En "godteridag" i uka

[lilla91]

Hei!

Jeg lurer på deres syn på en ting, nemlig "godteridagen", den dagen man kan skjeie ut litt. Har dere en sånn dag? Hva er deres holdning til denne ene dagen, og hvordan er det resten av uka da? Har dere en fast dag, eller tar dere det som det kommer?

Jeg er litt usikker nemlig. Det har seg jo slik, hvis jeg skal tro det jeg leser, at en sånn dag i uka ikke gjør noen skade. Man kan spise godteri en dag i uka uten at verden faller sammen. Men denne utskjeielsesdagen, mener dere at man fortsatt skal holde seg innenfor grensene for anbefalt inntak av sukker, mettet fett og så videre? Eller er greia nettopp at man ikke trenger å bekymre seg over dette?

For eksempel: hvis jeg en dag spiser en is, men likevel holder meg innenfor grensene av sukker og fett, mener dere da at jeg har "brukt opp" godteridagen min og ikke kan spise is på enda en uke, eller regnes dette som en sunn og vanlig dag? (Jeg er klar over at eksempelet er veldig firkantet, men tror dere skjønner sånn ca hvor jeg vil.)

Her er jeg altså ute etter DINE meninger og synspunkter når det gjelder "lørdagsgodteriet"

[Kenneth199]

Spiser sjeldent godteri, de gangene jeg spiser er kun i sosiale sammenhenger hvor andre har kjøpt inn godteri men da i beskjedne mengder for å ikke få spørsmål om hvorfor jeg ikke spiser godteri, det samme går for brus.

Hvis jeg får besøk, så blir det servert frukt/grønnsaks fat og vann.

Spiser minimalt med godteri fordi; hvorfor i all verden skal jeg spise det?

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke sterke meninger om dette, for min egen del fungerer det best å spise det jeg vil hver dag, men at dette jevnt over er sunt og ikke så mye søtsaker (altså ikke en god idé å spise en sjokolade hver dag), fordi da merker jeg at søtsuget forverres så jeg liksom får mer lyst på godteri hver dag. Om noen trives greit med å "fråtse" en dag, mens de ikke spiser godteri i det hele tatt ellers i uka er jo det ok. Og jeg tror ikke man skal tenke for mye på mengden man spiser den dagen.

Men jeg tror faktisk at hvis man spiser lite raske karbohydrater og veldig lite godteri/sukker i løpet av uka, får man stort sett mindre lyst til å hive innpå to liter is, en hel stor melkesjokolade osv selv om man "har lov", fordi søtsuget gjerne reduseres endel etter hvert (dette forutsetter jo at man har et greit forhold til mat og spiser nok, så ikke kroppen begynner å sende ut alt mulig av sultsignaler). Jeg blir i hvert fall nesten kvalm og svimmel av større mengder søtt godteri.

[lilla91]

Jeg får fortsatt utrolig lyst på godteri, har det hele tiden, jeg har egentlig lyst på alt av mat, selv det jeg i utgangspunktetsynes er ekkelt. Jeg føler meg utrolig grådig og ekkel, men sånn er det, og jeg tror at det sannsynligvis er på grunn av det lave kaloriinntaket mitt (ca 1000 kcal om dagen), utfra det jeg har lest. Men ikke vet jeg hva jeg skal gjøre med dette, eller hvordan jeg skal gå fram.

Men ja, egentlig synes jeg det høres ut som et bedre alternativ å spise det man vil i moderate mengder, og ikke hive innpåen dag.

Sosiale sammenhenger, der merker jeg også at det er vanskelig å være sunn. Man får blikk fra alle kanter hvis man ikke spiser godteri og drikker vann istedenfor brus, og den dårlige samvittigheten som følger med å spise godteri er så stor at smaken på godter, som skal smake godt, drukner helt. Men dette er bare meg og det overanstrengte forholdet mitt til mat, det er sikkert helt anderles for deg, Kenneth199, og forresten så likte jeg problemstillingen din veldig godt; 'Hvorfor skal jeg spisegodteri?'

[Chanel.No5]

Er utallige diskusjoner om dette her inne, senest denne:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=431531

Er litt bekymret for tråden i disse innleggene du starter, kanskje du ikke har så godt av å legger for mye i dette med mat og trening som du gjør..

Endret 13. august 2009 av Lotte27

[Gjest Gjest]

Når det gjelder det at du ikke vet hvordan du skal gå fram for å få orden på forholdet til mat, håper jeg du fortsatt har tenkt deg til legen. Klart at når du spiser langt under det kroppen trenger for å opprettholde minimumsaktivitet, så vil ikke hjernen sende ut "normale" signaler på noe som helst og du vil kanskje slite mer med sug etter usunne og ellers unyttige ting enn om du torte å spise deg mett.

Nå finnes det jo folk som lever asketisk over lang tid, f eks munker og nonner innen visse retninger, men de har jo en helhetlig livsstil som er tilpasset lavt og næringsfattig matinntak, de sitter kanskje stille i bønn eller meditasjon en hel arbeidsdag. Skal man fungere forholdsvis greit i en vanlig norsk hverdag med skole, jobb, trening osv er man pent nødt til å spise.