Forskjellsbehandler far barna?

[Gjest Gjest]

Jeg har 2 stebarn, de er hos oss annenhver uke. Vi har også 2 fellesbarn.

Min mann har godt barnetekke, og er en god far. Han har alltid vært flink til å følge opp de to eldste,stiller på treninger og kamper selv om barna nå er gamle nok til å ordne seg selv. Også i mamma-uka deres stiller han opp, fordi han syns det er gøy.

De to yngste er bare i startgropa når det gjelder aktiviteter, og jeg synes ikke faren er noe engasjert. Han tar det som en selvfølge at jeg tar ansvar for dette, det er liksom ikke hans bord.

Det samme med andre ting, han finner gjerne på ting med de eldste, men det er ikke like relevant å planlegge f.eks søndagstur hvis det bare er meg og de to små som skal være med, da virker han nærmest lettet hvis jeg foreslår at jeg tar barna så kan han være hjemme og slappe av.

Jeg kan på en måte forstå at han gjerne vil ta seg spesielt av de to eldste, siden de har 2 hjem, og jeg er redd jeg legger for mye følelser i dette, har ikke turt å ta det opp av frykt for å ødelegge det som tross alt er bra, nemlig at alle barna trives og er sunne og fornøyde og at vi har en fin familietone hjemme.

Samtidig plager det meg, denne følelsen av at de to minste barna er mitt private prosjekt, noe han unnet meg fordi han ville leve med meg, og ikke fordi han egentlig ønsket barn med meg....

Ville bare lufte det litt, bør jeg snakke med han om dette, eller bare lufte saken til venninner og holde kjeft om det hjemme?

[Amalie_85]

Jeg syns du burde snakke om det til han. Det vil nok alltid være en forskjell, det er sånn det blir når noen bor her og andre der. Men at du skal føle at deres barn er bare din oppgave kan fort bli noe som sliter på forholdet, og da blir ikke idyllen så fin lengre.

Akkurat hva som må bli gjort vet jeg ikke, men dere burde komme til enighet om noe hvertfall.

Var han like aktiv når de største var små som nå med dem? For noen menn syns jo barn og deres aktiviteter ikke er spennende før de er litt eldre. Menn er merkelig sånn

Jeg kan jo ta eksempel herfra da. Her er elste 7år eldre enn vår felles på 14 mnd. Så de gjør enkle ting sammen, f.eks jeg drar ut en kveld, så da er det bare gutta hjemme som koser seg, minste legger seg og de ser Indiana Jones (for det er jo såååå spennende fordi det har han i legospill). Veldig enkel greie, men da får han pappa helt for seg selv.

Kanskje det går ant for dere? Vet ikke hvor små de minste er og når de legger seg i forhold til de store. Men hva med å gjøre noe sammen på dagen, så kan far og de største dra å bowle på kvelden etter at de minste er lagt? Det er vel kanskje deilig for deg å få tid for deg selv og? Jeg syns hvertfall det er deilig

[Far til 2]

Mange menn forsøker ubevisst å kompensere for det lille samværet barna får etter samlivsbrudd. Og ofte er det ikke en bevisst handling. Det bare blir sånn fordi disse fedrene så gjerne vil vise at barna betyr like mye som de andra barna, og så går kansje far ubevisst litt for langt.

Dette er sansynligvis ikke noe han ser selv ettersom det er ubevisst, og far vil sikkert ikke være enig med deg i dine iaktagelser. Men la han få litt tid til å la dine observasjoner synke inn. Gradvis vil kansje fars engasjement endre seg noe.

[leirbål]

Mange menn forsøker ubevisst å kompensere for det lille samværet barna får etter samlivsbrudd. Og ofte er det ikke en bevisst handling. Det bare blir sånn fordi disse fedrene så gjerne vil vise at barna betyr like mye som de andra barna, og så går kansje far ubevisst litt for langt.

Dette er sansynligvis ikke noe han ser selv ettersom det er ubevisst, og far vil sikkert ikke være enig med deg i dine iaktagelser. Men la han få litt tid til å la dine observasjoner synke inn. Gradvis vil kansje fars engasjement endre seg noe.

Jeg er enig i dette. Det stemmer også at menn stort sett ikke synes det er så spennende å være sammen med små barn.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Jeg er gift med en mann med et barn fra tidligere forhold, samt at vi har to felles, og jeg følte også at han gav mer av seg selv når det var pappahelg, enn når det bare var oss fire. Han ble nesten "stressa" før pappahelg, måtte handle inn både det ene og det andre av mat og drikke, og hadde planene klar for hva som skulle finnes på i løpet av helga, akkurat som om vi ventet "storbesøk". Han var sammen med ungen hele helga, mens på andre helger var det andre ting som var viktigere, slik som å ordne rundt huset, være med på dugnader, dra på jakt osv. Jeg ble lei meg, for jeg ville også ha det engasjemanget med våre barn, så jeg snakket med ham om det, og han var rett og slett ikke klar over at det var slik! Han sa at han slappet mye mer av sammen med våre barn, for de er vi to om, mens han følte at han førstefødte var kun hans ansvar når han var med oss, og at han ikke ville "dytte" det ansvaret over på meg. Tror nok at helgepappaer kanskje har litt dårlig samvittighet for det barnet som ikke bor der fast, men dersom det går utover familien, må noe gjøres..

Det er heldigvis blitt bedre nå, men jeg tror du bør snakke med samboeren din og fortelle hvordan du føler det, for menn er ikke tankelesere.. :gjeiper: Han bør jo stille opp like mye for dere felles barn òg!