Tale...

[mamsemamma]

Jeg vil gjerne holde tale i bryllupet. Jeg er egentlig ganske flink med ord, og vet nøyaktig hva jeg føler at jeg virkelig vil si. Talen er omtrent ferdig, og personlig synes jeg den er kjempebra!

Men..... Hvordan kan jeg klare å holde den uten å gråte...? Jeg er gruelig lettrørt, kan tenke meg at den dagen ligger følelsene virkelig rett under huden.. Hoff Jeg er så redd for at midt i talen klarer jeg ikke mer.. Og jeg vil så gjerne komme meg gjennom den! Har dere noen tips? Hva gjør man når tårene triller og stemmen ikke vil holde lenger?

Går det an å ha en "back up", noen som kan overta for meg å lese opp resten? Kan jeg finne på sprell som feks å gå en runde rundt stolen eller tulle på annet vis? Sånn bare for å bryte av litt, og kanskje få folk til å le? Talen min er følelsesladet, og jeg bare føler at mange kommer til å se på meg med smilende og rørte blikk, og det hjelper ikke en døyt... Kanskje jeg må alliere meg med noen som kan skjære grimaser til meg når h*n ser at det bærer galt avsted

[Gjest Elfrida]

Øve, øve, øve. Lev deg inn i talen og merk deg på hvilke punkter du blir ekstra følsom, så kan du være litt forberedt på hvilke følelser som kommer, og kanskje bare ta en liten pause her og der i stedet for å strigråte. Om det kommer noen tårer og stemmen blir litt tykk gjør ikke det noe, det viktige er at du får sagt det du vil si til mannen din og gjestene, ikke sant?

I tillegg kan du forberede et par linjer som en kjapp avslutning som du kan si hvis du merker at du bare må avbryte. Greit å ha i bakhånd, kanskje det til og med kan hjelpe deg til å gjennomføre hele talen.

[Gjest Gjest]

Jeg var i et bryllup der både brudgom og brud talte. Brudgom talte først, og hadde en UTROLIG nydelig tale til sin kjære. Tenk at mitt lille søskenbarn, sportsidioten, klarte å si til sin kjære at hun var det vakreste han hadde sett da han så henne i kjolen i dag, og snakke om så utrolig glad han var i henne, mens tårene rant både hos ham og henne, og hos mange av oss andre.

Det var utrolig vakkert og jeg husker dette veldig godt.

Så skulle hun ha tale til ham. Det var i en helt annen stil, mer mekanisk, og hun leste opp fra en lapp hun sikkert egentlig hadde pugget. Jeg skjønner kjempegodt at hun bare ville komme seg igjennom det, for å slippe mer sentimentalitet, men av de to talene, den mekaniske og pertentlige, eller den overdådige med snørr og tårer, var det den siste som gjorde mest inntrykk.

Jeg feiget selvsagt ut og holdt ingen tale til min kjære (det var HELT uaktuelt). Så jeg burde ikke si noe i det hele tatt. Men den tårevåte talen til søskenbarnet mitt kommer jeg til å huske leeeenge, og bli rørt hver gang jeg tenker på den.

Altså: tårer er helt OK. Det er lov til å ta et par pauser der man "strammer seg opp" når man blir for rørt under talen.

[Nelly Pelly]

Jeg er en superlettrørt person, og da jeg leste høyt gjennom talen min natten før gråt jeg endel. Var skikkelig nervøs under middagen, også fordi jeg ikke hadde fått lest mer en en gang gjennom talen. Tok meg noen glass vin for å roe nervene (anbefales). Da det begynte å nærme seg min tur fikk jeg en megaklump i halsen og tårene kom. Toastmasteren gav meg litt tid til å roe ned, og da jeg endelig reiste meg trodde jeg ikke jeg skulle få frem et ord. Men jeg ventet til jeg var klar og startet. Da jeg først begynte å snakke gikk det utrolig enkelt. Hørte på stemmen at jeg var følelsesladet, men knakk ikke sammen (som jeg trodde). Jeg så mannen inn i øynene, og han holdt litt i meg(dette hjalp veldig), og jeg tok pauser når jeg trengte det. Jeg hadde lagt inn litt humoristisk også ( + noen humoristiske vendinger jeg tok på sparket underveis), dette hjalp meg veldig, at folk lo godt innimellom. Ble mer trygg på meg selv, og storkoste meg egentlig veldig foran 100 gjester Angrer ikke et sekund på at jeg holdt tale, og det er mye lettere enn man tror

[Gjest Gjest]

Dette klarer du så fint så

Jeg er også av den lettrørte typen, særlig når jeg skal snakke om de jeg er aller mest glad i :rødme:

Har tenkt å løse dette i talen min ved å ha med litt humoristiske historier i tillegg til alt det søte, også har jeg planer om å opplyse gjestene på forhånd (som en innledning til talen) at det kan bli noen skålepauser slik at jeg kan ta meg sammen om jeg blir for våt i øynene

[Concertina]

Jeg er utrolig lettrørt og griner av ingenting, trodde derfor at jeg kom til å sippe som bare det under talene fra andre og under min tale til min kjære, men overraskende nok så var jeg bare utrolig glad og smilte masse... Til tross for at talen min var improvisert (den lå i brudebilen som var kjørt bort så jeg hadde ingen ark annet enn noen ord jeg hadde notert under middagen....), så gikk det veldig greit

Er ikke alltid man reagerer slik man på forhånd tror man vil

[mamsemamma]

Jeg håper virkelig det skal gå bra dette her. At folk synes det er greit om jeg snufser litt, og at de ikke bare synes det blir ubehagelig.

Jeg har bestemt meg for å ha talen min på små kort eller halve A4-ark. Dele den opp slik at jeg har ett avsnitt på hvert kort. Da kan jeg konsentrere meg om en del av gangen. Skal prøve å ikke tenke på det neste jeg skal si. Føler at det kan gjøre at det blir litt lettere... Da skal jeg klare å komme meg gjennom alle avsnittene

[Noli]

Jeg strigråt gjennom hele talen min, og jeg husker onkelen til mannen min sa etterpå at det var mye finere å gifte seg nå enn da han var ung (han er vel godt over 70 år og giftet seg tidlig i 20-årene), for nå var det så fint med alle følelsene man viste..