Da er det på'n igjen

[Gjest Anonym_gutt22]

Hei.

Flyttet inn i leilighet med kjæresten min for litt over en uke siden. Vi studerer begge to i Oslo. Er akkurat ferdig med en lang sommerferie med mye jobbing og lite tid til hverandre. Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle, egentlig. Pga. mye jobbing har det vært lite festing og moro, og ting har generelt vært rolig. Kjæresten har vist seg fra en ny side, dvs. som en veldig umoden person ovenfor både mine egne og sine foreldre.

[Gjest TS]

*fortsetter her, trykte før jeg var ferdig på innlegget*

I dag er første skoledag, og i dag er det fest. Kjæresten min har pyntet seg og stashet seg opp som bare det og har planlagt festing de neste to ukene. Jeg er lei meg og forvirret. Lei av en full (og bakfull) kjæreste med store utringninger som går fra å oppføre seg som et skjørt lite barn som hater å være alene og trenger hjelp til det meste, til tidenes partyprinsesse. Føler at hun bare vil feste og pynte seg med/for andre. Standard svar når jeg kommer med forslag er er et skuldertrekk, mens andre får førsteprioritet så fort de foreslår noe.

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Forklar henne nøyaktig det du sier her. Forstår hun ikke, vil hun ikke forstå. Betyr du noe for henne, vil hun respektere det og kutte ned på festingen og prioritere deg mere.

[Miss moneypenny]

Kanskje prøve å snakke ordentlig med henne når hun er edru. Prøve å forklare henne at det er greit at hun morer seg, og fint at hun blir kjent med nye mennesker, men spørre om det virkelig er nødvendig å feste såå mye. Svarer hun ja på det, får du bare gjøre det samme...

Skolestart er jo en litt spesiell tid, særlig hvis man er "ny", da vil man jo gjerne bli kjent med flest mulig. Nå vet jeg ikke hvor lenge dere har bodd i Oslo da, men dersom dere ikke kjenner så mange her skjønner jeg at hun vil treffe folk. Men jeg skjønner ikke at man må være så veldig utringet for å bli kjent med folk! Det høres litt umodent ut,og høres ut som et skrik etter oppmerksomhet.

[Gjest Gjest]

Studiestart i Oslo er ikke nødvendigvis festing. Har aldri deltatt på alle disse festene og har gått på UiO i snart 5 år.

Min erfaring er at de som deltar på det er single, og gjerne fester hele semesteret igjennom. Vedlig få som roer seg ned etter studiestart for å si det sånn.

[Gjest TS]

Jepp. Har prøvd å snakke med henne, men det går ikke gjennom. Blir bare tatt opp som et direkte angrep, noe det ikke er.

Så henne ikke i det hele tatt i går, og møtte henne her "hjemme" i 15 min. midt på dagen i dag før hun dro av gårde igjen. Det gir virkelig følelsen av å flytte inn med noen når man ikke ser den andre i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Hm, hun er ikke glad i deg men trenger deg som "sikkerhet", som en forelder omtrent. Og så lever hun livets glade dager, før eller siden finner hun en ny som kan "passe på henne" og så sitter du der.

Jeg hadde gått.

[Gjest Gjest]

Hva skal jeg gjøre?

1. Ingenting.

2. Det samme.

Synes det blir litt for enkelt å gjøre det slutt jeg da. Er du glad i dama så får du tåle litt. Kan jo ikke bli for kontrollerende heller.

[Guitaress]

Jeg tenker at det sikkert kan være veldig mye for henne nå, hvis det er nytt sted og nye folk man skal bli kjent med og fort gjort at man føler at man MÅ være med for ikke å bli ekskludert i begynnelsen. Men det er jo ikke riktig oppførsel i forhold til deg uansett.. Det må jo gå ann å ta litt av hvert. Men om hun skjønner det selv, det er spørsmålet.. Sannsynligvis stoler hun på¨at hun har deg uansett, men nytt studiemiljø vet hun at hun ikke har, da er det fort gjort å nedprioritere det som er trygt og i orden. Sett deg ned og spør hvorfor hun heller vil feste enn å være sammen med deg, og om hun ikke ser at det er en gal balanse der? Dere må jo kunne samarbeide.. Si også at du synes hun har forandret seg mye? Husk også at dette kan være bare en par uker helt i begynnelsen av semestert. Det er mye å være med på med fadderordninger og lignende. Et par uker med litt full fres og festing behøver ikke bety at dere skal avslutte forholdet... Noen up's and down's må det være lov til også. Jeg ville prøvd å sett det ann, sagt det jeg sa over og gitt det en måneds tid minst. Det burde være helt greit å si at hvis dette skal fortsette sånn lenge, så kan vi ikke være sammen, også... Så vet hun hvor seriøst du mener det..

[Gjest Gjest]

Skjønner at det kan være frustrerende, men det finnes ikke noe fasitsvar. Jeg råder deg til å tenke ordentlig gjennom hva du føler er problemstillingen - kan du stole på henne, hva er motivasjonen hennes (kan virke som hun er usikker - "forer" hun den usikkerheten eller jobber hun med å bli tryggere?) og hva er dine egne svakere sider? På hvilke måter fungerer forholdet godt? Husk at sannsynligheten er liten for at du skal klare å forandre en person som ikke er motivert for det selv, så det blir igrunn opp til deg om du synes dette er til å satse på eller ikke.

