Gjest ts Skrevet 14. august 2009 #1 Skrevet 14. august 2009 Jeg vil starte innlegget med å si at dette ikke er et ”skal jeg slå opp med han”-tråd. Jeg har ingen planer eller ønsker om å forlate kjæreste-snart-mannen min, men håper å få litt mer ro i kroppen hvis jeg hører at andre har det som meg iblant. Når jeg vokste opp var jeg veldig sjenert og hadde lav selvtillit. Dette førte til at jeg hadde stor fantasi og stadig avstandsforelsket meg. Akkurat denne delen tror jeg ikke jeg er alene om (?). Når jeg flyttet til et annet sted, fikk jeg for første gang oppleve å være et interesseobjekt hos gutter. Likevel tok det tid før jeg fikk min første kjæreste, siden ”spillet” var nytt for meg. Den første kjæresten min er nå min forlovede. Vi har vært sammen i snart fire år og har det utrolig bra sammen. Vi har samme interesser, ler sammen og er (som regel) flinke til å dele husarbeidet. Jeg er ikke i tvil om at jeg elsker han og at han er en god mann for meg. Likevel; innimellom virker det som om hodet/hjertet søker ”noe bedre”. Jeg får fortsatt avstandsforelskelser i både kjendiser og menn jeg treffer. Av erfaring vet jeg at de blekner på kort tid, og prøver ikke å fokusere så mye på det. Dette fører derimot til at det dukker opp et savn etter egenskaper i kjæresten min som han ikke har. Nå nylig skulle jeg ønske han var mer sjenert (!) og kunstnerisk. Jeg prøver hardt å tenke jeg helt sikkert hadde savnet hans egenskaper hvis jeg vært sammen med en annen type mann. Og logikken slår inn til slutt og alt er tilbake til det normale. Likevel er det slitsomt fordi jeg i denne perioden blir mer irritabel og fokusere på negative ting. Mitt spørsmål er i alle fall; er det flere som har det sånn? Finnes det en måte å unngå dette/gjøre det mindre tydelig i livet mitt. Jeg har lyst til å være 100% fornøyd med det jeg har og ikke stadig ønske meg andre ting. Og jeg er sikker på at dette har kun med meg som person å gjøre, ikke et dårlig forhold. Jeg må igjen understreke at jeg på alle måter ønsker å være sammen med denne mannen resten av livet mitt.
Gjest Gjest Skrevet 14. august 2009 #2 Skrevet 14. august 2009 Bestem deg for at du er fornøyd med det du har! Det funker for meg i alle fall.... Jeg kan velge å tvile, lete etter feil, se på andre og hvordan de har det, eller jeg kan si "jeg har det bra, jeg har den mannen jeg vil være med, og som jeg elsker... han har ingen feil jeg ikke kan leve med, han er snill, omtenksom og elsker meg like høyt som jeg elsker ham... jeg er fornøyd!" Det blir en form for selvsuggesjon, og det virker.
Gjest ts Skrevet 14. august 2009 #3 Skrevet 14. august 2009 Bestem deg for at du er fornøyd med det du har! Det funker for meg i alle fall.... Jeg kan velge å tvile, lete etter feil, se på andre og hvordan de har det, eller jeg kan si "jeg har det bra, jeg har den mannen jeg vil være med, og som jeg elsker... han har ingen feil jeg ikke kan leve med, han er snill, omtenksom og elsker meg like høyt som jeg elsker ham... jeg er fornøyd!" Det blir en form for selvsuggesjon, og det virker. Absolutt et tips verdt å prøve Repetere dette som mantra når negative tanker slår inn...
Gjest brutal_mann Skrevet 14. august 2009 #4 Skrevet 14. august 2009 Eneste måten å kurere dette på er å finne en mann du virkelig elsker. Jeg er redd for at du lurer på deg selv og din partner slik ting er nå...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå