Skjønner ingenting av min mann..

[Gjest Gjest]

Kan en som er veldig følesesmessig og trenger bekreftelse (normal) leve sammen med en som ikke synes noe om å vise følelser eller gi positive tilbakemeldinger, men som alikavel er flink til å gi negativ kritikk?

Grunnen til at jeg er spør er at jeg er i et forhold der jeg føler at jeg aldri blir bekrefta positivt som person. Når jeg spør min mann om hvorfor, sier han at han ikke er en person som viser følelser og at han ser på det som en uting., at det bare er slik han er. (men, han var ikke slik de første årene)

Jeg prøver å si at jeg trenger en gang i blandt å høre at jeg er feks pen eller flink til noe , eller at jeg kunne tolerert å ikke få positive tilbakemeldinger, visst han da iallefall kunne latt være med å gi negativ kritikk. For føler da at jeg blir nedtrykt for bare blir utsatt for negativ energi (om man kan si det slik)

Jeg føler på en måte at han ikke liker meg. Når jeg spør om han synes jeg er stygg (ja, vet det er lurepsørsmål) Sier han bare: Du tar jo ikke vare på deg selv??? Så da tolker jeg det jo som at han synes jeg er stygg, men han sier jeg tolker feil! Jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut, og har hørt fra andre at jeg ser bra ut, men tviler jo på det når jeg får slike tilbakemeldingere fra min mann.

Spørsmålet er vel egentlig: skal jeg stole på at det bare er som han sier at han er dårlig på å vise og snakke om følelser, gi positive tilbakemeldinger, eller skal jeg stole på magefølelsen min som sier at han ikke liker meg?

Er alle menn slik at de ikke snakker om følelser, er det for mye å forvente at man en gang i blandt skal få høre at man er pen etc..?

[lillelady]

I stedet for å si at du kunne ønske han kunne gi deg flere komplimenter og positive tilbakemeldigner, kan du lære han å vise mer følelser, gi komplimenter o.l. Ikke ved å si "hør nå her, nå skal jeg lære deg noe", men simpelthen ved at du gjør det mot han. Overdriv gjerne, vær skikkelig frampå og oppfør deg som du er nyforelsket igjen og blir varm i trusa bare du ser på han. Si ting som; "du er så vanvittig sexy når du ser på TV", og "du er skikkelig hot når du vasker opp", "Har ikke lagt merke til at den skjorta får deg til å ligne på Brad Pitt", "jeg blir så kåt av å se på de vakre hendene dine, og fantaserer om hva de kan gjøre med meg" osv osv, bare fantasien setter grenser.

Kanskje det ikke passer for deg og dere og dra den så langt som jeg foreslår her (jeg kan si slike ting til min kjære, og jeg legger selvsagt en del humor i det og. Det gjør at han får lyst til å si lignende ting til meg og, og det åpner også for mer alvorlige komplimenter.)

Litt mer seriøst; "Jeg er så utrolig glad for at jeg er sammen med en så flott man som deg", jeg har sett på deg i smug idag, og jeg synes fremdeles at du er en av de kjekkste mennene jeg har sett", "jeg er så stolt av å ha en så super mann som deg!". Poenget er ikke at du føler det du sier der å da, men at dere begge kommer litt på gli med å gi komplimenter til hverandre. Du må være hans guide i komplimentjungelen for å lære han hva han skal si, og det må du gjøre ved å si lignende ting med han.

Du kan ikke forvente at han gir deg komplimenter hvis du ikke gir han det. Og dessuten når han er av den typen som ikke er så flink med sånt, må du overdrive endel og gjøre det ofte for å få han til å løsne snippen litt. Se litt på det som en lek fra din side, og ikke som at du utleverer dine dypeste følelser, for da er fallhøyden mindre for at du blir såret når han ikke gjengjelder det med det samme. Det kan ta lang tid, men ikke gi opp, stå på ditt med hvor henrivende og sexy du synes han er hver dag! Lykke til!

[Cullen]

Gubben gir sjeldent uttrykk for følelser. Det har irritert meg noe så vanvittig.

Men nå etter så lang tid er det egentlig veldig fint.

For de gangene han gjør det vet jeg at han virkelig mener det og det å si "jeg elsker deg" er fortsatt etter disse årene noe spesielt og ikke noe man sier ut av en vane.

Men jeg syns nå det høres ut som at mannen din er litt vel "slem".

Men en ting som hvertfall ikke hjelper er å mase! Da hører du det aldri.

[Gjest Gjest]

I stedet for å si at du kunne ønske han kunne gi deg flere komplimenter og positive tilbakemeldigner, kan du lære han å vise mer følelser, gi komplimenter o.l. Ikke ved å si "hør nå her, nå skal jeg lære deg noe", men simpelthen ved at du gjør det mot han. Overdriv gjerne, vær skikkelig frampå og oppfør deg som du er nyforelsket igjen og blir varm i trusa bare du ser på han. Si ting som; "du er så vanvittig sexy når du ser på TV", og "du er skikkelig hot når du vasker opp", "Har ikke lagt merke til at den skjorta får deg til å ligne på Brad Pitt", "jeg blir så kåt av å se på de vakre hendene dine, og fantaserer om hva de kan gjøre med meg" osv osv, bare fantasien setter grenser.

Kanskje det ikke passer for deg og dere og dra den så langt som jeg foreslår her (jeg kan si slike ting til min kjære, og jeg legger selvsagt en del humor i det og. Det gjør at han får lyst til å si lignende ting til meg og, og det åpner også for mer alvorlige komplimenter.)

Litt mer seriøst; "Jeg er så utrolig glad for at jeg er sammen med en så flott man som deg", jeg har sett på deg i smug idag, og jeg synes fremdeles at du er en av de kjekkste mennene jeg har sett", "jeg er så stolt av å ha en så super mann som deg!". Poenget er ikke at du føler det du sier der å da, men at dere begge kommer litt på gli med å gi komplimenter til hverandre. Du må være hans guide i komplimentjungelen for å lære han hva han skal si, og det må du gjøre ved å si lignende ting med han.

Du kan ikke forvente at han gir deg komplimenter hvis du ikke gir han det. Og dessuten når han er av den typen som ikke er så flink med sånt, må du overdrive endel og gjøre det ofte for å få han til å løsne snippen litt. Se litt på det som en lek fra din side, og ikke som at du utleverer dine dypeste følelser, for da er fallhøyden mindre for at du blir såret når han ikke gjengjelder det med det samme. Det kan ta lang tid, men ikke gi opp, stå på ditt med hvor henrivende og sexy du synes han er hver dag! Lykke til!

Det er jo det som er at jeg alltid gir han komplimenter og gjør som du sier, fordi dette er normalt for meg, jeg har gjort det lenge sånn som du beskriver over, og grunnen til at jeg sa det rett ut til han var jo fordi jeg har holdt på sånn som du beskriver i laaaaang tid, så tenkte det var på tide å si det rett ut da det er være eller ikke være for meg nå ..

[Gjest Gjest_gjest_*]

Gubben gir sjeldent uttrykk for følelser. Det har irritert meg noe så vanvittig.

Men nå etter så lang tid er det egentlig veldig fint.

For de gangene han gjør det vet jeg at han virkelig mener det og det å si "jeg elsker deg" er fortsatt etter disse årene noe spesielt og ikke noe man sier ut av en vane.

Men jeg syns nå det høres ut som at mannen din er litt vel "slem".

Men en ting som hvertfall ikke hjelper er å mase! Da hører du det aldri.

Men, det er da jeg tenker...jeg kunne godt si til en person hver dag : Jeg elsker deg og mene dette. Vi har vært sammen i over 6 år og jeg synes fremdeles at han er så utrolig nydelig og jeg pleier ofte å gi han komplimenter. Din mann sier iallefall at han elsker deg iallefall noen ganger da, he he

Min sier det jo aldri...(da er det i såfall fordi jeg har "tvunge det fram" og det er jo ikke bra heller.)

