Gjest far Skrevet 12. august 2009 #1 Skrevet 12. august 2009 Hei! Har en flott datter på 9 år hvor mor har hovedomsorgen for henne. Vi har delt foreldrerett og min datter er hos meg og min kone ca 10-11 netter per mnd. Å ha barn sammen uten at mor og far er sammen er en utfordring mange nok har opplevd. I bunn og grunn går mye bra for vår del, men vi er også uenige om en del ting. Selv er jeg gift på 7 året og føler min datter har det veldig stabilt og trygt når hun er hos meg. Mor til barnet har vært singel i mange år, men med en god del "småkjærester" inni mellom. Nå har jeg derimot reagert fordi jeg synes ting begynner å gå litt over styr for mor, noe jeg er fryktelilg redd skal gå utover min datter. På de siste 10 mnd har mor til min datter hatt 3 forskjellige kjærester, og datterne min blir naturligvis innvolvert i dette. -I fjor høst var det en mann som min datter snakket en god del om, men det tok slutt etter få mnd. -Så var det en ny mann rundt juletider, hvor blant annet mor og min datter feiret jul hos. Heller ikke det varte lengre enn noen få mnd. -Nå i sommer har så min datter begynt å snakke om nok en mann. Han har hun og mamma feriert sammen med nå i sommer. Mulig jeg framstår som en konservativ prippen mann, men er oppriktig bekymret for hvordan min datter skal takle disse personene som går inn og ut av hennes liv i rekordfart. Ikke bare blir hun kjent med mammas nye kjærester, men det er gjerne også nye barn inne i bildet som hun blir kjent med en kort stund, før de forsvinner igjen. Hva kan eller bør jeg gjøre med dette? Eller er dette noe jeg bare må leve med?
Gjest Gjest Skrevet 12. august 2009 #2 Skrevet 12. august 2009 Du kan og bør ta en prat med mor. Og med datteren din slik at du vet hvordan hun takler det og slik at du kan gi henne verktøy til å takle det med. Og så fortsetter du å være en trygg og stabil havn for henne, slik at hun får oppleve det også. Som faren hennes er du hennes forbilde på hva en mann skal være. Det høres ut som om du gjør en god jobb. Bortsett fra det er det svært lite du kan gjøre. Dette er ikke et stort nok problem til at du får eneomsorg. Å gå til krig mot mor på noe vis (for å få større del av den daglige omsorgen, eller for å få henne til å håndtere nye kjærester på ne annen måte) vil neppe gjøre noe annet enn å skape dårlig steming, noe som til syvende og sist vil gå hardt utover datteren din.
Gjest Gjest_Bea_* Skrevet 12. august 2009 #3 Skrevet 12. august 2009 Viser datteren din noen adferdsendringer? Nervøs? Lei seg? Innesluttet? Vil ikke snakke om ting? osv osv Dette går jo litt på hvordan moren er som person utover det med forhold til menn. Hvordan er forholdet mellom mor og datter? Hadde datteren din vært 3-4 år så hadde jeg kanskje tenkt mitt. Men hun er 9 år. Kan hende hun bare mister litt troen på at moren kan få seg en fast kjæreste? Uten at det trenger være skadelig for henne.
Gjest Gjest Skrevet 13. august 2009 #4 Skrevet 13. august 2009 At barna blir involvert etter en tid er naturlig. Selv ble mine barn kjent med min forrige kjæreste etter kun 1 måned, og vi tilbragte også en del tid sammen. Dette fordi jeg har mine unger 90 % av tiden hos meg, og dermed ikke mye tid til å treffe en kjæreste uten at barna er med. Men, hadde jeg ikke følt at forholdet skulle vare så hadde jeg heller ikke introdusert ungene for ham. Vi endte med å flytte sammen og var sammen en god stund, men dessverre tok det slutt. Dette av årsaker vi ikke forutså da vi ble en familie med mine og dine barn. Men nå som det er slutt så tenker jeg mitt over hvordan jeg evt. skal gjøre det igjen om jeg blir kjæreste med noen. For jeg vil ikke såre ungene mine, la dem knytte seg til en voksenperson og bli glad i noen - for så å se dem forsvinne igjen etter kort tid. Og i min alder, så vil nok en potensiell kjæreste også ha barn som mine barn blir glad i. Mine barn reagerer forskjellig ved brudd. Min 10-åring fikk kraftige reaksjoner etter bruddet, og jeg tror nok h*n ville få det igjen om jeg skulle få kjæreste og det tok slutt. Mens mitt yngste barn ikke reagerte på samme måte, men var trist en periode. Det jeg vil frem til er at jeg synes du skal se på datteren din hvordan hun takler det. Har hun endringer i adferden synes jeg du som forelder plikter å ta dette opp med den andre forelderen. Tar jenta di dette greit kan du kanskje la det ligge. Er ikke tvil om at jeg hadde tatt opp med min eks om jeg så hans livsførsel gikk utover barna. Men har de det bra og ikke viser adferdsendring vil jeg ikke bry meg med hvordan han styrer de dagene de er hos ham.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå