Er det bare meg?

[Gjest Gjest]

Jeg har "alltid" gjort det. Sliter med selvtilliten og redselen for å ikke være bra nok. Er mye lei meg, redd for å miste min samboer og har ofte dårlige dager. Tenker altfor mye.. Spør altfor mye.. Redd og engstelig. Tar sorger på forhånd. Overanalyserer.. Etc..

Tenker ikke så mye når jeg er singel for da har jeg jo bare meg selv å tenke på, men da er det selvsagt mye savn etter å ha en å være glad i.

Noen som kjenner seg igjen? Virker som alle er så glade og at alt går så greit. Føler meg helt alene, svært unormal;

....Og det er jeg kanskje også....?

[Gjest EmilyLane]

Du er ikke alene

Føler meg mye sterkere som singel enn i forhold, men det har noe med at jeg ikke liker å ha noen oppi meg 24/7. Så for meg gjelder det bare samboerskap. Er nå i et avstandsforhold og er lykkeligere enn når vi bodde sammen (av mange grunner, ikke bare dette).

Hvor gammel er du?

[Gjest Gjest]

Du er ikke alene

Føler meg mye sterkere som singel enn i forhold, men det har noe med at jeg ikke liker å ha noen oppi meg 24/7. Så for meg gjelder det bare samboerskap. Er nå i et avstandsforhold og er lykkeligere enn når vi bodde sammen (av mange grunner, ikke bare dette).

Hvor gammel er du?

25 år.

Mulig dette er en problemstilling som ofte rammer de under 20, men gjelder nå meg også..

[Gjest EmilyLane]

Jeg er 23, så det var ikke noe "det kommer med alderen"hint

Jeg vet ikke helt hva det er jeg for å være ærlig. Men jeg har det iallefall på samme måte som deg

[Gjest Gjest]

Jeg er 23, så det var ikke noe "det kommer med alderen"hint

Jeg vet ikke helt hva det er jeg for å være ærlig. Men jeg har det iallefall på samme måte som deg

Litt godt å ikke være alene Synes det er vanskelig, for føler meg alltid "skyldig" i problemene som oppstår i forholdet. Kan noen klare å leve evig sammen med oss?

Har du opplevd ting i din fortid som har ødelagt selvtilliten din? Det har jeg, så det er vel der det bunner i.. :/

[Gjest EmilyLane]

Ja, det har jeg. MYE for å si det mildt.

Jeg blir engstelig av å bo sammen med noen, er vant til å få kjeft om alt ikke er perfekt. Tar nok litt tid før jeg innser at det er greit å ikke være perfekt.

[Gjest Gjest]

Ja, det har jeg. MYE for å si det mildt.

Jeg blir engstelig av å bo sammen med noen, er vant til å få kjeft om alt ikke er perfekt. Tar nok litt tid før jeg innser at det er greit å ikke være perfekt.

Huff Jeg har også fått mye kjeft, men har kanskje lagt opp til det selv.. Vet ikke helt.. Spør et spørsmål og forventer meg et svar som: "Ja jenta mi, du er fin." istedenfor: "Du er ikke fin!" Det var jeg som startet spørsmålet, men å få et slikt svar er sinnsykt sårende.. Er jo ikke et sånt svar man forventer seg av ens kjære!

[Gjest Gjest_s_*]

Kjenner meg litt igjen, men føler det kanskje ikke like sterkt som deg.

Men jeg har litt problemer med å ha en fyr altfor nær meg, både psykisk og fysisk. Det er mye lettere å være singel og ha løse forhold enn å slippe en fyr helt innpå meg og vise han alle mine sider. Det har litt med at jeg er perfeksjonist, anstrenger meg for å se bra ut og for å være superkul. Kanskje litt angst for å miste han hvis jeg viser den "virkelige" meg.

Jeg overanalyserer ikke og er ikke redd for at han skal være utro eller noe (er det det du er?), men det tar laaang tid før jeg slapper av sammen med en mann og samboerskap ser jeg absolutt ikke for meg i nærmeste fremtid.

I tillegg så er det jo alltid litt berg- og dalbane å være forelsket, sterke følelser løper løpsk og det kan føles litt mer behagelig å være singel og sånn sett bekymringsløs. Men du må nesten ta de litt stressende følelsene sammen med de utrolig gode, bare ikke la dem ta overhånd. Ikke glem at du har en samboer som har valgt å bo med deg fordi han elsker deg =)

[Gjest Gjest_jente20_*]

Jeg har det faktisk som deg TS.

Jeg starter 95% av alle kranglene i forholdet fordi jeg er redd og overanalyserer ting. Jeg er skikkelig redd for å bli såra av han så jeg er en del Eiersyk ( desverre).

Jeg blir sint om han ser på andre jenter, runker i skjul, vill feste mye uten meg osv...

Kan desverre ikke slå av en bryter her. Skulle ønske jeg var som før, hadde selvtilitten på topp.

I begynnelsen sa kjæresten min at han ikke syntes andre jenter enn meg var fin, og at han ikke så på porno. Da var selvtilitten min sky høy.

Etter noen år, med løgn fra hans side fant jeg ut at det bare var løgn. Da falt selvtilittin min i bunn.

Jeg føler at jeg ikke kan stole på han, for han var jo den prinsen som ikke likte porno og andre jenter, men neida....... det var løgn det!

Så nå har jeg desverre blitt en eiersyk, sjalu og kontrollerende kjæreste.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Kjære trådstarter.

Jeg er 22 år og er akkuratt slik du beskriver. Jeg hadde et utrolig sterkt og godt forhold med en som var oppover ørene forelsket i meg og digga meg. Jo mer knytta jeg ble til han, jo værre ble jeg. Nå i vinter holdt jeg på å miste han. Han sa rett ut at han vurderte å gjøre det slutt.

Jeg hadde en perfekt kjæreste som aldri skjulte noe for meg og som da heller ikke trengte å gjøre det. Det var bare meg i hans tanker.

Du må ikke fortelle han all dritten du går å tenker på. Det bare forpester forholdet. Til slutt vil det ikke fungere lenger.

[Gjest Gjest]

Jeg er 29 og har det litt på samme måte. Når jeg er singel gir jeg mer faen.

[Gjest TS]

Så vi er altså flere, godt å ikke være alene

Har noen av deres tidligere forhold blitt ødelagt av nettopp dette?

Hva kan hjelpe oss, snakke med noen proffe kanskje?

[Gjest Gjest_raringen_*]

akk, jeg har det også slik... Det går opp og ned, berg og dalbane.. Jeg fikk også et ærlig svar en gang, at det nemlig finnes i penere jenter enn meg.. Ble så lei meg at jeg stengte meg inne på do hehe.. innerst inne vet jeg jo at det er sant, brutal sannhet det der med at til syvende og sist allitd vil finnes andre som er penere..Uffameg føler meg så teit som tenker så mye på det...

Det rare er at når jeg først føler at jeg er fin, så føler jeg meg på en måte dum samtidig...øhh, som om jeg føler meg sånn "dum&pen" ... rart med det der... hehe...

For tiden er det nesa som er problemet (jeg føler den er sååå stor), om en mnd så er det vel rumpa kan jeg tenke meg, eller tennene, eller munnen etc... sånn går nu dagan Det tærer uansett, det tærer noe helt forj*vlig og jeg vet at det egentlig ikke er noe å bruke energi på... kan nok trøste oss med at det ALTID vil finnes NOEN som synes akkurat jeg eller DU er vakker ... det har seg nemlig slik at vi alle har hver sin smak..heldigvis..

Finnes det egentlig en jente som absolutt ALLE i hele verden synes er pen?? nærmere perfekt?? hrmft...

Jeg er 23 år (siden noen synes alder er svært relevant i denne diskusjonen )

Kjæresten tenner i allefall på meg..til ettertanke..

[Gjest Gjest_Raringen_*]

akk, jeg har det også slik... Det går opp og ned, berg og dalbane.. Jeg fikk også et ærlig svar en gang, at det nemlig finnes i penere jenter enn meg.. Ble så lei meg at jeg stengte meg inne på do hehe.. innerst inne vet jeg jo at det er sant, brutal sannhet det der med at til syvende og sist allitd vil finnes andre som er penere..Uffameg føler meg så teit som tenker så mye på det...

Det rare er at når jeg først føler at jeg er fin, så føler jeg meg på en måte dum samtidig...øhh, som om jeg føler meg sånn "dum&pen" ... rart med det der... hehe...

For tiden er det nesa som er problemet (jeg føler den er sååå stor), om en mnd så er det vel rumpa kan jeg tenke meg, eller tennene, eller munnen etc... sånn går nu dagan Det tærer uansett, det tærer noe helt forj*vlig og jeg vet at det egentlig ikke er noe å bruke energi på... kan nok trøste oss med at det ALTID vil finnes NOEN som synes akkurat jeg eller DU er vakker ... det har seg nemlig slik at vi alle har hver sin smak..heldigvis..

Finnes det egentlig en jente som absolutt ALLE i hele verden synes er pen?? nærmere perfekt?? hrmft...

Jeg er 23 år (siden noen synes alder er svært relevant i denne diskusjonen )

Kjæresten tenner i allefall på meg..til ettertanke..

Jeg vet at ALLTID alltid skirves med to "eller"... forresten..bare skrev feil (tihi)

Mvh raringen som tenker altfor mye på altfor masse...