To språk fra fødselen

[LilleRamona]

Dette temaet passer kanskje ikke her, men jeg visste ikke helt hvor jeg skulle plassere det og det er hvertfall en ting jeg tenker på fordi jeg er gravid

Jeg har vurdert å lære barnet mitt både engelsk og norsk helt fra fødselen, men er veldig usikker på om dette er lurt? Jeg snakker flytende engelsk, så i så fall ville det være naturlig at jeg snakker engelsk til ham hjemme, mens faren snakker norsk, for å få begge språkene inn på en naturlig måte fra han er liten.

Vi reiser en god del, så jeg tror vårt barn ville ha stor glede og nytte av å kunne engelsk, og jeg ville nok uansett prøvd å lære ham det før han begynner på skolen, i og med at alle barnebøker jeg har fra før er på engelsk.

Hvis jeg skulle lært ham det ved at jeg snakker engelsk til ham fra han er født, bør jeg i så fall snakke konsekvent engelsk? Det er jo ikke så naturlig å gjøre når vi er sammen med andre, så ville det være forvirrende for ham om jeg snakket norsk ute og engelsk hjemme?

Så er det best for ham å få det inn med morsmelka, eller er det bedre å vente til han kan norsk ordentlig før vi begynner på språk nummer to?

Alle svar er velkomne, men ekstra moro om noen av dere har gjennomført dette selv, så dere har erfaringer med hva som fungerer og ikke fungerer

[Gjest Linus]

Det finnes jo mange innvandrere i Norge, som får barn og hjemme snakker de tja.. Urdu, hvasomhelstannnetspråk, mens i barnehagen snakkes det norsk. TV blir jo mye norsk også sannsynligvis.

Jeg hadde vel latt begge språkene være tilgjengelig i form av bøker og tv-kanaler, og så kanskje tatt det i det små ved å si hva bil, mat, hei osv er på engelsk istedet for å virkelig snakke begge deler. Han kommer jo til å lære seg engelsk uansett, men han kommer nok til å lære det fortere siden du høres ut til å være native engelsktalende. Dette kommer nok mye av seg selv

Har selv en samboer fra nederland så det blir slikt her og =)

[Neytiri]

Eg har jo ikke barn enda, men selv har eg mor som er islandsk, men oppvokst i usa, så ho snakket både islandsk og engelsk hjemme...så fikk eg jo islandsk på barnehagen og sånt....gikk kjempefint, og snakker både flytende i dag som begge er morsmålet

Selv har eg tenkt siden eg og mannen er islandske at når vi får barn kommer vi til å snakke vårt morsmål hjemme og så får jo barnet norsk i barnehagen og skolen......ser ikke noe problem med det eg

[Gjest Tante Grønn]

Det er ikke noe i veien for at du kan snakke fler språk med barnet ditt. Dess tidligere du begynner språkinnlæringen hos et barn, dess bedre er det.

En klok pedagog sa en gang at et barn har hundre språk, men frarøves 99 av dem. Bare vær obs på at når barnet begynner å snakke, kan den verbale språkinnlæringen gå litt saktere nettopp fordi barnet skal lære å snakke to språk.

[LilleRamona]

Takk for mange kloke svar!

Har ikke tenkt så mye på det med familier der begge foreldrene er "utlendinger" og det snakkes et språk hjemme og norsk i barnehage/skole. Det i seg selv burde jo være bevis for at det skulle gå bra.

Kjenner par der den ene snakker et annet språk enn norsk, der barnet ikke kan dette språket i det hele tatt, og det virker liksom så bortkastet, syns jeg. Fint å bruke de muligheter man har til å gi barnet så mye kunnskap som mulig.

[Gjest Grafica]

Jeg har vokst opp med engelsk familie på morssiden og norsk på farssiden, og ble snakket både engelsk og norsk til fra jeg ble født. Jeg pratet selv konsekvent norsk, men har idag en mye bedre muntlig engelsk og et bredere ordforråd og bedre språkforråd enn mange andre på min alder. Det har også gitt meg gode karakterer i engelsk gjennom hele grunnskolen (sekserne mine i engelsk dro snittet mitt fint opp, for å si det slik, og det er jo ikke akkurat negativt).

Alle Disney-filmene jeg eide var på engelsk (dette var VHS uten mulighet til valgfritt språk), jeg hadde barnebøker på engelsk og norsk, og så norsk barnetv. Når jeg begynte på skolen hadde jeg like god engelsk som et gjennomsnittlig britisk barn. Eneste minuset var at jeg kjedet meg endel i engelsktimene de første årene...

Så jeg ville snakket begge språkene til barnet fra det ble født, for det er en STOR ressurs å ha med seg senere i livet

Hilsen hun som frisøren i London nektet å tro at var norsk

[Minttu]

Da jeg jobbet i en barnehage var det en gutt der med svensk mor og engelsk far, de snakket jo da engelsk og svensk hjemme mens det ble snakket norsk i barnehagen.

var ikke noe problem det!

[Gjest imli]

Bare husk at språkutviklinga til flerspråklige barn går saktere enn for dem som bare har ett språk. Vet feks om en gutt som har tre språk, han er tre år og kan omtrent ikke si et eneste ord på noen av dem, men han forstår alle da.

Du skriver "jeg snakker flytende engelsk" - er du engelsk, eller bare god i engelsk? Jeg hadde i alle fall ikke giddet å snakke engelsk med barnet mitt kun for å lære det engelsk, synes det blir veldig styrete. Noe annet så klart hvis du og familien din har engelsk som morsmål.

[LilleRamona]

Bare husk at språkutviklinga til flerspråklige barn går saktere enn for dem som bare har ett språk. Vet feks om en gutt som har tre språk, han er tre år og kan omtrent ikke si et eneste ord på noen av dem, men han forstår alle da.

Det er akkurat det jeg har tenkt på også, men her er det jo bare to språk da, ikke tre. Det vil jo sikkert gjøre det endel lettere.

Jeg vil jo si jeg er norsk, men har familie i England, ja.

Takk for alle svar, fint å høre fra deg Grafica som har erfaring med å vokse opp sånn selv. Det er jo en kjemperessurs å ha med seg videre ja!

[RedFox81]

LilleRamona, selvfølgelig kan du det, men du må forberede deg på at det ikke blir så lett som du kanskje tror. Det du snakker om er One Person, One Language (OPOL) metode. Den kan være effektiv, men da må du virkelig gå inn for det, som å snakke bare engelsk med ungen (også når dere ute rundt andre mennesker, som på bus eller på besøk hos besteforeldrene), svare alltid på engelsk selv om han/hun stiller spørsmål på norsk, osv. Også må det være flere kilder av engelsk, ikke bare tegnefilmer men også andre mennesker som snakker engelsk, barna resonerer veldig raskt at det ikke er noe vits å snakke et språk som blir brukt av bare EN person de kjenner. Det er mye enklere der begge i familie snakker et annet språk, også snakker ungen norsk i barnehage/skole (og derfor eksempelet med minoritetsfamilier passer ikke her).

Men det er mye litteratur som er tilgjengelig, og det er absolutt mulig å få det til. Og ja, det kan jo gi ungen et forsprang senere i livet.

Rasing bilingual kids

One person one language method

[LilleRamona]

LilleRamona, selvfølgelig kan du det, men du må forberede deg på at det ikke blir så lett som du kanskje tror. Det du snakker om er One Person, One Language (OPOL) metode. Den kan være effektiv, men da må du virkelig gå inn for det, som å snakke bare engelsk med ungen (også når dere ute rundt andre mennesker, som på bus eller på besøk hos besteforeldrene), svare alltid på engelsk selv om han/hun stiller spørsmål på norsk, osv. Også må det være flere kilder av engelsk, ikke bare tegnefilmer men også andre mennesker som snakker engelsk, barna resonerer veldig raskt at det ikke er noe vits å snakke et språk som blir brukt av bare EN person de kjenner. Det er mye enklere der begge i familie snakker et annet språk, også snakker ungen norsk i barnehage/skole (og derfor eksempelet med minoritetsfamilier passer ikke her).

Men det er mye litteratur som er tilgjengelig, og det er absolutt mulig å få det til. Og ja, det kan jo gi ungen et forsprang senere i livet.

Rasing bilingual kids

One person one language method

Så du mener man må være helt konsekvent? Da føler jeg på en måte det blir litt dumt... Og det er jo ingen andre som bor her som snakker engelsk, så han ville jo kanskje ikke "gidde" å lære seg det hvis ikke jeg er konsekvent. Hmmm...

Litteraturen har jeg allerede, har en stor samling barnebøker av mine.

Har noen måneder på meg til å bestemme hvordan vi skal gjøre dette da!

[Colargol]

Jeg har ikke barn selv -men kjenner flere mangespråklige familier, og disse barna vil en helt utrolig fordel senere i livet.

Jeg sammenligner litt med noe jeg hørte fra ei som har jobba med et barn med aspergersyndrom. Hun fortalte at i Tyskland der de forsker på dette syndromet så er de veldig opptatt av stimulans. En av de tingene de gjorde var å la barne sove i en slags "bane" istedet for en vanlig seng helt fra babystadiet. Det de så var at barna i løpet av natten kravlet seg fremover i banen mens de sov, rett og slett på grunn av naturlig instinkt -fordi de ble gitt muligheten. Disse barna viste en tydelig forskjell i utviklingen av motorikk i forhold til andre barn. (Har ingen nettside/kilde å vise til altså, dette har jeg blitt fortalt av ei som var personlig assistent for et slikt barn)

Poenget med sammenligningen er at jeg bevisst tror at hvis vi gir barn muligheten fra tidlig alder så vil de utvikle deler av hjernen tidligere og kanskje også bedre en barn som ikke blir gitt muligheten til samme/like mye stimulans.

Av de familiene jeg kjenner der de har flere språk i hverdagen, så finnes blant annet ett barn som både har portugisisk, norsk (med flere dialekter), engelsk og biter av hebraisk og arabisk. Barnet forstår i en alder av 3år både engelsk, portugisisk og norsk, og snakker alle tre språkene nesten like bra -litt avhengig av hvor barnet oppholder seg, og om barnet er alene med en av foreldrene eller begge. (H*n kan "glemme" biter når det er lenge siden de har vært ute av Norge, men det kommer fort tilbake med en gang alle rundt ikke snakker Norsk).

I denne familien snakker ikke den ene av foreldrene norsk, og dermed så blir alle tre språkene brukt naturlig i hverdagen.

Barnet kan også forstå betydningen av enkelte ord fra de andre språkene, men klarer ikke enda å uttale dem.

Mange ord fra ei uten barn det her -men er overbevist etter å ha sett venners forhold til språk hjemme. Håper jeg får gitt mine en slik mulighet når den dagen kommer!

[LilleRamona]

Takk for linkene forresten, det er interessant, leser dem nå.

[LilleRamona]

Poenget med sammenligningen er at jeg bevisst tror at hvis vi gir barn muligheten fra tidlig alder så vil de utvikle deler av hjernen tidligere og kanskje også bedre en barn som ikke blir gitt muligheten til samme/like mye stimulans.

Akkurat det er min tanke bak det også! Håper virkelig dette stemmer. Den største fordelen med å lære barnet et språk på dette stadiet er jo at grammatikken og setningsoppbygningen kommer naturlig, de trenger ikke lære at vi bruker det ordet når vi snakker i presens og det ordet i preteritum, men ordet betyr egentlig det samme... bla..bla..bla.. Hvis det lærer det fra spedbarnsalder bare VET barnet dette.

[LilleRamona]

Hadde ikke forventet meg en sånn voldsom oppmerksomhet rundt dette spørsmålet, jeg har egentlig fått svar på det jeg lurer på, men dere må jo bare diskutere videre, så kikker jeg sikkert innom igjen

Takk for alle svar!

[RedFox81]

Så du mener man må være helt konsekvent? Da føler jeg på en måte det blir litt dumt... Og det er jo ingen andre som bor her som snakker engelsk, så han ville jo kanskje ikke "gidde" å lære seg det hvis ikke jeg er konsekvent. Hmmm...

Litteraturen har jeg allerede, har en stor samling barnebøker av mine.

Det er bare sånn at jeg kjenner flere tospråklige familier, hvor foreldrene kunne tenke seg å lære ungene begge språk, men det viset seg å være vanskeligere enn de trodde. Når mora, for eksempel, snakker engelsk med barnet men bare hjemme, så skjønner ungen fort at engelsk er "flaut" språk som man ikke skal snakke ute! Når mora er den eneste som snakker engelsk og ungen vet jo at hun skjønner norsk også, så snakker han ikke engelsk selv om han kan forstå det. Osv.. Det er ikke for å skremme deg altså, og jeg vet om vellykkete resultater òg, og hvis du virkelig går inn for det, så er det mulig å få det til.

