kjærlighetssorg

[Gjest bla]

for sånn ca 4 dager siden hadde jeg en bagatell krangel med min daværende kjæreste. Vi kranglet aldri ellers, så jeg syntes egentli at forholdet var ganske så bra. Etter denne krangelen, så ble alt så rart... Hun fortalte at hun trengte tid for og finne ut va hun ville, fordi hun sa at hun ikke visste hvordan følelsene hennes var, bare at de var forandret på et blunk dær og da.

Jeg ga henne den tiden hun trengte for og tenke og alt det dær. dagen etterpå så møttes vi for og prate. Det kom fram til det at hun ikke trudde det ville fungere mellom oss i framtiden, så hun ville gjøre det slutt. Det ble mye prating om hvordan vi skulle forholde oss til værandre framover.

Jeg sa at hun ikke måtte forvente at jeg ville være venn med hun, ivertfall ikke med det første. Sa det jo som det var, at jeg ikke visste om hvor lang tid jeg ville bruke på og komme meg over henne, og hun gråt. Jeg skulle gjerne ha vært venn med henne, men jeg vet det ikke går med det første... er ikke så sikker på om det vil gå i det hele tatt i framtiden.

Vi pratet også om va det var vi ville savne. Det kom fram mange gode minner, og hun begynte og gråte bare enda mere.

for 4 dager siden så forberedet jeg meg på det værste, og det viste seg og bli det som skjedde. alt har egentli gått ganske bra, fram til nå.... i går var jeg på byen med en del kompiser for og ikke sitte alene hjemme og grine. Etter 6-8 pils begynte tårene og trille, og det stoppet heller ikke med det første.

Jeg fikk jo trøst av mange gode kompise og venniner som jeg var på vors med, så det er jeg veldig taknemmelig for.

Det virker som at det er først nå at det går innpå meg, at alt kom som en smell 3-4 dager etter at bruddet skjedde.

Nå er det 1000 tanker som går inni hodet på meg! Hvordan det skulle være mulig at det ble slutt etter en krangel, og at følelsene hennes forandret seg så fort som de gjorde.

Jeg går fortsatt skole, og jeg har en ekkel følelse pga hun også begyner på den samme skolen som jeg skal begyne på. Idag har jeg tenkt på og prøve og få meg inn på en annen skole, fordi jeg vet ikke helt om jeg vil klare og takle og se henne vær dag.

Vet egentli ikke va jeg skal gjøre nå. Hun var min første ordentlige kjæreste. Jeg hadde det så sinnsykt bra med henne! Vi kunne bare sitte og prate i timesvis, noe som igjen var så sinnsykt godt.

Det er først nå jeg innser va jeg egentli kommer til og savne, og hvor hardt det faktisk er.

Vet ikke om alt det jeg har skrevet er forståelig for dere, men jeg håper på tips og svar fra andre med mere erfaring enn meg. Dette er som sakt mitt første særiøse forhold, så har aldri opplevd skikkelig kjærlighetssorg før:(

takk.

[Gjest Gjest]

Det er helt vanlig. Gutten tror at de har det bra fordi de ikke krangler og alt er ved status quo, mens jenta tenker tusen tanker i bakgrunnen uten å si noe. Så kommer det et smell, og hun tar endelig et steg. Sjansene for at følelsene hennes forandret seg over natta eller i løpet av en krangel er bitteliten. Dette har hun nok tenkt på en stund.

Det var din første kjæresten. Det hadde neppe vart livet ut uansett, og det er drøssevis av flotte jenter der ute som kan bli den neste kjæresten din.

Søk på den skolen du vil gå på, uavhengig av henne. Det går over raskere enn du tror, og plutselig er det ikke så viktig hvor hun eller eller hva hun gjør. Dessuten så skal du aldri la en eks styre hva du gjør med livet ditt. Aldri.

Grin hvis du føler for det, men ikke grav deg ned. Ikke noe vits i. Vær sosial, fyll livet ditt med ting som gjør deg glad, ikke tenk så mye på hva dere hadde og hva du trodde dere kom til å ha, og så vips er det plutselig en dag over.

[Gjest bla]

Jeg ba henne om og være 100% ærlig når hu gjorde det slutt.... hvis hun i det hele tatt ville ha noe med meg å gjøre senere i framtiden, så måtte hun si va som var grunnen... så hun løy mest sansynelig for meg:(