Redd for å knytte meg til noen

[Gjest Gjest]

Jeg har i løpet av livet opplevd å miste flere mennesker som sto meg nær, på forskjellige måter. Dødsfall, avstandstaking på grunn av falske rykter, oppdagelsen av at jeg ikke kunne stole på folk som jeg trodde jeg kunne stole på, og diverse som jeg ikke skal gå i detalj om. Det har vært vondt, men jeg har på en måte kommet over det, bortsett i fra at jeg nå er livredd for å knytte meg til mennesker igjen, i frykt for å miste dem på en eller annen måte. Selv om jeg i utgangspunktet er sosial og ganske utadvendt, isolerer jeg meg og gjør det jeg kan for å unngå å få venner eller kjæreste, for jeg føler ikke at jeg orker flere tap nå, og redselen for å miste f.eks en kjæreste vil sannsynligvis overskygge gleden ved å ha en. Jeg er ensom, men trygg, for å si det sånn. Er det flere som har det på samme måten, og er dette en normal reaksjon, eller er jeg litt ute å kjøre her?

[Gjest relasjonsskadet]

Hei !

Er født for tidlig, og har relasjonsskader på grunn av det. Har vansker for å knytte meg til andre, fordi jeg innerst inne "vet" at jeg vil bli forlatt. Er utrolig vanskelig, og har ført til samlivsbrudd før.

Har gått til psykolog, kurs osv. og klarer å fungere mer eller mindre normalt nå. Har rett og slett lært å leve med følelsene, men har funnet ut måter slik at de ikke går utover min nåværende partner.

[Gjest Sesamsesam]

Jentene ville ikke ha noe med meg å gjøre i ungdomsårene. Veldig ufin med meg og i tillegg. Har opparbeidet meg dårlig erfaring med damer opp gjennom årene. + lite erfaring har aldri hatt etableringskjæreste. Ga opp damer for mange år siden.

Avviser alle damer som viser interesse. Og det iriterer dei. Har stor selvtilit på alle areaner untatt sjekking og festing. Har ingen problemer å snakke med damer ellers men på byen og fest blir jeg tilbaketrukket.

Nå har jeg levd for mye aleine til å knytte meg til ei dame trur jeg. + har hatt så mange skuffelser og svik at jeg bare ikke bryr meg lenger. Har ikke eit hjerte lenger til å dele mye av meg selv.

Ser jeg er penere og kjekkere enn før...mer veltrent. Og alle mine kvinnlige kollegaer liker meg. Og konene/kjærester til kompiser sier eg er ein kjekk og pen mann, du må finne deg ei dame. Men gang på gang går det gale, og eg opplever at damene blir lei seg og enda mer avvisende og avogtil ufin med meg pga av at eg er so tafatt når det gjelder sjekking.

Er snart 36 år...sperren sitter der, og nå gidder jeg ikke gjøre mer med det. Har ikke tro på damer lenger. Men har trua på at eg kommer til å ha det ålreit som singel.