Gå til innhold

Innvandring


Gjest Stilla

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Tja, jeg ville muligens ikke tenke på deg som "nordmann", men definitivt som "norsk" :ler: . (Ja, jeg skjønner det høres dustete ut, men det første forbinder jeg med "etniske nordmenn" mens det andre for meg er "født og oppvokst i". )

Men for å svare på det du spør om så betrakter jeg ikke deg og dine som noen som "ødelegger Norge". Så lenge folk oppfører seg i henhold til Norges lover, jobber og studerer og klarer seg selv på lik linje med etniske nordmenn så bryr jeg meg lite om den opprinnelige nasjonaliteten. Og før noen slår meg i hodet her - selvsagt kan arbeidsledighet/sykdom ramme innvandrere så vel som oss andre så jeg ser ikke nødvendigvis skjevt til innvandrere som ikke har jobb heller, hvis det er av slike årsaker. Synes også det er rimelig at innvandrere oppfører seg noenlunde i henhold til landets normer så lenge de er utenfor sin egen stuedør, og bestreber seg på å lære å snakke og skrive norsk.

Så ut fra alle "mine" kriterier ville jeg betraktet deg som norsk og slett ikke regnet verken deg eller familien din som "samfunnsødeleggere". Derimot synes jeg det er synd at noen individer ikke klarer å oppføre seg og ødelegger for slike som dere og mange andre. For det er selvsagt lovbrudd og vold som det skrives om i avisene og dermed danner det seg lett et bilde av at "alle innvandrere er kriminelle" noe som er svært synd for alle dem som gjør sitt beste for å gli inn i samfunnet på det stedet de bor. Det er tross alt dem det er flest av, men ikke så lett å se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melchizedek

Jeg antar at jeg egentlig er Fransk siden familien min stammer fra Frankrike..... Og kom til Norge på 1790 tallet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ser dere på en som meg?

At det er stor forskjell på innvandrere. Det er dem som gjør galt som det er mest problemer med, fordi de gir resten et dårlig rykte og ødelegger for dem.

Man har folk som har utdanning, slik som foreldrene dine og deg, og så har man dem som kommer hit for kriminalitet og narko.

Det er nå engang slik at mennesker pleier å se det negative fremfor det positive- gjør noen noe galt- tar man hele hurven, istedenfor å se på enkeltindividet. Dette gjøres av alle parter, ikke bare av nordmenn men også innvandrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg norsk, kan ikke leve uten Norge, elsker Norge like høyt som en ekte nordmann.

Iranere er vel hovedsakelig persere, er de ikke? Uansett om man flytter til Norge eller blir født i Norge av den den iranske folkegruppen, går det ikke an å skifte til en annen folkegruppe- i dette tilfellet nordmenn.

Men elske Norge kan man fint gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iranere er vel hovedsakelig persere, er de ikke? Uansett om man flytter til Norge eller blir født i Norge av den den iranske folkegruppen, går det ikke an å skifte til en annen folkegruppe- i dette tilfellet nordmenn.

Men elske Norge kan man fint gjøre.

Jo iranere er persere, men det er få som kaller iranere for persere den dag i dag. Er på en måte mer "riktig" å skirve/si iraner enn perser.

Som jeg skrev i et innlegg litt lengre oppe. Jeg er stolt over mine foreldres bakgrunn, og har ingenting annet enn godt å si om min familie. Jeg kommer aldri til å bli sett på som en ekte etnisk nordmann. Jeg har brunt hår, er litt mørkere i huden enn nordmenn flest, og har brune øyne, så utseendet mitt avslører meg ganske fort. Men dette er jo bare det ytre. Innvendig kommer jeg heller ikke til å bli en etnisk nordmann. Men jeg føler meg mer norsk enn noe annet.

Jeg har blitt oppvokst med nordmenn, jeg har venner som er norske, jeg har en kjæreste som er norsk. Jeg har ikke hatt like mange iranere rundt meg som nordmenn. Jeg har bare bodd her i Norge, og er like glad i Norge som det en etnisk nordmann er.

Jeg kan ikke skrive å lese farsi, jeg forstår veldig skjeldent vanskelige iranske ord, forstår heller ikke de forskjellige iranske dialektene, det blir fort for vanskelig å forstå. Men jeg har ingen problem med å forstå folk som snakker dialekt her i Norge. Jeg kan lese å skrive både bokmål og nynorsk, det er noe jeg lærte på skolen.

Jeg vil ikke skifte folkegruppe, det var ikke det skrev. Jeg er den jeg er, og jeg føler at jeg har lært det beste av begge kulturene. Så jeg har ingen ønske om å bli en ekte etnisk nordmann. Men at jeg føler meg mer norsk enn iransk, tror jeg at jeg har lov å si. Selvfølgelig elsker jeg Norge, er jo her jeg har alle barndoms-minnene mine fra, det er her jo her jeg har voskt opp, det er jo her vennenne mine kommer fra, det er jo faktisk her jeg bor, og vil bo. Men som jeg skrev, så er det Norge jeg føler meg hjemme i.

Det jeg spurte om var hvordan dere så på en som meg?

Takker for svar fra dere alle :)

Mange av dere har skrevet mye bra, som jeg er ganske enig med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jo iranere er persere, men det er få som kaller iranere for persere den dag i dag. Er på en måte mer "riktig" å skirve/si iraner enn perser.

Som jeg skrev i et innlegg litt lengre oppe. Jeg er stolt over mine foreldres bakgrunn, og har ingenting annet enn godt å si om min familie. Jeg kommer aldri til å bli sett på som en ekte etnisk nordmann. Jeg har brunt hår, er litt mørkere i huden enn nordmenn flest, og har brune øyne, så utseendet mitt avslører meg ganske fort. Men dette er jo bare det ytre. Innvendig kommer jeg heller ikke til å bli en etnisk nordmann. Men jeg føler meg mer norsk enn noe annet.

Jeg har blitt oppvokst med nordmenn, jeg har venner som er norske, jeg har en kjæreste som er norsk. Jeg har ikke hatt like mange iranere rundt meg som nordmenn. Jeg har bare bodd her i Norge, og er like glad i Norge som det en etnisk nordmann er.

Jeg kan ikke skrive å lese farsi, jeg forstår veldig skjeldent vanskelige iranske ord, forstår heller ikke de forskjellige iranske dialektene, det blir fort for vanskelig å forstå. Men jeg har ingen problem med å forstå folk som snakker dialekt her i Norge. Jeg kan lese å skrive både bokmål og nynorsk, det er noe jeg lærte på skolen.

Jeg vil ikke skifte folkegruppe, det var ikke det skrev. Jeg er den jeg er, og jeg føler at jeg har lært det beste av begge kulturene. Så jeg har ingen ønske om å bli en ekte etnisk nordmann. Men at jeg føler meg mer norsk enn iransk, tror jeg at jeg har lov til å si. Selvfølgelig elsker jeg Norge, er jo her jeg har alle barndoms-minnene mine fra, det er jo her jeg har voskt opp, det er jo her vennenne mine kommer fra, det er jo faktisk her jeg bor, og vil bo. Men som jeg skrev, så er det Norge jeg føler meg hjemme i.

Det jeg spurte om var hvordan dere så på en som meg?

Takker for svar fra dere alle :)

Mange av dere har skrevet mye bra, som jeg er ganske enig med.

Huff, ble noen skrivefeil her :sukk: får skylde på at det er sent, og at jeg trøtt :søvn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ikke de som er i norge og oppfører seg som nordmenn og følger norske lover og regler. Rett og slett de som integrere seg.

Dette har foreldrene dine gjort, og du er født og oppvokst her.

De som er problemet er de som ikke følger lover og regler, de som står med hatten i hånda på trygdekontoret. Og de som begår lovbrudd fordi de føler de kan følge sine egne regler her i norge.

Jeg mener at istedenfor å ta inn feks 1000 innvandrere burde vi kutte ned til 500 og gi de den støtten og hjelpen de trenger for å bli integret i sammfunnet.

Akkurat nå slipper vi inn alle som spørr og de færreste får den oppfølgingen de burde ha fått.

