Toåring som kommer seg ut av senga. Slitsomt!

[Arielle]

Vi har en på to og et halvt som kommer seg ut av senga selv. Han kom seg ut av sprinkelsenga, så nå har vi bytta til vanlig seng. Leggetiden tar noen ganger opp til en og en halv time fordi han klatrer ut av senga. Noen som har noen tips for å få ham til å holde seg i senga?

[Gjest Gjest]

Snakk om det å legge seg som noe godt (nå skal du få legge deg, det blir deilig), ikke si at han må ligge i senga, men at snart kommer Jon Blund e.l. og da må han være klar. Det funka her, lykke til!

[Chiquita]

Det går over - bare vær konsekvent

[Gjest No wonder woman]

Jeg tenker, å så koselig. Men det tenker sikkert ikke dere. Men jeg synes denne småbarnsperioden er så koselig selv om den er slitsom. Jeg vet jeg kommer til å savne alt dette når de blir eldre. Derfor tar jeg alt med ro og lar meg ikke stresse av det, men ser litt humoristisk på det. Men det passer sikkert ikke inn i deres hektiske liv. Vet at dette ikke var et konkret råd til dere, men bare et lite hjertesukk fra meg.

[Rødvinspiken]

Ikke koselig akkurat dette nei... (i mine øyne)

Vår minste pode holdt det gående fra 19-23.30 hver kveld i 3 mnd før det gikk seg til. Selv når jeg tenker tilbake på det flere år etterpå fremstår det som et mareritt.

Hadde heldivis 0 problemer med eldste pode - så der er vel forskjell på de ungene også.

Kan egentlig bare si stakkars dere, og håpe det gir seg fort.

Det vi fant ut var:

Det nytter ikke å "kreve" at ungen skal ligge i sengen. Være på rommet er godt nok. Om ungen sovner på gulvet så får h*n flyttes over i sengen (det skjedde aldri - h*n tuslet tilbake til sengs til slutt)

Det er greit "å sitte vakt" utenfor soverommsdøren. Ungen vet at vi er der (om det skulle være noe h*n er redd for) + det er ikke lov å komme ut.

Ikke snakke masse greier med ungen (det er natta - om dagen prater vi, om natten skal vi sove). Fast, vennlig og bestemt.

[Gjest Gjest]

Hvis Rødvinspiken brukte tre måneder på å rydde opp i problemet, ville jeg prøvd min metode før hennes, for hos oss var det løst på et par uker. Ikke tving barnet til noe som helst, bare løft ham/henne rolig opp og legg ham/henne i senga. "Nå er det natt. Alt du ikke har gjort i dag, kan vente til i morgen." I perioder må du gjøre det femti ganger på rad. Andre ganger holder det med én gang. Plutselig en kveld er det over.

[Rødvinspiken]

Hvis Rødvinspiken brukte tre måneder på å rydde opp i problemet, ville jeg prøvd min metode før hennes, for hos oss var det løst på et par uker. Ikke tving barnet til noe som helst, bare løft ham/henne rolig opp og legg ham/henne i senga. "Nå er det natt. Alt du ikke har gjort i dag, kan vente til i morgen." I perioder må du gjøre det femti ganger på rad. Andre ganger holder det med én gang. Plutselig en kveld er det over.

"Din" metode ble prøvd først her i huset også, uten hell. Klokka var forsatt 23.30.... Holdt vel på en mnd med det før vi gikk over til det jeg beskrev over.

Mulig jeg har en særdeles sta unge....

Et annet tips, som ikke funket hos oss, men mulig det går greit hos dere.

Ha begge sengene oppe. Ungen kan velge mellom sprinkelsengen og vanlig seng en periode. Det kan få ungen til å føle at det er "gøy" å legge seg siden h*n får velge og kommer ikke opp igjen.

[Susan Sto Helit]

Vi har også valgt å være strenge på at han skal være på rommet sitt, i mørket.

Går han ut av rommet, så blir han båret inn igjen OG lagt i senga. (Og noe av stasen med stor seng er å få klatre oppi selv. )

Synes faktisk vi har veldig lite stress med legging. Han bruker kanskje en time på å leke litt og så klatre opp i senga selv. Men han roper sjelden på oss etter at han har lagt seg, og sovner alltid i senga si.

Etter min mening skal jo ungene lære seg å legge seg når de føler seg trøtte, og han gjør jo det helt fint.

Nå går gutten min på potte inne på rommet, så noen ganger må han rope på oss for å komme og tømme potta.

Men det skal jeg leve med til han begynner å bruke doen helt alene.

[Gjest Gjest_Hallo_*]

Det som virket veldig effektivt hos oss var å lage et ark med ruter. Vi forklarte at han fikk et klistremerke i ruten om morgenen dersom han var flink å la seg til å sove om kvelden.(Han var med i butikken og valgte klistremerkene han ville ha) Når rutene var fylt, reiste vi å badet i badeland. Det liker han godt. Han kom så å si ikke ut etter at vi gjorde dette. Etter badeturen hadde han fått vanen og vi fortsatte ikke med klistremerker.

[Gjest Gjest]

Det som virket veldig effektivt hos oss var å lage et ark med ruter. Vi forklarte at han fikk et klistremerke i ruten om morgenen dersom han var flink å la seg til å sove om kvelden.(Han var med i butikken og valgte klistremerkene han ville ha) Når rutene var fylt, reiste vi å badet i badeland. Det liker han godt. Han kom så å si ikke ut etter at vi gjorde dette. Etter badeturen hadde han fått vanen og vi fortsatte ikke med klistremerker.

Rent bortsett fra at jeg ikke har sansen for denne typen belønningssystem: Gjorde dere dette med en TOåring? Min ualminnelig oppvakte (helt objektiv mamma ... he he) snart to og et halvt år gamle knott ville neppe skjønt konseptet.

[Gjest Gjest_Hallo_*]

Rent bortsett fra at jeg ikke har sansen for denne typen belønningssystem: Gjorde dere dette med en TOåring? Min ualminnelig oppvakte (helt objektiv mamma ... he he) snart to og et halvt år gamle knott ville neppe skjønt konseptet.

Jeg er heller ikke tilhenger av belønningssystemer, men på akkurat slike ting som er gangske store forandringer for barn, har jeg brukt det og det fungerer. (Det andre jeg har brukt det på er å begynne å gå på do) Har også vært nøye med å fortelle at det er for den ene tingen og at det ikke gjelder for andre "vanlige" ting.

Og ja, han var to år. Men han var 2 år og 10 måneder, så det er jo nesten tre år da

[Susan Sto Helit]

Rent bortsett fra at jeg ikke har sansen for denne typen belønningssystem: Gjorde dere dette med en TOåring? Min ualminnelig oppvakte (helt objektiv mamma ... he he) snart to og et halvt år gamle knott ville neppe skjønt konseptet.

Min toåring forsto tilsvarende konsept med potte/do-gåing.

Han fikk ett eller to klistremerker avhengig av hva han gjorde i potta.

Og plutselig så var det mye mer spennende å gå på potte enn å gjøre fra seg i bleia.

(Nå var han ganske klar for skiftet fra før, men syntes av og til det var lettvint å slippe å bry seg.)

Vi ga ikke noen stor gave til slutt, men interessen for klistremerker sank etter en stund. (Da fortsatte han fordi det føltes kulere og bedre å gå med truse enn bleie.)

[Gjest Gjest]

Ikke meninga å spore av tråden, men dere som bruker belønningssystemer, er det "siste utvei"? Her har toåringen slutta med både nattevandring og bleier uten at vi har brukt klistremerker, men kanskje vi ville vurdertt det hvis ikke noe annet funka? Vet ikke ...

[Susan Sto Helit]

Ikke meninga å spore av tråden, men dere som bruker belønningssystemer, er det "siste utvei"? Her har toåringen slutta med både nattevandring og bleier uten at vi har brukt klistremerker, men kanskje vi ville vurdertt det hvis ikke noe annet funka? Vet ikke ...

Vi brukte det for å få fortgang i en prosess. For å få fokus og interessen mer dit. Så nei, det var på ingen måte siste utvei.

Men det med å bytte seng var motivasjon nok i seg selv. Der trengte vi ikke noe annet belønningssystem.

Jeg ser ikke helt problemet med av og til å belønne en unge med klistremerker. Så lenge det ikke forventes for hver eneste ting som skal gjøres.

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke helt problemet med av og til å belønne en unge med klistremerker.

Jeg sier ikke at det er galt, eller at det ikke virker. Men for meg strider det mot den gamle sannheten at "dyden er sin egen belønning". Det er jo mye deiligere å være bleiefri enn å bruke bleier, for eksempel. Hvorfor er ikke det god nok motivasjon? Eller i sengeeksempelet over - det jeg som forelder ønsker, er jo at ungen skal finne den roen og hvilen han/hun trenger, i senga. Da virker klistremerker og badeturer som abstrakte avsporinger. Ser nå at dette burde vært en egen tråd. Beklager, trådstarter, jeg forsvinner nå. Men takk for svar!

[Arielle]

Vi har brukt klistremerker som belønning for å gå på potte, siden han var utrolig lite interessert. Han ble mye mer interessert i å få til noe på potta når han fikk klistremerke. Men det med å få klistremerke NESTE DAG, kommer ikke til å holde. Han vil heller være våken enn å få klistremerke. Og det å la ham leke på rommet.. da vil han nok leke skikkelig lenge.. Men vi kan vel sikkert prøve det også.. Han kommer ALDRI til å sovne på gulvet.

Og til den som sa at vi skulle kose oss med "problemet" siden de bare er små en gang.. Ja, men han skal jo opp tidlig og i barnehagen, så det er jo ham selv det går ut over at han ikke klarer å finne roen på kvelden. Han blir trett og uoppplagt.

[Gjest Gjest]

Når man har hatt bleiefri unge i over et år men som fortsatt nekter å bæsje på do, kun i bleie, så kommer belønninger på bordet ja!

Alle unger er forskjellige, alle familier er forskjellige - to-tre åringer kan og vil plutselig ikke ting de kunne og ville før, store barn blir plutselig små når de oppdager forpliktelsene som følger med å være stor etc.

Min unge forstår ikke klistrelappsystemer, men en stor gave når en stor ting er oppnådd, går rett hjem.

Ellers er vi svært avslappete på soving og legging og synes ikke det gjør noe at ungen sovner i vår seng eller på gulvet på rommet sitt for den saks skyld.