[lexis]

Jeg har foreldre fra 2 ulike land - og lærte derfor 3 språk fra jeg var liten. Det fordi de ofte måtte bruke engelsk seg i mellom. Dette har bare vært positivt. Jeg har fortsatt den dag i dag veldig lett for å lære nye språk, og hva som kalles et godt språkøre. Det var ikke konsekvens mhh til når hvilket språk ble snakket, men det har ikke vært noe problem for meg.

jeg sjonglerer lett mellom alle 3 språk den dag i dag:-)

[Gjest Gjest_hmm_*]

LilleRamona, selvfølgelig kan du det, men du må forberede deg på at det ikke blir så lett som du kanskje tror. Det du snakker om er One Person, One Language (OPOL) metode. Den kan være effektiv, men da må du virkelig gå inn for det, som å snakke bare engelsk med ungen (også når dere ute rundt andre mennesker, som på bus eller på besøk hos besteforeldrene), svare alltid på engelsk selv om han/hun stiller spørsmål på norsk, osv. Også må det være flere kilder av engelsk, ikke bare tegnefilmer men også andre mennesker som snakker engelsk, barna resonerer veldig raskt at det ikke er noe vits å snakke et språk som blir brukt av bare EN person de kjenner. Det er mye enklere der begge i familie snakker et annet språk, også snakker ungen norsk i barnehage/skole (og derfor eksempelet med minoritetsfamilier passer ikke her).

Men det er mye litteratur som er tilgjengelig, og det er absolutt mulig å få det til. Og ja, det kan jo gi ungen et forsprang senere i livet.

Rasing bilingual kids

One person one language method

signerer dette.

Siden du ikke er engelsk, kommer du ikke til å snakke engelsk som ditt morsmål. Dessuten kommer du ikke til å snakke engelsk med andre enn barnet. Barnet kommer til å forstå det etter hvert, og antakelig bli forvirret.

Jeg kjenner en 2-språklig familie hvor moren snakker utrolig dårlig norsk. Faren er norsk, så de snakker med ungen litt norsk og litt morsmålet til mora. Ungen snakker fortsatt ikke, han er snart 3 år gammel.

Jeg er selv trespråklig (snakker 3 språk så bra at det er vanskelig å forstå at bare 1 av de er morsmålet mitt). Faren min er 2-språklig by birth.

Jeg er også gravid, men kommer antakelig til å snakke kun norsk til barnet mitt, siden faren er norsk.

[Norbertine]

Interessant tråd.

Jeg tror absolutt at barn har store fordeler av å lære flere språk fra tidlig alder, men som andre her, tror jeg kanskje det blir litt vanskelig å gjennomføre one person - one language-metoden når denne personen faktisk ikke har språket som morsmål, uansett hvor flytende man snakker språket.

Jeg tror også det er veldig forskjell på hvordan barn takler dette, man hører mange historier om hvor bra det er, men jeg vet også av noen der det ikke har gått så bra, det vil si i stedet for at de har et morsmål som de kan kjempegodt har de endt opp med å kunne tre-fire språk med ganske mange feil. Jeg kjenner bl.a en som er rundt tjue år, som har norsk mor og amerikansk far, og som har vokst opp i Norge (men gikk da på internasjonal skole), Tyskland og Nederland. Han snakker jo selvfølgelig norsk flytende, men alle hører at det er noe "rart", og han har en god del skrivefeil. Nå tror jeg rett og slett at han ikke hadde spesielt anlegg for språk, han er mer matematisk anlagt, og derfor hadde hatt en fordel for å ha et mer definert morsmål. Men det kommer vel an på hva man prioriterer også, han har jo faktisk endt opp med å kunne både norsk, engelsk, tysk og nederlandsk.

Vi har planer om å la barnet gå i internasjonal barnehage og skole, så han vil lære engelsk fra han er tre år (barnehagen er kun fra tre år og oppover, hvis ikke ville vi startet tidligere). Om det hadde vært lurt å begynne med engelsk hjemme aner jeg ikke (både jeg og faren snakker engelsk flytende), men tror rett og slett at jeg ville følt det ble unaturlig og vanskelig å gjennomføre.

Endret 13. august 2009 av Gåsemor

[LilleRamona]

Siden du ikke er engelsk, kommer du ikke til å snakke engelsk som ditt morsmål. Dessuten kommer du ikke til å snakke engelsk med andre enn barnet.

Jeg tror absolutt at barn har store fordeler av å lære flere språk fra tidlig alder, men som andre her, tror jeg kanskje det blir litt vanskelig å gjennomføre one person - one language-metoden når denne personen faktisk ikke har språket som morsmål, uansett hvor flytende man snakker språket.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å komme med så mange opplysninger om meg selv, siden jeg føler at alt jeg skriver her og der kan kobles sammen og vips så vet alle hvem jeg er. Litt paranoid? Men jeg ser det er nødvendig med litt flere opplysninger.

Min mor og far er norske, men vi har bodd i England i flere år av min barndom, og jeg har gått på skole der og har fortsatt venner og familie der som det er naturlig å holde kontakten med, også etterhvert for min sønn.