Separate soverom..?

[Gjest Gjest_Nyskjerrig_*]

Fikk vite av kjæresten i dag, at foreldrene hans, som er godt gift osv., ikke sover i samme seng, de har hvert sitt soverom !! Faren har visst søvnproblemer og snorker masse..

Er dette normalt når man kommer litt opp i årene??? Jeg får angst, he he.. Heldigvis likte ikke kjæresten det heller

[Gjest Gjest]

Helt vanlig, de fleste jeg kjenner over 50 lever slik om de har plass. Som oftest fordi de sover bedre da.

[Gjest Gjest_Mina_*]

Forstår ikke hvorfor du får panikk ved den tanken.

Mine foreldre har alltid delt rom og seng - men jeg ser ikke bort fra at jeg kunne tenkt meg eget rom om noen år. For meg er skikkelig søvn alfa omega for å klare å fungere skikkelig og jeg har en mann som snorker temmelig ille.

Det er slett ikke slutten på ekteskapet med eget rom - tvert imot.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Jeg hadde en gang en eks som snorket, og det kan drive hvem som helst til vanvidd. Men det finnes vel nesespray o.l. som stopper snorking? Evt. operasjon?

Jeg elsker å sovne i skje med mannen min, og at smilet hans er det første jeg ser når jeg våkner, så jeg tror aldri jeg frivillig kommer til å sove i en annen seng eller annet rom.

[Vera Vinge]

Jeg syns det høres trist ut, fordi jeg liker å ligge og småpludre før vi sovner og før vi står opp. Men om jeg hadde hatt en mann som snorket betydelig, og alt annet var prøvd, ville jeg nok vurdert eget rom. Jeg blir nemlig grinete om jeg får avbrutt søvn. Og det er hvertfall ikke bra for et forhold.

Nå kan jeg heldigvis bare pirke mannen min i armen, hvis jeg våkner av at han snorker. Uten at han våkner selv, tar han signalet mitt og snur seg rundt, sånn at snorkingen tar slutt. Veldressert.

Endret 15. august 2009 av Vera Vinge

[Gjest Gjest]

Samboeren min snorker. Nå går det greit, jeg hører ikke en dritt og syns det er beroligende å høre på dersom han sovner først.

Men jeg er redde det kan komme til å forandre seg nåe vi får barn. Er redd jeg skal bli sånn at jeg våkner av hver minste lyd - og da også hans snorking.

[Eplefe]

Nå går det greit, jeg hører ikke en dritt og syns det er beroligende å høre på dersom han sovner først.

+1 til denne her. Endret 15. august 2009 av Eplefe

[Gjest brutal_mann]

Om jeg skulle havne i et slikt forhold så er det forholdet over.

[Cata]

Kunne gjerne valgt den løsningen selv om det hadde vært aktuelt. Jeg sover ubehagelig lett og å dele seng med en snorker ville betydd evig søvnmangel, så da hadde "eget rom" vært tingen ja. (Nei, "antisnorkespray" virker ikke på alle....)

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hva som er så skremmende med å dele seng. Det trenger da ikke bety at man slutter å ha sex eller snakke sammen. Det er jo bare å besøke hverandre for å ha sex. Mange pleier å snakke sammen om dagen som har vært når de har lagt seg, det er jo bare å ta den samtalen før man legger seg i senga.

[Dalila]

Jah, det er vel helt uproblematisk, og det eneste det trenger å bety for sexlivet er at man slipper å gå i den tradisjonelle fella med at all sex foregår i senga, under dyna i mørket

Hvor og hvordan man sover sier ingenting om kvaliteten på et forhold. Å bli vekket om natten/ ikke klare å sovne må være forferdelig.

[Gjest Gjest]

Mine foreldre burde absolutt hatt separat soverom. De har plassen, men det sitter vel langt inne å gjøre noe slikt.

Begge snorker, og har ulik døgnrytme. Noe som medfører at de fortsyrrer hverandre en god del i løpet av natta. Ofte starter dagen med en diskusjon om hvem som forstyrret den andre mest i løpet av natta... Bortsett fra dette (som vel har blitt en vane) har de et veldig godt forhold selv etter 30 år sammen.

Foreløbig synes jeg det er helt fantastisk å sove vedsiden av min mann. Men nå legger vi oss samtidig, og ingen av oss snorker eller sover urolig. Men det å sove i skje og å ligge å prate til man sovner hver kveld forsvant jo etter at vi hadde vært sammen noen år.

[Gjest Gjest]

Par som har delt soverom men senere sovet i hvert sitt rom, har mange ganger oppdaget at begge sover bedre, dvs den som har sovet dårlig og stadig har våknet og følt seg sliten har fått bedre søvnkvalitet.

Det hevdes at den ene kan tappe den andre for energi mens man sover uten at det er snorking med i bildet, ubevisst selvfølgelig. Mens den ene alltid våkner uthvilt, opplever den andre det motsatte. Dersom man har det slik, kan man forsøke å sove hver for seg og se om nattesøvnen blir bedre.

[Gjest Gjest]

Og det er ikke til å komme fra, at par som har hvert sitt soverom har mistet følelsene for hverandre. Men fortsetter å være venner fordi de har hus, gjeld og barn (barnebarn)... De velger bevisst å legge vekk krangelen og lidenskapen og sex.

Vi har noen slike par rundt oss ja.

Jeg sover dårlig og har ved et par små anledninger forsiktig ymptet frempå om å ha eget rom. Mannen eksploderte, gikk helt av hengslene og brølte at DA tok han ut skillsmisse! For da var ikke jeg glad i ham mer nei....

