Separert, men funnet tilbake til hverandre

[Gjest Gjest_Merete_*]

¨Håper noen kan gi meg gode råd her.

Jeg og min mann gikk i fra hverandre i fjor sommer. Etter at de bitreste følesene la seg, har vi klart å ha et helt utrolig god samarbeid. Jeg var den som gikk, og kjøpte i den forbindelse eget hus.

Jeg trives veldig godt i mitt nye hjem og med mitt nye liv. Han har det også bra alene, og vi ungene er faktisk fornøyde i begge hjem. Mye pga hvordan jeg og min mann har taklet tingene. Ungene og deres velvære har hele tiden vært i fokus.

Men, så ser vi at de følelsene vi hadde for hverande slettes ikke er døde. Når man kom bort fra hverandre og de problemene vi slet med SAMMEN ( arbeidet hans, min mangel på "frihet" pga stort hus, mange barn og jobb +++), kom de til "live" igjen.

Nå er er vi kjærester :-) og både vi og barna er veldig fornøyde med det. MEN:

vi vil bo hver for oss, (jeg ønsker nok dette mer enn min mann)

Jeg synes jeg har det fint, får være selvstendig og ha huset akkurat så ryddig og pent som jeg MÅ ha det for å trives ( han er ikke like flink i huset som jeg føler jeg må ha det får å trives )

Akkurat nå synes jeg dette er den ultimate løsningen for oss.

Vi fortsetter som før, er separert, bor hver for oss, har norm samværsordning for barna hvor han betaler bidrag. MEN, vi nyter også godene av å ha hverandre.

Tidligere har vi vært flinke å være på besøk hos hverandre, nå blir det også overnattinger i ny og ne.

Jeg tror vi gjør det rette.. vi går sakte mot en framtid sammen igjen, men det vil ta tid. Og jeg er redd for å "trå galt"

Så det jeg lurer på er om det finnes noe lover og regler på dette.

Vi opphever jo ikke separasjonen, og bryter den heller ikke ved å ikke bo sammen.

Vil min morstrygd osv falle bort når vi nå endre status fra separert til separerte kjærester?

Merete

[Lotta35]

Dette er en fin måte å utnytte NAV og våre innbetalte skattepenger på.

[Gjest Gjest]

Dette er en fin måte å utnytte NAV og våre innbetalte skattepenger på.

Amen!

Håper dere blir tatt for trygdesvindel

[Gjest Samme situasjon]

Vi er i samme situasjon som dere. Vi fant også tilbake til hverandre, men bor ikke sammen. Han har sin leilighet og jeg bor i den som vi bodde i sammen. Jeg også føler at jeg får ha det så ryddig som jeg vil, jeg får litt frihet fordi han har barna mer og vi er kjærester. Vi har ikke planer om å flytte sammen igjen ennå, men kommer til å gjøre det på sikt.

Han betaler på sin leilighet og jeg på min. Vi har separat økonomi og han betaler bidrag.

Jeg synes det er for tidlig å flytte sammen igjen, men vi gjør det når vi er klar.

Da vi var på megling sa megleren at det er greit å være sammen og kanskje overnatte av og til. Det er lov å prøve seg frem sånn at vi ser om det fungerer før vi bestemmer oss, så da skal det ikke være ulovlig i forhold til NAV. Man må få tid på seg til å finne ut av ting. Det er en voldsom papirmølle å forholde seg til og veldig kjipt å måtte ta den runden en gang til om ting ikke fungerer.

[Gjest Cloetta]

Det er litt på samme måten som at du hadde fått deg en ny kjæreste som ikke var eksen din. Dere hadde da også vært kjærester som ikke bodde sammen. På sivilstatusfeltet på alle skjemaer hadde du da selvsagt fylt ut din faktiske status som er enten singel eller separert. Dere bor ikke sammen, du har sånn sett ikke noe økonomisk vinning i det daglige på at dere har blitt kjærester igjen (du har boutgifter hos deg og han har hos seg).

Å endre sivilstatusen gjør du først den dagen dere evnt flytter sammen igjen.

[Gjest Gjest]

Dette er en fin måte å utnytte NAV og våre innbetalte skattepenger på.

Og hvilke regler er det man her bryter?

[Gjest Gjest_merete_*]

Til Lotta og "gjest"

Jeg svindler ingen!

Hva foretrekker dere? At jeg istedet for å bruke tid, for å se om dette går bra, og skåne ungene for et evt nytt, stort brudd,så skal jeg heller skal hoppe til og flytte tilbake, slik at slike som dere kan sitte der på deres kvervulantiske høye hest, og slippe å ergre dere over at slike som meg tar de stakkars skattepengene deres?

Og før øvrig LOTTA..så betaler jeg også skatt. Og så vidt jeg ser, bryter jeg faktisk ingen lover og regler.

Det er ikke bare svart og hvitt i slike saker. Er ikke slik at jeg enten er separert og bor alene, eller så bor vi sammen. Selv dere skjønner vel at for å komme til "sambo" igjen, er det et stykke vei å gå..

Men kan dere ikke komme med mer konstuktive innlegg, så synes jeg dere burde holde dere for gode til å svare bare svada!

Til Cloetta og du andre i samme situasjon. Tusen takk for at dere svarte :-)

[Gjest Gjest_merete_*]

Jeg burde kanskje ha presisert i mitt første innlegg, at hovedgrunnen til at vi ikke flytter sammen ikke er fordi dette er en økonomisk gunstig situasjon, men fordi jeg føler vi ikke KAN bo sammen. At jeg trives med å bo alene, er en annen sak, men slik det er nå, KAN vi rett og slett ikke bo sammen, det ville endt i brudd igjen.

Jeg er ikke klar for "sambo" ennå, med tiden håper jeg jo selvfølgelig at vi skal ende opp med å bo ilag igjen. Men de årsakene som var til stede da jeg flyttet, er der ennå, ved å bo borte, slipper jeg å ta del i dem.

[Gjest Gjest]

Da er det vel bare å bo sånn da?

Skjønner ikke hvorfor det skal være vanskeligere. Gjør det dere trives med!

[Gjest Gjest]

Da er det vel bare å bo sånn da?

Skjønner ikke hvorfor det skal være vanskeligere. Gjør det dere trives med!

Nei, du har helt rett. Det trenger ikke være vanskeligere enn det

Jeg vil gjerne at enden på historien er lykkelig- og at vi ender opp i samme hus, men vil ta det rolig og gjøre de rette valgene.

Takk.

[Gjest fare]

hvordan dette skal være økonomisk utnyttelse når man faktisk har doble boutgifter ser ikke helt jeg, men....

faktisk taper de økonomisk på det.

jeg tror det er en glimrende idè å fortsette med å bo fra hverandre en stund, det vil jo kunne go barna mer stabilitet mens dere "finner ut av det" - og dere kan finne frem til kjæreste-modus.

jeg ser jo bare dette som en fantastisk mulighet til å bli kjærester helt på nytt, finne frem til følelser man ikke har kjent på lenge.

hadde nok selv gjort det samme etter et brudd, barn eller ikke.

[Gjest Gjest]

¨Håper noen kan gi meg gode råd her.

Jeg og min mann gikk i fra hverandre i fjor sommer. Etter at de bitreste følesene la seg, har vi klart å ha et helt utrolig god samarbeid. Jeg var den som gikk, og kjøpte i den forbindelse eget hus.

Jeg trives veldig godt i mitt nye hjem og med mitt nye liv. Han har det også bra alene, og vi ungene er faktisk fornøyde i begge hjem. Mye pga hvordan jeg og min mann har taklet tingene. Ungene og deres velvære har hele tiden vært i fokus.

Men, så ser vi at de følelsene vi hadde for hverande slettes ikke er døde. Når man kom bort fra hverandre og de problemene vi slet med SAMMEN ( arbeidet hans, min mangel på "frihet" pga stort hus, mange barn og jobb +++), kom de til "live" igjen.