[lillelady]

Skjønner. Hvis du virkelig har prøvd denne framgangsmåten over tid, uten et eneste tegn til forbedring, må du kanskje ty til en annen framgangsmåte ja. Men du må IKKE mase (og når det gjelder menn så er gjentagende forslag/spørsmål i normalt tonefall ofte også å anse som masing) Du kan la det gå en stund uten at du nevner noe om det, mens du fortsatt gir han et og annet kompliment i ny og ne. Så kan du ta en rolig og saklig samtale med han om at du ønsker mer komplimenter og positive tilbakemeldinger. Ikke med setninger som "Du sier aldri...." "Du pleier aldri å...." "Du får meg til å føle at du ikke er glad i meg" o.l. Ingen anklagende setninger. Men derimot; "Du hadde gjort meg så lykkelig hvis...." "Jeg tror vi hadde fått det så fint sammen hvis vi...." "Jeg ville bli så tent på deg hvis du hadde vist meg at du setter pris på meg" "Jeg hadde kommet til å begynne å pynte meg mere og gjøre meg vakker for deg, hvis du hadde sagt at du synes jeg er pen" osv. Hold samtalen positiv, styr unna negative formuleringer og anklagende ønker. Det er så lett å gå i denne fellen (belive me, I KNOW), men med en gang man erfarer hvor mye mere virkningsfylt det motsatte er, er det lettere å snu tankegangen og kommunikasjonen.

Så kan jeg jo prøve å svare på det som faktisk var spørsmålene dine

Spørsmålet er vel egentlig: skal jeg stole på at det bare er som han sier at han er dårlig på å vise og snakke om følelser, gi positive tilbakemeldinger, eller skal jeg stole på magefølelsen min som sier at han ikke liker meg?

Er alle menn slik at de ikke snakker om følelser, er det for mye å forvente at man en gang i blandt skal få høre at man er pen etc..?

Selvfølgelig er det det at han ikke er så flink å vise følelser og gi komplimenter, hvis han ike hadde likt deg så hadde han ikke giddet å kaste bort tiden sin på å være sammen med deg. Det at han var flinkere på komplimenter i begynnelsen av forholdet, er vel egentlig veldig typisk. Når man er nyforelsket kommer slike ting mer av seg selv, dessuten anstregngte han seg nok også en del for å få deg til å like han. Alle er nok mer innsmigrende i et ferskt forhold, og etterhvert som tiden går, tar det lenger og lenger tid mellom man utleverer følelsene på samme måte. Det er mange grunner til det. Men det går a å holde kjærligheten varm, hvis man anstrenger seg, og er bevisst på at man faktisk ønsker å bevare noe av den varmen som man har seg imellom i et tidligere stadie av et forhol.

Alle menn er ikke slik, men det er mye vanligere at det er mannen som er litt mer av den fåmælte typen ift sånne ting. De fleste tenker ikke over at partneren trenger å høre at en setter pris på dem oftere. Mange menn tenker nok at "Hun må jo skjønne nå etter så lang tid at jeg digger henne, så hvorfor skal jeg si det hele tiden, hun vet det jo" De trenger nok heller ikke bekreftelser like mye som partneren for de bare regner med at hun liker han uansett.

Men jeg synes ikke at det er for mye å forvente at man får høre at man er pen og blir satt pris på (eller at han elsker deg) i ny og ne. Men hvis dette er så jævlig vanskelig for han, at han ikke gjør det selv om han har forstått hvor viktig det er for han, kan du jo forsøke deg med en byttehandel. Tenk ut et eller annet som han gjerne vil, men som du ikke synes er viktig (bruke mer penger på bilen/begynne med jakt/golf whatever..), og si at du går med på det, hvis han skjerper seg med komplimentene.

Endret 14. august 2009 av lillelady

[Gjest SjangleÅsnøvle]

Si heller noe fint til mannen din. Kvinnfolk skal få og få, men aldri gi.

[Gjest salma]

Jeg er ikke tilhenger av å skulle oppdra voksne folk i håp om å endre deres personlighet, spesielt dersom deres personlighet ikke er så ille i utgangspunktet. Og mannen din høres jo ikke ille ut..?

Dersom det ikke er naturlig for ham å gi komplimenter i øst og vest så er det kanskje noe du bare må leve med? Så kan du jo nevne til magefølelsen din neste gang den forteller deg at mannen din ikke liker deg, at han giftet seg faktisk med deg, og enda mer: Han deler livet sitt med deg hver eneste dag. Det er jo et ganske godt tegn i seg selv

[Gjest Gjest]

Kan en som er veldig følesesmessig og trenger bekreftelse (normal) leve sammen med en som ikke synes noe om å vise følelser eller gi positive tilbakemeldinger, men som alikavel er flink til å gi negativ kritikk?

