Rom for at ikke alle er sosial?

[Gjest fisk]

Om man ikke liker å møte nye mennesker, liker å være alene, holde seg til den vennekretsen man har, er det dermed sagt at man er unormal? Må man være supersosial for å bli akseptert i dagens samfunn? I følge en venninne er jeg unormal fordi jeg ikke elsker store folkemengder, bryllup og konfirmasjoner, feste hver dag o.l. Fordi jeg kan tilbringe en hel dag uten å snakke med noen, være med noen. Jeg føler meg heldig som trives i mitt eget selskap, men har jo fått inntrykk av at andre oppfatter meg som en raring.

[Kosemose]

Jeg syns ikke du høres ut som noen raring ut i fra det du beskriver. Men du er kanskje en litt introvert person og venninnen din er muligens stikk motsatt? Samtidig tenker jeg at det er en forskjell mellom å kunne kose seg og trives i bryllup og konfirmasjoner hos venner og familie kontra det å "feste hver dag". Også går det jo en grense mellom å "trives i eget selskap" og det å ha sosial angst som hemmer en i hverdagen og setter begrensninger på livet. (mener ikke på noen måte å si at du har sosial angst altså).

[Gjest Gjest]

Nei. du er ikke alene.

Da er jeg "rar" også.

Synes det er helt greit å ha en rolig dag hjemme uten å prate med noen.

Er langt i fra typen som trives på handlesentrar,, synes det er dødskjedelig. Rene torturen å tusle rundt der i timesvis om jeg ikke leter etter noe spessielt da.

Venninden min kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke synes dette er spennde. Mulig jeg mangler noe, men jeg ser ikke akkurat store spenningen av å gå på et senter 4-7 timer vær dag en hel uke.

Skal jeg noe, har jeg handleliste og gjør meg ferdig på under en time, så kan det gå uker og mnd til neste gang.

Fester, tjo ja,, av og til kanskje. Men synes det er hyggeligere å invitere venner på en god middag og fest etterpå. (eller bli invitert til dem)

Husker ikke sist jeg var "på byen", store festligheter med masse ukjente folk engang. Synes ikke det er så spennende å dra ut noe sted uten å kjenne noen. Selv med en venninde med (som ofte blir borte iløet av kvelden) er noe spennende. Da bedre med en rolig kveld sammen med gode venner, godt å spise og godt å drikke.

Bryllup og slikt er greit nok, så lenge det er egne venner som en skal feire. Men blir fort sliten om det er altfor mange og en bare kjenner værtene. Men går nå selvfølgelig mest for syns skyld. Men de fleste vennene våre er over bryllups \dåp tiden, er et par konfirmasjoner igjen.

Desverre har jeg ikke mange venninder som skjønner dette heller. Spesielt det med mangel på interesse av å fly rundt i butikker hele tiden. Står ikke på økonomien siden jeg gjør unna slik handel på kort tid klesmessig. Mat går jo enda raskere å handle inn. Hater bare å gå på slike steder uten å ha noe "matnyttig" ut av det. Har andre ting jeg heller ønsker å bruke tiden min på.

Føler ikke vi er noe unormale som liker det slik. Ikke alle er født like supersosiale og må menge seg med horver av mennesker hele tiden.

[Gjest brutal_mann]

Jeg lever gjennom tastaturet, det er sært det. Mao, du er normal og kan slappe helt av.

[MissStiles]

Det er helt vanlig og du er nok ikke den eneste som føler det sånn. Ikke alle som trives i bare sitt eget selskap.