Desverre hører vi aldri om slike som dine foreldre som i mine øyne er norske.

Uansett hvordan man vrir og vender på et ting er man nødt til å komme til et punkt hvor man faktisk kan si "ja, nå er jeg norsk".

Det er slik for europeiske personer som flytter feks fra tyskland til england.

Etter ti år kan man søke om statsborgerskap og blir sett på som engelsk.

Kan ikke skjønne at det skal være annerledes bare fordi man er fra iran osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

søte deg, de er mørkredde. Dette har ikke noe med deg å gjøre. Vi er så få i Norge at man lett får skylden for andres utilstrekklighet og fremmedfrykt.

Flaut av vi har bomma på mye. For eks i USA (ett eks som usa ik har driti på draget, faktisk,hmmm) er de aller aller fleste somaliere i full jobb, og sklidd inn i hverdagen.

Her er vi sure fordi de er i veien og bare sitter på cafe??? Det er mye som ikke kan skyldes på en gruppe mennesker. Individer og familier.

De blir bare ikke tilbudt noe stødig! Eller fulgt opp. Det er en skam!!!

Nye Norge banker nå på døra av oss etnisk norske oxo, det er en forandring på vei, som vi sier velkommen til. Vi er internationale og lar oss ikke skremme og står vi sammen kan vi utrette mer for hverandre enn når vi ikke vil se hverandre på samme sted. Hater alt med kastesystem og sette folk i bås.

Ikke glem at norske voksene bosetter seg i klynger i Spania, og se åssen de oppfører seg mot spanjolene. . . Vi er ikke noe bedre vi. Passer seg ikke om man ikke er åpen og blir en resurs i samfundet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

søte deg, de er mørkredde. Dette har ikke noe med deg å gjøre. Vi er så få i Norge at man lett får skylden for andres utilstrekklighet og fremmedfrykt.

Flaut av vi har bomma på mye. For eks i USA (ett eks som usa ik har driti på draget, faktisk,hmmm) er de aller aller fleste somaliere i full jobb, og sklidd inn i hverdagen.

I USA har store deler av enkelte byer/samfunn blitt lagt øde som følge av bandekriger og annen f-skap utført av mexicanere og negre. USA er et skrekkeksempel på et multi-etnisk samfunn og ikke et eksempel til etterfølgelse.

Videre er det slik at de fleste flyktninger ønsker seg til "kjente" land, som f.eks. England, Tyskland, USA og (spesielt) varme land som Italia og Spania.

Det ble skrevet en artikkel i Aftenposten i sin tid om hvordan Norge ofte ble sittende med "svarteper" (no pun intended), mens de overnevnte landene fikk "førstevalget" og derfor plukket ut de med utdannelse.

Videre har man et kapitalistisk system som ikke frister like mye til arbeidsledighet som i Norge. En arbeidssky somalier i Norge kan ha en helt OK livsstil og det finnes eksempler på somaliere som har gått berserk på NAV fordi de har fått jobb, noe de på ingen måte vil vite noe av!

I USA vil de samme personene få så lite utbetalt i trygd at de må spinke og spare for i det hele tatt ha råd til mat. Da er ærlig arbeid ikke lenger verdens undergang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA vil de samme personene få så lite utbetalt i trygd at de må spinke og spare for i det hele tatt ha råd til mat. Da er ærlig arbeid ikke lenger verdens undergang.

I USA vil de samme personene få så lite utbetalt i lønn for ærlig arbeid at de også må spinke og spare for i det hele tatt å få råd til mat. Sånn sett er den norske velferdsstaten å foretrekke for både nordmenn og innvandrere. Men blant annet av den grunn kan vi heller ikke fortsette med å pøse på med innvandrere som sånn som i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For eks i USA (ett eks som usa ik har driti på draget, faktisk,hmmm) er de aller aller fleste somaliere i full jobb, og sklidd inn i hverdagen.

Men det er fordi de må klare seg selv etter en stund. Her kan de jo bare gå på sosialen å få penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

sosialen blir jo pusha oppi ansiktet dems her. Man blir ikke selvstendig av slik politikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...