Nå er er vi kjærester :-) og både vi og barna er veldig fornøyde med det. MEN:

vi vil bo hver for oss, (jeg ønsker nok dette mer enn min mann)

Jeg synes jeg har det fint, får være selvstendig og ha huset akkurat så ryddig og pent som jeg MÅ ha det for å trives ( han er ikke like flink i huset som jeg føler jeg må ha det får å trives )

Akkurat nå synes jeg dette er den ultimate løsningen for oss.

Vi fortsetter som før, er separert, bor hver for oss, har norm samværsordning for barna hvor han betaler bidrag. MEN, vi nyter også godene av å ha hverandre.

Tidligere har vi vært flinke å være på besøk hos hverandre, nå blir det også overnattinger i ny og ne.

Jeg tror vi gjør det rette.. vi går sakte mot en framtid sammen igjen, men det vil ta tid. Og jeg er redd for å "trå galt"

Så det jeg lurer på er om det finnes noe lover og regler på dette.

Vi opphever jo ikke separasjonen, og bryter den heller ikke ved å ikke bo sammen.

Vil min morstrygd osv falle bort når vi nå endre status fra separert til separerte kjærester?

Merete

Dette kan jo umulig være ulovlig eller galt! Fantastisk at dere har funnet tilbake til hverandre og tar tingene i riktig tempo.

[Gjest Gjest_merete_*]

Dette kan jo umulig være ulovlig eller galt! Fantastisk at dere har funnet tilbake til hverandre og tar tingene i riktig tempo.

Tusen takk for positive svar.

Jeg synes også det er fantastisk, og håper inderlig det blir å fungere.

Både vi og alle ungene er kjempeglade at det går rett vei, og håper at dette med tiden vil ende opp i samme hus.

[Gjest Gjest]

¨Håper noen kan gi meg gode råd her.

Jeg og min mann gikk i fra hverandre i fjor sommer. Etter at de bitreste følesene la seg, har vi klart å ha et helt utrolig god samarbeid. Jeg var den som gikk, og kjøpte i den forbindelse eget hus.

Jeg trives veldig godt i mitt nye hjem og med mitt nye liv. Han har det også bra alene, og vi ungene er faktisk fornøyde i begge hjem. Mye pga hvordan jeg og min mann har taklet tingene. Ungene og deres velvære har hele tiden vært i fokus.

Men, så ser vi at de følelsene vi hadde for hverande slettes ikke er døde. Når man kom bort fra hverandre og de problemene vi slet med SAMMEN ( arbeidet hans, min mangel på "frihet" pga stort hus, mange barn og jobb +++), kom de til "live" igjen.

Nå er er vi kjærester :-) og både vi og barna er veldig fornøyde med det.

MEN:

vi vil bo hver for oss, (jeg ønsker nok dette mer enn min mann)

Jeg synes jeg har det fint, får være selvstendig og ha huset akkurat så ryddig og pent som jeg MÅ ha det for å trives ( han er ikke like flink i huset som jeg føler jeg må ha det får å trives )

Akkurat nå synes jeg dette er den ultimate løsningen for oss.

Vi fortsetter som før, er separert, bor hver for oss, har norm samværsordning for barna hvor han betaler bidrag. MEN, vi nyter også godene av å ha hverandre.

Tidligere har vi vært flinke å være på besøk hos hverandre, nå blir det også overnattinger i ny og ne.

Jeg tror vi gjør det rette.. vi går sakte mot en framtid sammen igjen, men det vil ta tid. Og jeg er redd for å "trå galt"

Så det jeg lurer på er om det finnes noe lover og regler på dette.

Vi opphever jo ikke separasjonen, og bryter den heller ikke ved å ikke bo sammen.

Vil min morstrygd osv falle bort når vi nå endre status fra separert til separerte kjærester?

Merete

Sånn som du skriver det så vet du at det dere gjør er galt,du har bare ikke giddet og sette deg inn i reglene!