Så jeg lider i stillhet. (Vel. Jeg lider ikke egentlig da.) :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en samboer som virkelig snorket. Det gikk på helsa løs. Min helse for jeg slet da med å sovne. Jeg bruker tid på å sovne. Han sovnet i løpet av 5 minutter. Så da lå jeg der da. Nyttet ikke å dytte borti ham heller. Stilt i 2 sekunder og så var det påan igjen. Jeg kunne bruke opp mot 2 timer før jeg klarte å sove. Har mange netter på sofaen også. I ren desperasjon. Dessverre så hadde vi ikke mulighet til 2 soverom.

Nå er det forskjell på snorking da. En annen eks snorket, men med jevn rytme og det hjalp når jeg dyttet borti ham. Samboer snorket høyt, uten rytme, pustestopp og ... Han tok snorkeoperasjon og det hjalp, men bare for en stund.

Selvfølgelig er det kos å dele seng, men ikke for enhver pris. Får jeg sove ordentlig så er jeg blid og opplagt og da kan vi ha sex når som helst og hvor som helst. Dårlig nattesøvn gir lite overskudd og man blir sur og irritert og da er ikke sex det første man har lyst til. Det går ann å ligge i samme seng og småkose og snakke og når man faktisk skal sove så kan den ene gå å legge seg i et annet rom

[MissStiles]

De samme gjør foreldrene mine. De har vært gift i over 25år. Og siden faren min snorker skikkelig så sover de på hvert sitt rom. Jeg vil heller ikke ha det sånn. Men tror det er mer og mer vanlig.

[BlackAcid]

Og det er ikke til å komme fra, at par som har hvert sitt soverom har mistet følelsene for hverandre. Men fortsetter å være venner fordi de har hus, gjeld og barn (barnebarn)... De velger bevisst å legge vekk krangelen og lidenskapen og sex.

Vi har noen slike par rundt oss ja.

Jeg sover dårlig og har ved et par små anledninger forsiktig ymptet frempå om å ha eget rom. Mannen eksploderte, gikk helt av hengslene og brølte at DA tok han ut skillsmisse! For da var ikke jeg glad i ham mer nei....

Så jeg lider i stillhet. (Vel. Jeg lider ikke egentlig da.) :gjeiper:

Jøss.. Her har vi noen som vet alt om alle andre sine forhold.. :D

Vel, jeg ser verdien i å ha seperate soverom dersom det forstyrrer søvnkvalieten til en eller begge parter. Det er ikke gitt at seperate soverom er enstydig med å ikke ha følelser lengre.. Det blir litt drøyt å dra alle over en kam.. Folk får gjøre som de selv vil, syns ikke det er noe å frykte.. Hadde en eks som snorket sånn at jeg kom i skade for å briste ribbebeina hans (!!!)... hadde vi flyttet sammen, kunne jeg aldri delt soverom med han. Tre netter med han, og jeg var ødelagt - og jeg påførte han fysiskeskader..

Kjenner par som ikke deler soverom, og som har et fantastisk samliv - ingen tvil om at de er lykkelige.. Heldigvis har jeg en samboer som knapt lager en lyd når han sover, passer meg utmerket - da jeg sover veldig lett.. Begynner han å snorke, da må jeg ut.. ellers blir jeg krakilisk når jeg "sover"..

[Gjest Gjest_Sanna_*]

Og det er ikke til å komme fra, at par som har hvert sitt soverom har mistet følelsene for hverandre. Men fortsetter å være venner fordi de har hus, gjeld og barn (barnebarn)... De velger bevisst å legge vekk krangelen og lidenskapen og sex.

Vi har noen slike par rundt oss ja.

Jeg sover dårlig og har ved et par små anledninger forsiktig ymptet frempå om å ha eget rom. Mannen eksploderte, gikk helt av hengslene og brølte at DA tok han ut skillsmisse! For da var ikke jeg glad i ham mer nei....

Så jeg lider i stillhet. (Vel. Jeg lider ikke egentlig da.) :gjeiper:

Så det er mannen som bestemmer at du skal fortsette å ha dårlig søvn? Høres jo ut som et trivelig ekteskap.

Til din informasjon kan man ha vel så lidenskapelig samliv uten å dele seng når man sover, innlegget ditt oser av uvitenhet.

[Gjest Gjest]

Det mangler hverken på krangel, lidenskap eller sex her. Vi har vært sammen i 11 år, de siste 5 på hvert vårt soverom.

Han sover bedre uten at jeg kjefter, dytter og sparker borti ham og jeg sover bedre uten den forbaskede snorkinga. Tror jeg hadde taklet den bedre om den var jevn, men her er det i hytt og pine og forferdelig irriterende.

Skilles på grunn av snorking er ikke noe alternativ, men hadde vi fortsatt å dele soverom hadde nok det skjedd ja.

Det finnes ikke noe som er verre for meg en dårlig nattesøvn, da blir jeg bare amper og irritert og fryktelig kranglete.

Så for oss er separate soverom alfa omega for vårt samliv.

[Troyamin]

Fikk vite av kjæresten i dag, at foreldrene hans, som er godt gift osv., ikke sover i samme seng, de har hvert sitt soverom !! Faren har visst søvnproblemer og snorker masse..

Er dette normalt når man kommer litt opp i årene??? Jeg får angst, he he.. Heldigvis likte ikke kjæresten det heller

Ah! Den som kunne hatt separate soverom i blant... Når typen vrir seg i søvne og jeg er stuptrøtt, da vil jeg helst bare sove alle andre plasser enn i samme seng som han. Foreldrene hans har separate soverom. Det har de hatt i flere år. De elsker hverandre og er kjærlige mot hverandre. Og de blir jo enda mer opplagte når de får nok søvn.