Grunnen til at jeg er spør er at jeg er i et forhold der jeg føler at jeg aldri blir bekrefta positivt som person. Når jeg spør min mann om hvorfor, sier han at han ikke er en person som viser følelser og at han ser på det som en uting., at det bare er slik han er. (men, han var ikke slik de første årene)

Jeg prøver å si at jeg trenger en gang i blandt å høre at jeg er feks pen eller flink til noe , eller at jeg kunne tolerert å ikke få positive tilbakemeldinger, visst han da iallefall kunne latt være med å gi negativ kritikk. For føler da at jeg blir nedtrykt for bare blir utsatt for negativ energi (om man kan si det slik)

Jeg føler på en måte at han ikke liker meg. Når jeg spør om han synes jeg er stygg (ja, vet det er lurepsørsmål) Sier han bare: Du tar jo ikke vare på deg selv??? Så da tolker jeg det jo som at han synes jeg er stygg, men han sier jeg tolker feil! Jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut, og har hørt fra andre at jeg ser bra ut, men tviler jo på det når jeg får slike tilbakemeldingere fra min mann.

Spørsmålet er vel egentlig: skal jeg stole på at det bare er som han sier at han er dårlig på å vise og snakke om følelser, gi positive tilbakemeldinger, eller skal jeg stole på magefølelsen min som sier at han ikke liker meg?

Er alle menn slik at de ikke snakker om følelser, er det for mye å forvente at man en gang i blandt skal få høre at man er pen etc..?

Skjønner akkurat hvordan du har det, bor sammen med en likedan mann selv.

Og det er vanskelig, de som sier man bare må godta det, tror jeg ikke har prøvd å leve sånn i år etter år selv.

Det er vondt å bare få kritikk hele tiden. Og å aldri kunne få et kompliment.

Har jeg pyntet meg og spør han hvordan jeg ser ut så er det fineste han kan si:

"Jo, greit det der ". Hvorfor er det så fryktelig vanskelig å kunne si noe pent og å gi et aldri så lite kompliment?

Jeg vet jeg ikke er stygg og får mange komplimenter fra andre menn når vi er ute, men det hadde vært så utrolig mye bedre å fått noen fra han jeg faktisk bor sammen med.

[Gjest Gjest]

Skjønner akkurat hvordan du har det, bor sammen med en likedan mann selv.

Og det er vanskelig, de som sier man bare må godta det, tror jeg ikke har prøvd å leve sånn i år etter år selv.

Det er vondt å bare få kritikk hele tiden. Og å aldri kunne få et kompliment.

Har jeg pyntet meg og spør han hvordan jeg ser ut så er det fineste han kan si:

"Jo, greit det der ". Hvorfor er det så fryktelig vanskelig å kunne si noe pent og å gi et aldri så lite kompliment?

Jeg vet jeg ikke er stygg og får mange komplimenter fra andre menn når vi er ute, men det hadde vært så utrolig mye bedre å fått noen fra han jeg faktisk bor sammen med.

Ja, uff, skjønner hvordan du har det! Er det så vanskelig å si, så pen du var i den kjolen feks. Kunne jo levd lenge på en slik kommentar.

Hvordan takler du det da? Tenker du at det er bare noe du må leve med, eller tenker du at han kansje ikke er den rette? (kommer sef. helt ann på andre ting også..men)

[Gjest Gjest]

Ja, uff, skjønner hvordan du har det! Er det så vanskelig å si, så pen du var i den kjolen feks. Kunne jo levd lenge på en slik kommentar.

Hvordan takler du det da? Tenker du at det er bare noe du må leve med, eller tenker du at han kansje ikke er den rette? (kommer sef. helt ann på andre ting også..men)

Vel ja hos oss så har det desverre blitt endel andre ting også. Etter å ha følt meg som ei dørmatte i mange år, fått depresjoner og følt meg helt verdiløs flere ganger så har jeg vel funnet ut at han egentlig aldri har elsket meg.

Min mann er nemlig verdens hyggeligste mot andre mennesker, og etter å ha innsett at det er bare meg han hakker sånn på, så har jeg med tiden måtte innse at han kun har blitt hos meg fordi at jeg har vært kjerringa og mora til barna hans. Så ja, desverre det går muligens mot et brudd.

Mitt beste råd til deg er å prøve å snakke med mannen din, prøv å få ut av han hva han føler og mener. Forklar han hvor viktig det er for deg at han kan gi deg positive tilbakemeldinger og ikke bare kritikk.

Forhåpentligvis går det bedre med deg enn med meg, Lykke til