Ikke så veldig lenge siden det var en sak sør i landet om noen som gjor likens som dere.

Når det betales bidrag og mottaes overgangsstønad/morstryg så finnes det regler om bla samvær,når det overstiger ett hvis antall dager i mnd så reduseres bidrag og retten til morstrygd faller helt bort.

Dere kvinner bare suger til dere all støtte dere kan få uten og "skjønne" at det følger regler og betingelser for og motta denne støtten.

Gjør ting ordentlig!

Hadde jeg giddet så skulle jeg lett litt på nav.no så hadd dere fått sett.

[Gjest Samme situasjon]

Sånn har vi det og. Nå har vi kjærestetid. Faktisk har vi det bedre nå enn noen gang før. Vi er trygg på hverandre og har funnet igjen forelskelsen som var i starten. Vi flørter og har det fint sammen.

Vi vil likevel vente med å flytte sammen igjen fordi det er for tidlig. Men denne løsningen er veldig bra for barna. De har oss begge selv om de har meg mest selvsagt.

[Gjest Gjest]

Sikkert en helt fin måte og gjøre det på,men dere trenger ikke suge tom statskassa for trygder goder dere ikke har krav på.

Håper noen merker ting og gir nav ett lite hint,dette er ikke rett.

Det er bra vi har mange goder fra trygdenorge,men det er bestandig noen som må utnytte ting.

[Gjest Gjestepasta]

uff da, dere kan lage barn sammen og sende søknader til NAV, men å bo sammen føles bare ikke riktig, ikke nå, kanskje etterpå, og så en liten pause igjen, eller...

Og dette er til beste for barna? Mor og far bor sammen når de føler for det, ellers separeres de til neste gang de KAN bo sammen?

Hva med å vokse opp litt, eh?

Jeg vil ikke fokusere på hva jeg syns om å motta morstrygd i en slik situasjon, NAV har sineklare regler på det.

Jeg fikk bare først inntrykk av at TS var en selvstendig kvinne, med jobb, men nei....

[Gjest Kvinge]

Hva er poenget med å være separert hvis en skal bli straffet for å finne tilbake til hverandre? Selvfølgelig må det være lov å gjøre det på denne måten. Utnyttelse av trygdeordningene? De er jo fortsatt separerte? Ting blir jo bare mye vanskeligere hvis de flytter sammen igjen nå, og finner ut om 6 mnd at det var helt feil. Da er det bedre å bruke de 6 mnd på å finne sammen igjen. På denne måten slipper de at barna blir frustrerte og utrygge.

Jeg bruker gledelig mine skattepenger på denne måten. Heller det enn å betale for late sosialmottakere som ikke har vett til å finne seg arbeid! DET er utnyttelse av trygdeordningene!

[Gjest Gjest]

Hva er poenget med å være separert hvis en skal bli straffet for å finne tilbake til hverandre? Selvfølgelig må det være lov å gjøre det på denne måten. Utnyttelse av trygdeordningene? De er jo fortsatt separerte? Ting blir jo bare mye vanskeligere hvis de flytter sammen igjen nå, og finner ut om 6 mnd at det var helt feil. Da er det bedre å bruke de 6 mnd på å finne sammen igjen. På denne måten slipper de at barna blir frustrerte og utrygge.

Jeg bruker gledelig mine skattepenger på denne måten. Heller det enn å betale for late sosialmottakere som ikke har vett til å finne seg arbeid! DET er utnyttelse av trygdeordningene!

Nei!

Jeg vet ikke.....i min verden varer ærlighet lengst.

,det både ovenfor stat,kommune og venner.

Om man sier ifra at man vil prøve på nytt nå så har man fortsatt de samme rettighetene om 6 mnd,da er det bare og søke på nytt og man får det innvilget på ærlig vis.

[Gjest Kråkaa]

Aldri før har jeg hadd en sterkere følelse av at giftemål handler om økonomi og ikke kjærlighet..