[Gjest TS]

Mange gode, reflekterte svar her. Faktum er derimot at dette ikke er vårt første år her i byen, men vårt andre. Hun har frivillig meldt seg opp som fadder, og venner har hun mange av fra før.

[Solskinnsbolla]

Mange gode, reflekterte svar her. Faktum er derimot at dette ikke er vårt første år her i byen, men vårt andre. Hun har frivillig meldt seg opp som fadder, og venner har hun mange av fra før.

Hun er en sosial og utadvendt type da! Du får fiffe deg opp litt og slenge deg på! -Ikke trenge deg på, men ta en øl med noen kompiser, gå på kino, bowling e.l og så møte henne senere på kvelden med en rose i hånda og en myk munn klar til litt klinings ;-) Haha! Dere er jo hver deres individer med sikkert ikke helt lik smak i hvordan hverdagen skal være.

[Gjest TS]

Joda, har prøvd det også. Men har fått klar beskjed om at hennes venner er hennes, og ikke mine. Så det er bare å holde seg unna. Forøvrig er jeg lei av at alt er på hennes premisser. Jeg kan godt møte henne på byen en gang i blant, men det kan ikke alltid være slik at det er greit akkurat når det passer henne. Da ender jeg jo til slutt bare opp som en tøffel som sitter og venter på tillatelse til å møte kjæresten min. Det går aldri andre veien. Og tro meg, jeg har prøvd de aller fleste tips og triks, så jeg trenger noen nye forslag!

[Solskinnsbolla]

Joda, har prøvd det også. Men har fått klar beskjed om at hennes venner er hennes, og ikke mine. Så det er bare å holde seg unna. Forøvrig er jeg lei av at alt er på hennes premisser. Jeg kan godt møte henne på byen en gang i blant, men det kan ikke alltid være slik at det er greit akkurat når det passer henne. Da ender jeg jo til slutt bare opp som en tøffel som sitter og venter på tillatelse til å møte kjæresten min. Det går aldri andre veien. Og tro meg, jeg har prøvd de aller fleste tips og triks, så jeg trenger noen nye forslag!

Samlivsterapi

Overrask henne med en helgetur til en eller annen by

Surpriseparty

Snakk med henne igjen

Slå opp?...

[Gjest Gjest]

Seriøst mann, bli kvitt ho nå! Dette er veldig typisk "studentproblematikk":

Studenter er sammen med hverandre, eller en student er sammen med en som ikke er student så lenge de studerer. Dette er veldig flott for da kan en dele utgiftene til bolig,mat osv. Om den ene jobber så får en til og med det ofte bedre enn enn en vanligvis ville hatt det.

Når studiene er over, eller det kommer en ny ho kan være sammen med og dele utgiftene med så blir du dumpet uansett. Dette skjer både med kvinner og menn.

[LitaPia]

Ignorer henne en stund, gå ut og feste selv, bli kjent med endel nye jenter. Pynt deg skikkelig opp før du går ut.. da blir hun nok panisk ganske fort og vil heller sitte hjemme sammen med deg.

[Gjest Gjest]

Ignorer henne en stund, gå ut og feste selv, bli kjent med endel nye jenter. Pynt deg skikkelig opp før du går ut.. da blir hun nok panisk ganske fort og vil heller sitte hjemme sammen med deg.

Dette er nok ikke den mest voksne måten å gjøre det på. Litt rart å måtte "ta igjen med samme mynt" for å nå fram. Et forhold der den ene bare kjører sitt eget løp, ikke tar hensyn og er umulig å prate med er ikke et forhold som kommer til å vare. Kommunikasjon er viktig.

Kanskje dere rett og slett er altfor ulike.

[Gjest brutal_mann]

Flytt ut. En slik kvinen øsnker du ikke å beholde, og hun har ingen intensjon om å beholde deg heller.

[Gjest Gjest]

Dette er nok ikke den mest voksne måten å gjøre det på. Litt rart å måtte "ta igjen med samme mynt" for å nå fram. Et forhold der den ene bare kjører sitt eget løp, ikke tar hensyn og er umulig å prate med er ikke et forhold som kommer til å vare. Kommunikasjon er viktig.

Kanskje dere rett og slett er altfor ulike.

Av og til sier vel handling mer enn ord. Og hvorfor sitte inne og sture alene?

[Gjest Gjest_leimeg_*]

ærlig talt. hun må da få lov til å feste i studietiden selv om hun har kjæreste. jeg festet også hver dag både i russetiden og i begynnelsen av studietiden (er en del år siden nå det da), selv om jeg hadde kjæreste som var litt eldre. han påpekte hele tiden, som jeg var helt enig i, at en kjæreste bør ikke legge en demper på noe du bare opplever en gang i livet.

og oppstart av studier er jo faktisk den beste muligheten til å bli kjent med folk. jeg er fortsatt, seks år etter jeg startet studiene, bestevenner med flere av de jeg var på "faddergruppe" med de første ukene! og det hadde jeg garantert ikke vært om jeg hadde holdt meg hjemme med kjæresten..