Gjest Anniken_28 Skrevet 13. august 2009 #1 Skrevet 13. august 2009 Jeg sitter her og smiler. Nabogutten, som jeg ikke har sett på 15 år, addet meg på Facebook for noen dager siden. Siden har vi sendt mail frem og tilbake og virkelig funnet tonen. Som barn hang vi sammen som erteris, men mistet kontakten da vi kom i tenårene. Han har bodd utenlands i mange år og kom nylig tilbake. Merket på måten han skriver og resonnerer at han er blitt voksen og har masse livserfaringer i bagasjen. De siste dagene har vi sendt haugevis av mail frem og tilbake, og allerde avtalt å møtes for en kaffe eller noe i nær fremtid. Begge er single. Utseendesmessig er han ikke min type og han er ikke en person jeg ville falt for om jeg ikke kjente til ham fra før (og det er IKKE fordi han ikke er kjekk, men fordi han ikke er den "høye og mørke bad guy typen" jeg vanligvis ser etter. Kjemien er helt spesiell, får lyst å bare snakke og snakke og snakke. Og vi ler av de samme tingene. Jeg sitter her og tenker: hmmmm.... For det er ikke ofte jeg treffer noen jeg er SÅ på nett med. En venninne av meg opplevden noe vittig for noe år siden - hun skulle ta en øl med sønnen til et vennepar av foreldrene for å "være grei" - de skulle studere i samme by i Sverige et semeseter og hun manglet totalt nettverk der. Hun hadde ikke sett ham siden han var en geeky drittunge. Da hun møtte ham i baren, ble hun helt skjelven. Der satt det en voksen mann du - som i tillegg var blitt ganske kjekk! Så han ble med henne hjem den natten og flyttet inn samme uken. Nå er de gift og har 2 barn. Foreldrene hans og hennes synes jo det er vidunderlig at ungene deres har funnet hverandre. så merkelig skjebnen er av og til!! Noen som har opplevd lignende kjærlighetshistorier? Er det ikke sånn at man ofte "vet" det når man treffer noen det blir noe mer med?
Gjest Gjest_lady_* Skrevet 14. august 2009 #2 Skrevet 14. august 2009 Ja, jeg er nesten på samme sted som deg nå Jeg addet en gammel venn for noen måneder siden, og vi begynte, akkurat som dere, å snakke endel sammen. Msn, mailer. Vi var småforelsket i hverandre for 22 år siden, og følelsene hadde aldri dødd. Vi klikket umiddelbart, og nå etter 2 mnd så er vi sammen og jeg har det bedre med han enn jeg noensinne har opplevd med noen før.
mross Skrevet 14. august 2009 #3 Skrevet 14. august 2009 Jeg gifter meg om en 5 uker med en som jeg kjente godt i yngre alder. Mistet kontakten og traff hverandre igjen etter 13 år, det sa klikk! Har det helt fantastisk med 2 barn, hus og hjem og nært forestående bryllup!
Sheherasade Skrevet 14. august 2009 #4 Skrevet 14. august 2009 Åh, så koselige historier! Lykke til, TS! :rødme:
Gjest TS Skrevet 14. august 2009 #5 Skrevet 14. august 2009 Gleder meg til å finne ut hvor dette bærer hen! Når man treffer noe man klikker så godt med, så tenker man nesten "Jøss, var det virkelig så enkelt?!" Hehe... jeg har stor tro på at felles fundament fra en fjern fortid kan være en brobygger.
Gjest brutal_mann Skrevet 14. august 2009 #6 Skrevet 14. august 2009 Forsvinner noen ut av livet mitt så er det for alltid. Enten vil en eller så vil en ikke!
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 14. august 2009 #7 Skrevet 14. august 2009 Forsvinner noen ut av livet mitt så er det for alltid. Enten vil en eller så vil en ikke! Hallo... han forsvant jo ikke ut av livet mitt! Vi var barndoms lekekamerater og mistet kontakten da vi vokste til. Det har jo kke vært noe kjæresteri mellom oss før. Forrige gang jeg snakket med han her, var da vi var 11 år ca. Du er så dramatisk, "Brutal Mann". Hver gang jeg ser du har skrevet innlegg, tenker jeg bare: hva kommer nå?
Gjest salma Skrevet 14. august 2009 #8 Skrevet 14. august 2009 Forsvinner noen ut av livet mitt så er det for alltid. Enten vil en eller så vil en ikke! Her er det snakk om 11-åringer, det er jaggu søtt at du mener man skal skjønne hvem ens livs kjærlighet er i den alderen.
Gjest TS Skrevet 14. august 2009 #9 Skrevet 14. august 2009 Her er det snakk om 11-åringer, det er jaggu søtt at du mener man skal skjønne hvem ens livs kjærlighet er i den alderen. Ja, sant??!!! Brutal mann tar kaka, altså.
Gjest Alhelí Skrevet 14. august 2009 #10 Skrevet 14. august 2009 Ja, sant??!!! Brutal mann tar kaka, altså. Brutal mann spiser nok mere kake enn vi tror.
Gjest brutal_mann Skrevet 14. august 2009 #11 Skrevet 14. august 2009 Brutal mann spiser nok mere kake enn vi tror. Dessverre ikke...
Gjest Alhelí Skrevet 14. august 2009 #12 Skrevet 14. august 2009 Dessverre ikke... Jeg mener; mer happy med livet enn han ynder å framstille.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå