Alene på pub/cafe/restaurant...

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er rart om de sitter alene. Stusser kanskje litt hvis de sitter og leser etter maten er fortært. Man blir jo nesten kjeppjaget fra restaurant som enslig om man bruker for lang tid. Hvis ikke folk rett og slett setter seg ved bordet ditt uten å spørre da, det har jeg også opplevd. Mange som synes enslige tar for mye plass tydeligvis.

[buttergirl]

Hva tenker du når du ser en person sitte alene på en cafe/restaurant/pub med f.eks. en pils eller et glass vin og leser bok?

Jeg bor trangt og går ofte på den lokale puben og spiser middag, og blir gjerne sittende en stund og lese bok og drikke noen pils eller glass vin. En kompis av meg mener det får meg til å se ut som en einstøing å sitte der alene, men personlig så bryr jeg meg ikke. Jeg er jo ute med venner både to og tre kvelder i uka også...

tenker at personen er enslig og ikke har så mange å gå ut med, men synes det er viktig å la være å tenke for mye over andres meninger. Fortsett å gå på café du

[MarianneE]

Jeg synes det er kjempedeilig å gå på kafé alene og ta meg en kopp kaffe og lunsj og nyte en god bok i fred og ro. Ser mange som gjør det samme, og syns ikke det er rart. Men liker best å gjøre det på dagtid..

Me too.

Gir mg en lykke følelse!

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Chrizzy]

Nei, det er bare kult. Viser som sagt bare at du er trygg på deg selv og trives i ditt eget selskap. Man må bare passe øynene sånn at man ikke ser for lenge på feil personer sånn at man ikke får sitte alene lenger eller må avvise noen Jeg har til og med vært på ferie alene Var kjempebra!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg tenker bare at den personen er selvstendig og trives i eget selskap.

Helt enig, beundrer folk som får d til.. Jeg har derimot angst for å sitte på kafe alene.. Hvis jeg skal møte noen, så kommer jeg ofte forsent slik at jeg skal sleppe å sitte alene å vente.. Trist men sant..

[Wonders]

seriøst???det har jeg ikke gjort i hele mitt liv.

[Gjest Tweek]

.

Endret 27. desember 2009 av stearinpikken

[Gjest Gjest]

Jeg går gjerne på kafé alene, ikke noe problem det.

En periode gikk jeg daglig på kafé alene. Jeg hadde vært langt nede pga sorg over en spesiell venn som døde, og jeg hadde på en måte "brukt opp" behovet for å snakke om det. Jeg holdt meg mye for meg selv etter studietid, og merket at jeg følte meg isolert. Jeg ville treffe mennesker. Men samtidig var jeg ikke i humør til å være sosial. Så jeg valgte en mellomting: Jeg gikk på kafé alene, leste et blad eller en avis, drakk kaffe eller brus osv. Jeg fikk på denne måten en liten dose menneskelig aktivitet rundt meg, samtidig som jeg slapp å anstrenge meg for å være sosial i ei tid der jeg ikke klarte å smile naturlig og avslappet. Kafeene var gode å ha.

Men både før og etter denne perioden har jeg gjerne gått på kafé alene, for å ta et kjapt måltid mellom aktiviteter, eller for å slappe av og skjemme meg selv litt bort før det var på tide å gå hjem til husarbeid og plikter.

[Kamikatze]

Reiser i store deler av året. Kafé/restaurant og lignende, er mye mindre klaustrofobiske enn et hotelrom.

For meg er fortaus- og gateplankaféer perfekte venterom. Det skjedde i forntiden at man sto på et gatehjørne, og ventet på en kvinne. Presis, såklart. - En avtale er en avtale! Ikke direkte smørblid. Nedsprutet av sølevann fra dekkene til forbisusende biler; lettere hypotermisk, som en bannende istapp - bannende gjennom hakkende tenner; med en fastbrent permanent rødme og solskrelt nese ... ja, alt etter årstid, når endelig tuppa kom trippende rundt hjørnet, bare noen få timer forsinket.

Det er uendelig mye bedre å sitte på en stol, beskyttet fra elementene, med ei kaffekopp, bok eller PC, og betrakte menneskene som haster forbi for å rekke døden. Humøret blir ikke så forferdelig påvirket når den forsinkede omsider dukker opp, og dagen kan fortsette på hvilepuls. Det er ikke like lett om man har stått som en annen mannlig prostituert på et gatehjørne i timesvis, og kjent angsten bølge gjennom kroppen hver gang der kom damer over femtifem forbi.

Uansett forbeholder jeg meg retten til å fortsette min egen agenda etter femten-tjue minutter. Men er plassen trivelig og dagen ung, rir jeg ikke prinsipper. - I hvertfall ikke om der er andre slags rideturer i emning...

Hvorfor skal jeg bry meg om hva fremmede mennesker jeg sannsynligvis aldri treffer igjen, og som jeg ikke engang er klar over at jeg har "møtt", måtte mene om at jeg sitter å koser meg, med en kriminelt dyr kopp kaffe? Hva så, om en tilfeldig trangsynt forbipasserende synes jeg ser patetisk ut, der jeg sitter? - Sålenge resten av dem lar seg lure...

Endret 26. august 2009 av Kamikatze

[Gjest Fropessor Snurre]

Man blir jo nesten kjeppjaget fra restaurant som enslig om man bruker for lang tid.

På SjakkMatt i Vika kan man sitte leeenge etter at maten er fortært. Det synes jeg er helt utmerket.

Ellers tenker jeg ikke noe som helst om noen som måtte sitte alene på en pub/café/restaurant.

[Bernardette]

Jeg tenker at de er sultne

Knegg.

[Snill]

Jeg trives meget godt i mitt eget selskap over en kaffekopp og et par aviser eller en bok. Det er liksom noe med det å være ute blant folk, altså at man ikke sitter inne, men samtidig er for seg selv. Dessuten er det jo litt ok å se på folket også, noe som nesten ingen gjør lenger.

Det hadde heller ikke gjort meg noe om ukjente spurte om å slå seg ned, så lenge det da var snakk om normalt oppegående personer rett nok. Det å gå alene på kafé ser jeg nesten på som en liten mini-ferie, der alle fasiliteter er tilgjengelige, samtidig som man får være i fred og ro fra hverdagen.