje på litt ulike måter - hva vet jeg hehe

Men det er selvfølgelig sant at det kan bli litt kjedelig hvis jakten er over for fort.

For en kvinne er nok hovedpoenget "å kroke fisken" (mannen) skikkelig. Altså få ham dypt følelsemessing involvert. Da er jo saken biff for henne hehe

Det gjelder nok å bruke tid på dette tror jeg. Gi ham litt og litt, men ikke for mye/alt på en gang.

Derimot kan det jo hende at en mann bare er helt klar for et forhold, og da kan det jo gå veldig fort hehe Gjerne en som er over 30 år sikkert det da.

Btw, sørg får å få omtrent like mye tilbake fram ham også - så ikke bare du gir ham

Endret 17. august 2009 av Steinar40

[Ellevill]

Jeg forventer meg meg at det kribler i magen, at jeg tenner på personen og kan se for meg et forhold på sikt. Det er snakk om veldig hyggelige gutter som jeg har beholdt som venner nettopp fordi vi er gode venner, men ikke noe mer. Men gud skal vite at jeg av og til har tenkt tanken om "fornufts-forhold", men det må jo være noe mer enn bare et vennskap i et forhold, det kan vi vel være enige i?

Kanskje de heller ikke føler slik for deg etter at dere har blitt kjent og det er derfor ikke det blir noe kjæresteforhold ut av det.

Du sier du er i tyveårene og ikke desperat, men jeg synes du høres veldig desperat ut.

Og spille spill..... Hvorfor gidder dere det tullet? Være mystisk og hard to get osv.... Når skal spillet slutte, da? Når skal man kunne være impulsiv og naturlig i et forhold?

[LykkeLotta]

Hehe..tullet litt angående det med selvhjelpsbøker og spill, og er enig i at jeg bare må ta det rolig. Og så får jeg rett og slett tvinge meg selv til å være litt mer tilbakeholden og ikke vise for stor interesse da..

Man kan jo ikke vite - det finnes en bok for det meste!

Men spill - det er det fra begge sider. Noen liker Ludo, andre Monopol.

[Steinar40]

Når skal spillet slutte, da? Når skal man kunne være impulsiv og naturlig i et forhold?

Når jakten og spillet er over - når dere lever i et forhold.

[Ellevill]

Når jakten og spillet er over - når dere lever i et forhold.

Okay, jeg gidder i alle fall ikke å forestille meg og håper ikke mennen jeg møter bevisst spiller spill heller.

[Gjest Gjest]

Kanskje de heller ikke føler slik for deg etter at dere har blitt kjent og det er derfor ikke det blir noe kjæresteforhold ut av det.

Du sier du er i tyveårene og ikke desperat, men jeg synes du høres veldig desperat ut.

Og spille spill..... Hvorfor gidder dere det tullet? Være mystisk og hard to get osv.... Når skal spillet slutte, da? Når skal man kunne være impulsiv og naturlig i et forhold?

Kanskje jeg er desperat? Nei jeg tror nok ikke det for da hadde jeg vel grepet enhver sjanse til mulig forhold ukritisk. Men det er klart når jeg finner noen jeg liker vil jeg jo gjerne at det skal bli noe mer. Men er absolutt ikke klar for noe giftemål og barn på lang tid.

Og jeg skulle gjerne ha unngått dette spillet, men det har jo vist seg å ikke fungere så bra

[Steinar40]

Okay, jeg gidder i alle fall ikke å forestille meg og håper ikke mennen jeg møter bevisst spiller spill heller.

Det hjelper nok ikke mye å bare håpe er jeg redd, det er mye bedre å forholde seg til den virkeligheten du faktisk opplever der og da.

[Ellevill]

Det hjelper nok ikke mye å bare håpe er jeg redd, det er mye bedre å forholde seg til den virkeligheten du faktisk opplever der og da.

Er du 40 år, Steinar?

I så fall er jeg bare noen få år yngre enn deg.

Jeg har vært ute en vinternatt og har ikke akkurat levd en singeltilværelse i lang tid av gangen.

Og min mening er altså den jeg har skrevet i innlegget over.

Når man møter noen er det nok vanlig både å være litt usikker, føle seg frem, vise seg fra sin gode side osv. Det er en ting.

Men hvis en mann vil ha meg, men mister interessen fordi jeg f.eks. viser at jeg har de samme følelsene for ham.... Vel, da kan det være det samme. Blir avgjørelser om man skal gå videre til et forhold eller ei bygget på slike standarder, kan dere spille spillet deres for dere selv, så tar jeg et slag kort med ungene mine i steden.

