Drømmetypen?

[Gjest Happyface21]

Jeg har møtt en herlig fyr! (ja, jeg vet jeg ikke skal klage) men det er så mye som fyller seg opp i hodet mitt av og til. Han er så fantastisk snill og god, kjemien var der fra dag en. Vi hadde aldri møtt hverandre før og vi pratet sammen (edru) hele natta. Og etter det fortsatte det bare slikt, aldri noen tvil, ingen analysering rett og slett en perfect match. Jeg har vært forelsket før, men dette er noe helt annet. Har ALDRI matchet så bra, selv om vi er meget ulike er vi også meget like. Meeeen han har barn, ei lita pie på 5 år, jeg ser ikke for meg at hun kan være store problemet, men han har en eks på krigstien (3år siden det er slutt) og jeg på mine knappe 22 år er litt usikker på om tåler det å ikke være 1 prioritet ( nei, jeg ville ikke hatt han om han ikke prioriterte henne først, men jeg er egoistisk og ung enda ) Han har henne 50 %, en uke av gangen. Han har spurt meg om vi kan bli kjærester, hvorpå jeg sa nei, fordi jeg ville vente. Jeg har blitt brent og ønsker ikke forhaste meg inn i noe som helst, men denne gutten er bare helt utrolig, snill, god, kjekk og ikke minst moden i hodet! Arrrgh!

Det er helt snålt, vi har tilbringt hvert ledige minutt sammen den siste uka, nå har han fått dattra(og vi kunne ikke møtes pga div) og jeg kjenner det på hele kroppen at jeg savner nærværet hans, Han ringte meg og fortalte han hadde det på samme måte uten at jeg sa noe. Det hele er bare merlelig, Bare litt tanke myldring fra meg i grunn. Noen som har erfaringer med perfekte mannfolk med barn?

[Polly Ester]

Jeg tror - hvis alt er perfekt, men du ikke tåler å stille som nummer to i køen hos drømmemannen - så er ikke alt så perfekt allikevel...

Du sier at du er ung og egoistisk. Jeg tror ikke denne mannen er tjent med å bli sammen med ei som er ung og egoistisk. Han har et barn og han har en eks, og hvis det er et problem for deg før dere i det hele tatt er sammen er sjansen stor for at det kan bli et større problem når dere er sammen som kjærester.

Han vil alltid ha jenta si først i tankene, du kan aldri komme helt først. Hvis du ikke kan takle det så bør du nok heller gå fra dette før det begynner helt, kan nok følelesene rundt dette bli verre siden.

Det å bli forelsket og sammen med en mann som har barn KAN være tøft, så du må finne ut hva som er viktig for deg - å være ung enda litt til og tenke på bare deg selv og ikke involvere et evt. stebarn, eller å følge forelskelsen og bli sammen med en evt. drømmemann.

Og jeg skjønner godt at du reflekterer over dette - det er bra at du ikke hopper inn i dette "bare" fordi du er forelsket nå.

Lykke til

[Lotta35]

En person som har barn med seg inn i et forhold, kommer (forhåpentligvis) til å prioritere barnet først. Det er viktig at han må få rom til det, og at du ikke kommer imellom han og barnet. Det vil ikke si at du er utenfor eller at han ikke har sterke føleser for deg.

Man bør heller ikke introduseres for fort for barn, og når man gjør det så ta det litt etter litt og føl dere frem.

I forhold til at det alltid vil være en x å forholde seg til, ville jeg bedt min partner om å ha en samtale med henne om deg. At hun vet at han har en i livet som han ønsker å introdusere barnet til. At du er en skikkelig bra jente osv.

Snakker av egen erfaring her. Min x og jeg snakker veldig åpent til hverandre om kjærlighetslivet vårt. Han er nå sammen med en kjempejente, og hun bidrar til at hverdaggen til mine barn er positiv.

[Gjest Gjest]

Takk for svar

Det er ikke det at jeg ikke tåler og stille som nr. 2, jeg er bare redd for at jeg ikke skal gjøre det. Jeg vil ikke i et svakt øyeblikk være drittkjerringa som som ber han velge. ( Noe jeg kommer til å tape, jeg ønsker bare ikke synke så lavt) Jeg vet jeg høres relativt dum/blond(No affence) jeg bare reflekterer over situasjonen. Det er ikke normalt og føle seg så på bølgelengde etter 1,5 uke?

Jeg har også snakket med han om dattera, og fortalt at jeg ikke ønsker å være innvovert i henne enda, men at jeg gjerne vil møte henne etterhvert. Men at dette må taes rolig, både for hennes og min del:) Mor til barnet driver og introduserer henne for nye menn annenhver måned, men stilte seg på bakbena med engang hun hørte at han hadde funnet noen nå. Noe jeg til en viss grad forstår. Jeg er ung i alder men gammel til sinns, er av typen som liker sitte hjemme og lese en god bok istedet for å rave rundt på byen. Og et stabilt trygt forhold er noe jeg i grunn er ute etter. Og det vet jeg, jeg kan få med denne mannen..

[Lotta35]

Fint at du reflekterer over dette.

Hvis du bare tar ting veldig rolig, så vil det helt sikkert falle seg naturlig. Hvis dere bare har kjent hverandre i 1,5uke er det veldig tidlig å involvere noen som helst, men heller bruke tid på å bli enda bedre kjent.

Lykke til