Teatergleden borte for datter

[Gjest nitsirk]

Min datter på 11 har gått i drama/teaterlære i to år, og har hatt stor glede av det. Gruppa samles en kveld i uka og har 2 timers økt, og foresatte får se skuespillet fremført hver vår, evt også til jul.

Ved årskiftet begynte hennes venninne også i gruppa, og det var min datter som foreslo det, fordi hun selv synes det er så artig. Og det var da at gleden ble borte.

Min datters venninne tar stor plass verbalt, og elsker å agere og "tar den helt ut", kan man si. Godt for henne at hun er så sikker, men hun har på en måte overtatt min datters dramavenninner, overser henne og er snar til å be om rollen der de spiller parvis, men da med en annen på gruppa.

Må legge til at min datter ikke er noen vag skuespiller, hun har faktisk godt tak på rollene sine, men siste halvåret har gleden vært borte, og hun er usikker på om hun vil fortsette. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Min datter vil jo aldri tillate at jeg tok dette opp med dramalæreren. Min datter er nok sår både over at hun blir ignorert av venninnen og at denne fikk så mye oppmerksomhet i forhold til resten av skuespillerene.

Endret 21. oktober 2009 av nitsirk

[Imax]

Dette er jo litt vanskelig, for det kan jo være ørten objektive (og sikkert ørten subjektive også) grunner til at venninnen har blitt populær i dramagruppa. Kanskje hun er en mer "hovedrolletype" enn datteren din; hadde datteren din hovedroller tidligere? Og at det var datteren din som dro henne med, vel det er jo litt tilfeldigheter. Venninner kommer og går, og nye konstellasjoner oppstår og forsvinner. Det er sånn jenter er.

Når det kommer til om datteren din vil fortsette eller ikke, så må hun jo selv bestemme det. Nå er jo venninnen blitt "superstjerne", og det er den virkeligheten hun må forholde seg til, enten hun vil eller ikke.

Det er mange gode grunner til å fortsette: Hun kan spille drama og ha gode roller (selv om de kanskje ikke er hovedrollene), hun kan få nære venninner utenom denne venninnen det er snakk om, og det at hun ikke trives kan jo snu.

Det er jo også gode grunner til å la være: Hvorfor bruke tid på noe man ikke trives med? Kanskje det ikke lenger er så spennnende?

Men var jeg deg ville jeg ha hjulpet datteren din til å tenke gjennom hva som gjør at hun evnt. ikke vil fortsette. Klarer hun å legge sårheten fra venninnens "svik" (i anførselstegn fordi det er jo ikke et svik nødvendigvis, men kanskje hennes opplevelse av det?) bak seg og fortsette på de nye premissene som er der? Hvis hun slutter, skal hun da begynne på noe annet? det er også et relevant spørsmål. Og ikke minst om det er andre ting med dramagruppa som gjør at hun kan/vil fortsette, som ikke er knyttet opp til venninnen (andre venner, skuespill er morsomt osv).

Husker selv at jeg begynte på ulike fritidsaktiviteter pga ulike venninner, men det jeg holdt på med lengst var de tingene som ikke var knyttet opp mot en spesiell person; nettopp fordi at jenters venninneforhold varierer med årstiden.

[Gjest Supermimz]

Huff da..

Jeg forstår at dette er en vanskelig og trist sak for dere begge.

Det hørest ut som veninna til din datter blomstrer med sin nye hobby. Det virker nesten som din datter har åpnet opp for en enorm hobbyglede for hennes veninne, og dette er jo virkelig flott. De to jentene burde snakke ut om dette, og om de er gode venner, så vil jenta prøve å inkludere din datter.

Jeg tror at jenta di må prøve å glede seg mere over suksessen til hennes veninne, (sier ikke at hun ikke gjør det, men tolker det slik utifra det med avisoppslaget med mere, selv om jeg forstår at så klart så er det vondt når veninnen tar rampelyset) og aktivt gå inn for å inkludere seg selv.

Det er godt å ha litt guts, og tørre å si ifra om det er noe som plager en.

Ønsker din datter masse lykke til

Endret 17. august 2009 av Supermimz