[Steinar40]

Men er absolutt ikke klar for noe giftemål og barn på lang tid.

Dette er sikkert hovedgrunnen til at det blir det spillet det blir i ditt tilfelle.

[Gjest Gjest]

Dette er sikkert hovedgrunnen til at det blir det spillet det blir i ditt tilfelle.

Dette skjønnte jeg ikke helt? Er ikke akkurat sånn at de jeg har "involvert" meg med har vært interessert i det heller, de virker jo ikke å være klar for et forhold en gang. Mener selvfølgelig ikke at jeg ikke er interessert i barn om noen år, men hadde jeg vært klar for det nå hadde de i alefall fått panikk

[Steinar40]

Er du 40 år, Steinar?

I så fall er jeg bare noen få år yngre enn deg.

Jeg har vært ute en vinternatt og har ikke akkurat levd en singeltilværelse i lang tid av gangen.

Og min mening er altså den jeg har skrevet i innlegget over.

Når man møter noen er det nok vanlig både å være litt usikker, føle seg frem, vise seg fra sin gode side osv. Det er en ting.

Men hvis en mann vil ha meg, men mister interessen fordi jeg f.eks. viser at jeg har de samme følelsene for ham.... Vel, da kan det være det samme. Blir avgjørelser om man skal gå videre til et forhold eller ei bygget på slike standarder, kan dere spille spillet deres for dere selv, så tar jeg et slag kort med ungene mine i steden.

Jeg er nok 40+ er jeg redd hehe

Men jeg forstår hva du mener og er forsåvidt helt enig med deg. Men man må jo samtidig være klar over at enkelte spiller spill, og da forholde seg deretter.

Dette du skrev syns jeg passer veldig bra: "være litt usikker, føle seg frem, vise seg fra sin gode side osv."

Men litt spenning må det jo også være med i bildet

[kristian82]

Jeg er en jente i slutten av 20 årene som har fast jobb, god styring på økonomien og eier min egen leilighet. Får ofte høre at jeg er ei veldig pen jente som er morsom å være sammen med. Har måttet avise (på en ordentlig måte)flere som har vært interessert i meg fordi det ikke har vært noen kjæreste kjemi mellom oss. Men det er selvsakt hyggelig og bygger opp under selvtilliten å få slike tilbakemeldinger.

Men problemet er at det er ikke så ofte jeg faller for noen som jeg kan se for meg et forhold med og når det skjer er det ofte gutter som kanskje er mindre "attraktive" enn meg. Jeg er ikke så opptatt av status og utseende, for meg er det viktig at jeg føler kjemi og forelskelse ovenfor den jeg involverer meg i. Har ofte opplevd å bli overøst med komplimenter og nærmest opphøyet til drømmejenta, men etter den første fasen hvor guttene jobber intenst for å få meg interessert dabber det gjerne av når jeg involverer meg mer og viser sterkere at jeg er interessert i noe mer. Virker da som de bare har prøvd og bevise at de kan få meg, og så er på en måte jakten over. Så sitter jeg der da og lurer på hva som egentlig skjedde. Er vondt å oppleve og får meg til å lure på om det bare er å gi opp. Er absolutt ikke desperat og har ikke vært singel så lenge (ett år) så tror nok ikke det skremmer dem, heller at de har en slags forestilling om at jeg kommer til å dumpe dem og da er det lurt å være først ute??

Hadde man bare kunnet styre hvem man skulle bli forelsket i hadde alt vært så mye enklere.. Jeg ønsker meg en seriøs gutt som er trygg på seg selv, ærlig og trofast... Og i begynnelsen virker det jo alltid så lovende, så hvorfor skal det være så vanskelig å få det til å klaffe?

Noen som har opplevd det samme? Og dette er foresten ingen "jeg digger meg selv tråd" om noen skulle tro det...

Mitt inntrykk er bare at det er noen som har uflax på det området. Høres jo absolutt ikke ut som det er noe "feil" med deg på noen måte, men du har vel bare foreløpig ikke hatt flax. 1 år er jo heller ikke lenge i det hele tatt da, så kanskje litt overdramatisering. Tror ikke det er så mye en kan gjøre egentlig. Greit nok om man har en væremåte som tilsier at man må endre seg litt for å få en kjæreste, men det høres jo ikke ut som du har det. Får vel bare holde øynene åpne, delta på sosiale ting osv. og håpe du treffer en Mr. Right.