Skilsmisse - løsning for huset

[Gjest Nøtteknekkern]

Hei,

dette ser ut til å være et populært sted for gode råd være det seg mann eller kvinne.

Jeg håper å få noen innspill på løsningen for huset jeg har eid i noen år sammen med min kone. Beklager hvis jeg er litt omstendelig i min beskrivelse av situasjonen

Bruddet skjedde for snart et år siden. Med unntak av å flytte sammen igjen, har begge hele tiden uttrykt at vi ønsker å gjøre det som er best for ungene. Dette har har fungert greit, men det er andre praktiske ting som må løses - deriblant det økonomiske rundt felles bolig.

Den eldste av ungene bor fast med meg, de to yngre ungene bor med mor.

Samvær er på plass og vi har fokus på at ungene skal være mest mulig sammen.

Gjelden på boligen er idag ca 1.5M, og en opp og en nedtur i markedet har gjort at verdien ikke er spesielt gunstig med tanke på re-etablering for to.

I en verdivurdering gjort et par måneder etter bruddet fikk vi et meget forsiktig anslag på 1.6M, men tallet er greit for å gjøre regnestykket enkelt.

Først var planen at hun skulle fortsette å bo i denne boligen. Vi hadde ikke avklart hvordan vi skulle organisere oss med eierskap eller lignende (utsatte vel det litt iom at vi ikke kranglet spesielt høylydt om myntene).

Jeg har forøvrig nær dobbelt så høy inntekt som henne, og toppskatten min har god nytte av drahjelp fra boliglånsrenter, mens hun ikke får så store skattemessige fordeler av å ha gjeld.

Jeg har forøvrig alltid hatt lånet på meg, og vært den som har betalt lånet, også i separasjonstiden snart et år nå.

Jeg hadde begynt å innfinne meg med tanken at jeg måtte ofre litt på min egen bosituasjon (leie, ikke eie), for at ihvertfall en av oss skulle ha en bra base

Av forskjellige årsaker som jeg ikke ønsker å gå inn på, men som jeg ikke har noe problemer med, så ønsker hun ikke å fortsette å bo i denne boligen. Greit nok det.

Vi har investert mye tid og innsats i denne eiendommen. Mer enn verdien kan indikere. Flere bygninger på eiendommen, delvis oppusset osv. Har hatt felles verksted med min far og ungene har hatt nær kontakt med besteforeldrene sine (bor nære).

Ungene har vokst opp her og med hensyn på stabilitet for ungene så ønsker jeg å finne en løsning slik at jeg kan bo på eiendommen, men samtidig bidra til at kona får en mulighet til å etablere seg i noe fornuftig.

Mange sier "snakk med banken..." og det skal jeg, men banken er ikke en upartisk rådgiver, og jeg liker å ha en ide om hva slags svar jeg kan få på spørsmålene mine . Derfor søker jeg innspill her først.

Jeg har en hyggelig lokal bankkontakt, men inntrykket mitt er at de er ganske konservative om dagen.

Scenario 1) - kjøpe ut mor

Hvis vi tar utgangspunkt i beløpene over (og jevnfordeling av andre verdier), så betyr det at jeg må kjøpe ut mor med 1.6-1.5M / 2 = 50.000kr.

Men hva sier banken til en gjeldsbelastning på ca 3,4x årsinntekt (inkl studielån)?

Jeg har ganske grei betalingsevne per måned, og skal klare å håndtere rente på 8-9% om det blir nødvendig.

Ulempen er at mor sitter igjen med lite. Skulle verdien på eiendommen være noe høyere nå (selv om det var ved bruddtidspunktet verdien skal settes?) så betyr det uansett ikke all verden.

Skulle verdien vise seg å være mye høyere så (og det betyr noe) måtte jeg evt. funnet alternative løsninger til hvordan jeg skulle løse henne ut, men det bekymrer meg lite.

Scenario 2) - mor er fortsatt medlåntager

Dette blir jo nesten business as usual, men er det noen ulemper med det? Selv om jeg ønsker å bidra til at kona skal kunne ha et greit hjem separat fra meg, så ønsker jeg ikke å nedlegge tusenvis med egeninnsats i videreutvikling av eiendommen, for så å risikere at hun plutselig står der med advokat og skal ha sin del av kaka?

Jeg håper det er tydelig at jeg ikke ønsker å snyte mor for noe, men jeg ønsker klare linjer og noe som holder vann juridisk - selv om alt er greit nå.

