3 åringer og setting av grenser..

[lidia]

Jenta mi holder på å gjøre meg gal til tider. Hun har vel egentlig vært i trassalderen veldig lenge, men nå synes jeg det bare blir værre og værre. Hun hyler og skrikr for alt og ingenting. Hvis hun feks skal ha noe, så peker hun i stedet for å si til meg hva hun egentlig vil ha, hvis jeg da ikke helt skjønner HVA det er hun peker på, så blir det helt kaos ut av det. Hun hyler og vrir seg og det er ikke måte på. Når hun står opp om morningen (ca kl 0500!) så er det samme rutinen hver morgen, kommer inn til oss, og hvis jeg da ligger tilfeldigvis snudd andre veien og ikke legger merke til at hun kommer inn, ja da hyyler hun så høyt at hele blokka rister.

Hun kaser feks ned på gulvet for at jeg skal ta de opp, gjør jeg ikke det..ja dere vet hvordan det blir.

Hele tiden skal hun ha det på SIN måte, hun kommanderer meg til ditt og datt, herregud jeg blir kommandert rundt av en treåring.

Jeg blir snart gal av henne, orker ikke mere. Jeg har dundrene hodepine hver dag, jeg har tross alt en fulltidsjobb som jeg skal fungere i.

Hva i all verden skal jeg gjøre med denne ungen...arg!

[Gjest Donna]

hun er så pass stor at du kan snakke til henne. snakke fornuft ....og hun bør forstå det .....

jeg ville rett og slett fortalt henne at slik skriking vil vi ikke ha inne. Og har hun får si det hun mener med vanlig stemme - at du ikke liker at hun brøler til deg.

Dersom hun fortsetter med samme volum - ville jeg gjort kort prosess - sagt at "hvis du skal skrike sånn så får du gå på badet (eller hvor det nå måtte passe) og skrike ferdig der - når du kan snakke skikkelig igjen - så kan du komme inn igjen og si det du ville" og så dradd henne med meg bestemt inn på det rommet. Ikke nødvendigvis lukket døren for det kan bli litt for skummelt.

Iallefall få markert for henne at sånn snakker man ikke for å få oppmerksomhet. Si du får vondt i ørene - si du ikke liker å bli skreket til - si hun sikkert ikke liker å bli skreket til heller.

Holdt henne fast og sett på henne - så jeg visste hun fikk det med seg.

iallefall bør dere nok gjøre noe ja. Det er helt ok å utvikle seg og få en egen identitet - men man går ikke rundt og brøler om man ikke får viljen sin.

Tror jeg ville vært nokså streng i begynnelsen - så hun forstod at det faktisk er alvor ....og at man er konsekvent. Ikke tillat slike scener utendørs heller. Foreldre har lov å snakke til barna sine - alt for mange tør ikke åpne munnen når de er blandt andre - ser det i barnehagen daglig. og ungene de styrer hele situasjonen og vokser på det og er enda værre neste gang. isteden må man som forelder skjære gjennom.

Snakk også med henne når hun er rolig ved andre anledninger ...om å bruke lav stemme inne ...om å vente på tur ....om å ikke mase ..om at ting tar tid ....om at du blir lei når hun er så sur .......om at det er hyggeligere når man snakker fiint til hverandre ...at man er s¨nærme hverandre at man ikke behøver å snakke høyt.

Mye man kan gjøre - men jeg hadde iallefall tatt Time Out metoden. Den fungerer utmerket i barnehagen. Og også å holde henne fast og snakke bestemt. Ikke godta at hun slår deg eller er sinna på deg heller hvis hun gjør det - man har lov å være sinna ja - men man skal ikke slå ....og det er mange barn som slår foreldrene sine ..og disse slår ofte også andre unger ....

Du får sikkert andre råd også - og jeg håper at uansett hva du velger å gjøre - at du får orden på problemet - det hørtes ikke koselig ut å ha det slik.

lykke til :D

[lidia]

Tuusen takk for et langt og bra svar, Virgo. Jeg har faktisk prøvd å snakke til henne, si at jeg ikke vil at hun skal skrike til meg og at jeg blir lei meg hvis hun gjør sånn. Resultatet blir at da gjør hun det ENDA mere. Jeg ber henne gå inn på rommet sitt og skrike, det vil hun selvfølgelig ikke, så jeg har tatt henne med inn, men hun gir seg aldri, hun hyler helt til jeg kommer inn, og ja..jeg vet at jeg ikke skal gå inn, men hun har en skikkelig forferdelig hylestemme. Jeg overdriver ikke-den er FÆL.

Jeg kjenner meg igjen når du sier at mange ikke tør snakke til ungene sine ute, jeg er nok en av dem. Jeg hater at andre stirrer på oss hvis hun hyler eller at jeg snakker til henne. Det er derfor jeg ber om råd her for jeg blir sprø av ungen. Ikke nok med at hun aldri har sovet lengere enn til kl 0500, så er hun sånn skikkelig uforskammet i tilleg, det kan bli litt for mye noen ganger.

Men uansett, du har rett i mye av det du sier, jeg får vel prøve å bli litt strengere.

[Gjest Anonymous]

ja,dette hørtes slitsomt ut,og ikke minst flaut med andre voksne tilstede..sønnen min var også ganske skrikete i den alderen,men ikke i den grad du forteller....

KONSEKVENT er ordet,vet av erfaring at det kan være vanskelig å holde til tider,spesiellt om man har hodepine....sett barnet på et rom,å la henne skrike ferdig,nekt henne å komme til deg om hun ikke er helt ferdig med det tullet!......Aldri la henne vinne kampen,selv om det bare kanskje skjer noen ganger,så vet hun at muligheten for at hun får viljen sin er der..

Min datter på 6 år,er blitt forferdelig sutrete for tiden,sutrer for alt og ingenting...da sier jeg stille og rolig at rommet er DEN veien,og der får hun være å sutre så mye hun vil,men ikke i nærheten av meg,for da får jeg vondt i hodet!!

ville prøvd å gitt din datter klare regler om hva du godtar og IKKE godtar,kaster hun en leke,tar du den opp å legger den vekk,og ikke gir den tilbake med det første...boss ol,tvinger du henne te å plukke opp fra gulvet å kaste det i boset..

Vet at det er lettere for andre å fortelle ka du skal gjøre,når vi står på andre siden av gjerder.....Lykke til,iallefall..det ordner seg nok! :D

[smil]

Du sier hun våkner 5 om morgenen. Hun sover vel ikke på dagen? Kanskje du legger henne for tidlig om kvelden. Vet at noen barn våkner til samme tid uansett, men du kan jo prøve, hvis du ikke har gjort det. Et annet tips er å la henne være mye ute og i aktivitet. Kanskje hun trenger mer søvn da.

Skjønner at dette må være vanskelig. Ser tendenser hos 2-åringen min også. Det viktigste er å få dem til å forstå at det ikke lønner seg å hyle. Hvis de aldri (og da mener jeg aldri) får viljen sin gjennom det, tror jeg de vil slutte med det. Men hvis de vet at det nytter 1 av 2 ganger, eller 1 av 10, så er det jo verdt et forsøk...

Ønsker deg lykke til. Håper ting blir lettere snart.

Stor klem fra Smil

[Trebarnsmor]

Hadde lignende problemer med 3 åringen min men ikke sååå ille.

Det som jeg fant ut er at å ignorere hjelper.

Ignorer henne og gjør det HVER gang over tid.

Sånt tull som de lager er bare for å få deg stressa,få en reaksjon ut av deg.Ikke gi henne det.Bare når det er noe positivt.

Dette rådet fikk jeg en gang av en helsesøster.Da var det eldste min jeg balte med.Det hjalp da også.Jeg bar henne ut på gangen og der måtte hun bare sparke og skrike i fra seg.Prøvde hun å komme inn der jeg var,så bar jeg henne ut igjen.Skriking og vræling.......JA.

Man må også være et hakk staere enn dem,alltid.

For det er testing av grenser det går i dette.

De tester deg så langt de bare ser det er mulig.Jeg vet hvor trett man blir.Jeg var utslitt.Men GUD ......det er verdt det.

Ikke skrik,snakk helt rolig.Bær henne vekk,stille og rolig.Be henne komme ut når hun er ferdig.Lykke til!