Kan vi f.eks lage en avtale om at jeg betaler en gitt månedlig sum for at hun faktisk står som medlåntager? Kanskje med en form for løpetid? Hva er i såfall fornuftige summer å snakke om?

Kanskje det er bedre at hun stiller som kausjonist for meg, for å få etablert noe nytt?

Eller er dette bare å be om trøbbel i fremtiden når hun evt. finner en ny mann og alt det der vi ikke tenker på akkurat nå....

Er det andre alternativer?

Jeg har knekt verre nøtter før, men denne er drøy. Alle råd tas imot med takk.

hilsen

M40

[Gjest Gjest]

Forsto jeg rett at huset deres - som har rommet 2 voksne og 3 barn - kun er takstert til 1,6 mill, markedstakst? Det hørtes underlig lavt ut!

[Gjest Gjest]

Dere må legge bolig ut for salg, du inntrer i det høyeste budet, hvis ingen bud: ta et gjennomsnitt av 2-3 markedstakster og kjøp henne ut. Hvis hun får problemer med å finansiere kjøp av ny bolig, kan du jo f.eks redusere hennes daglige utgifter ved å betale et høyt bidrag, på den måten kan hun kanskje klare å spare noe. Dette er vel egentlig ikke en urimelig løsning hvis årsaken til at hun tjener dårligere enn deg, er at hun har prioritert familie foran egen økonomi.

Hvis dere ikke hadde hatt barn sammen, hadde du ikke trengt å ta rettferdige hensyn.

[Gjest Nøtteknekkern]

Forsto jeg rett at huset deres - som har rommet 2 voksne og 3 barn - kun er takstert til 1,6 mill, markedstakst? Det hørtes underlig lavt ut!

Det var dog kun meglers verdivurdering, fra desember ifjor, men ja jeg synes det er helt vannvittig. Vi pusset opp huset fra 60-talls standard til moderne (nytt vann, el, bad og kjøkken), det har 6 mål tomt, separate garasjer(3) og et fabrikksbygg vi har pusset opp noe - så vet jeg ikke hva jeg skal si. Har hatt to meglere innom med ett års mellomrom og begge var like forsiktige.

Det er fortsatt ting å gjøre for at det blir noe slott utav det, så det kan jo være at disse meglerspirene ikke klarer se forbi det.

Greit nok at dette er på landet, men vi bor da bare litt over en time fra Oslo!

[Gjest Nøtteknekkern]

Dere må legge bolig ut for salg, du inntrer i det høyeste budet, hvis ingen bud: ta et gjennomsnitt av 2-3 markedstakster og kjøp henne ut. Hvis hun får problemer med å finansiere kjøp av ny bolig, kan du jo f.eks redusere hennes daglige utgifter ved å betale et høyt bidrag, på den måten kan hun kanskje klare å spare noe. Dette er vel egentlig ikke en urimelig løsning hvis årsaken til at hun tjener dårligere enn deg, er at hun har prioritert familie foran egen økonomi.

Hvis dere ikke hadde hatt barn sammen, hadde du ikke trengt å ta rettferdige hensyn.

Jeg er takknemlig for innspill, men du misforstår litt tror jeg. Jeg tror nok ikke vi skal få noen problemer med å bli enige om verdien på huset. Problemet ligger i at jeg trolig ikke får lov av banken til å sitte med en gjeldsgrad på nesten 3,5x inntekten min.

Slik som situasjonen er nå, med en latterlig lav verdivurdering av eiendommen - så vil det å selge eiendommen forårsake at begge ender i en situasjon hvor vi ikke kan kjøpe ny bolig.

Primært er jeg ute etter å tenke litt høyt før jeg tusler tilbanken og hører hva de sier. Høre om det er andre som har ordninger hvor de eier hus med tidligere ektefelle, og evt om det er utfordringer tilknyttet dette.

Når det gjelder hennes situasjon i nyetablering, så betyr det like mye for meg som for henne. Barna mine skal bo der, og det er klart jeg ønsker at det skal fungere greit økonomisk.

Løsning blir det , jeg vil bare ikke overlate den til tilfeldighetene.

mvh,

M40

[Gjest Gjest]

Har du mulighet for å øke inntekten din? Forskudd på arv? Få foreldre som medlåntaker (på papiret selvsagt, ikke i praksis)?

Du får økte utgifter nå som du skal betale alt alene, så er enig med deg i at banken nok vil være skeptisk. For meg høres det ut som salg av boligen er det mest realistiske.