Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Jeg har veldig lyst å ha flere venner, siden jeg har ganske få å henge med. Problemet er at jeg har et såpass aktivt liv, med jobb, samboer, hester, samt oppussing av hus, , at jeg ikke har all verdens tid. Ofte syntes jeg også at det er mer enn nok å vanke med venner kanskje 4 ganger i måneden.

Noe mer enn det så føler jeg det blir for mye, og det er veldig vanskelig å få tid til.

Merkelig nok, så savner jeg en større omgangskrets, til tross for at jeg er livredd for at det skal gå utover alt annet jeg har å gjøre. Skikkelig dilemma. Føler på kroppen at det mangler mennesker i livet mitt, men likevel er jeg så redd for at jeg kommer til å bli sliten av det.

Mulig det henger igjen fra ungdommen min, hvor jeg hadde ei bestevenninne som rett og slett kvelte meg. Hun skulle henge med meg hele tiden, hver dag omtrent, og det knakk all min lyst på (altfor)nære venner i ettertid.

Noen andre i samme båt? Om noen forstod innlegget :fnise:

Endret av Nefer
Videoannonse
Annonse
Skrevet
Jeg har veldig lyst å ha flere venner, siden jeg har ganske få å henge med. Problemet er at jeg har et såpass aktivt liv, med jobb, samboer, hester, samt oppussing av hus, , at jeg ikke har all verdens tid. Ofte syntes jeg også at det er mer enn nok å vanke med venner kanskje 4 ganger i måneden.

Noe mer enn det så føler jeg det blir for mye, og det er veldig vanskelig å få tid til.

Merkelig nok, så savner jeg en større omgangskrets, til tross for at jeg er livredd for at det skal gå utover alt annet jeg har å gjøre. Skikkelig dilemma. Føler på kroppen at det mangler mennesker i livet mitt, men likevel er jeg så redd for at jeg kommer til å bli sliten av det.

Mulig det henger igjen fra ungdommen min, hvor jeg hadde ei bestevenninne som rett og slett kvelte meg. Hun skulle henge med meg hele tiden, hver dag omtrent, og det knakk all min lyst på (altfor)nære venner i ettertid.

Noen andre i samme båt? Om noen forstod innlegget :fnise:

Hei.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, for jeg har det akkurat sånn selv! Trodde jeg var den eneste som følte det slik, så det var nesten godt å lese at det finnes flere der ute som meg :P

Jeg har ikke verdens største omgangskrets jeg heller, og noen dager kjenner jeg at jeg virkelig skulle ønske jeg hadde flere å vanke sammen med, venner jeg kunne finne på hverdagslige ting med. Jeg har samboer, hus og studier, og jeg trives veldig godt med å bare være oss to. Men så er det disse dagene hvor jeg føler det er noe som mangler. Synes også det å treffe venner 4-5 ganger i måneden er nok. Jeg trives med vennene mine, det er ikke det, men jeg bruker så lang tid på å komme meg etterpå, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg ser på andre venner, og de ser hverandre flere ganger i uka. Jeg forstår ikke hvordan de får det til. Hvordan får de overskudd til å bruke tid til å bare "henge" sammen når det er så mye annet man må bruke tiden på. Jeg har mye å gjøre om dagen og jeg blir sliten etter en hel dag med studier. Oppfatter at mange stikker ut med venner en helt vanlig onsdag ettermiddag, mens jeg er så sliten at jeg må ta meg en liten hvil. De vennene jeg har bor et stykke unna så vi har ikke mulighet til å treffes så ofte uansett. Jeg ville ikke likt hvis vennene mine rant ned dørene hos meg. Noen ganger syns jeg det er godt å være alene og ikke måtte snakke om alt og ingenting. Jeg er ikke asosial, men jeg synes en meningsløs samtale er...meningsløs..

De gangene jeg kjenner jeg savner større omgangskrets så tror jeg at jeg egentlig savner noen som er mer som meg. Jeg vet at jeg ikke er en person som klarer å ha 10 nære venner. Jeg klarer rett og slett ikke å følge det opp.

Gjest brutal_mann
Skrevet

Har veldig fp venner selv. Rett og slett fordi det er få mennesker som jeg finner spennende nok til å orke å være venn med. Slik sett på TS klare å finne utav hva som er viktigst, hobbyene eller mennekser. For noen av oss er det hobbyene, for andre er det menneskene. Men så lenge døgnet fremdeles består av 24 timer så må noe velges bort. Mao må TS ta et valg.

Skrevet

Jeg har det akkurat slik selv, ja. Jeg føler meg innimellom ensom og har lyst på flere venner, men samtidig har jeg så mye annet å gjøre på at det virker vanskelig å få tid til venner, og jeg har heller ikke lyst til å treffe venner flere ganger i uken.

Jeg har ikke egentlig noen ordentlige venner nå, de er nærmest bekjente, som jeg ser noen få ganger i året. Unntaket er en kamerat, som hver eneste uke vil finne på noe. Når det tikker inn en melding fra ham får jeg lyst til å hyle, for jeg har slett ikke lyst til å treffe ham eller i det hele tatt snakke med ham hver uke.

Jeg trener mye, og så er jeg helt nødt til å ha litt alenetid hvor jeg kan lese bøker eller bare slappe av for meg selv. Så det er egentlig kun i helgene jeg har tid til venner - og så må jeg jo få tid til å besøke familien innimellom også.

Det er villt selvmotsigende, dette. Ensom, vil ha venner, men har ikke lyst til å treffe dem så ofte, og liker egentlig best å være alene.

Skrevet

Godt å se at det er flere som meg!

Problemet er ikke tiden sånn sett, jeg får alltid skviset inn tid om jeg vil. Men det at jeg på en måte blir delt i to. Vil ha flere venner og bruke tid på dem, men samtidig vil ha ting som de er nå. Rett og slett selvmotsigende ja.

Det ble i hvertfall ikke bedre etter å ha sett sex og singelliv filmen her om dagen, hvor damene er skikkelige best-iser og er mye sammen. Det ser skikkelig flott ut og herlig å ha så gode venner, men samtidig tror jeg at jeg hadde vært ødelagt etter ei uke :fnise:

Av de få jeg henger med, så hører jeg jo om alle vennene de igjen henger med og ser mange ganger i uka. Finner på masse rart og gøy. Det høres så flott ut, og kjenner at jeg ønsker det så sterkt. Men igjen - et besøk holder som regel for meg i minst ei uke så da :murvegg:

Skrevet (endret)

Kan det være at du egentlig er fornøyd med situasjonen slik den er nå, men blir påvirket av media/samfunnets "press" om å ha mange venner? Jeg er en person som trives med å være mye alene, og selv om jeg har sosiale behov så kan disse i lengre perioder tilfredsstilles gjennom å treffe mennesker på skole og gjennom fritidsinteresser, uten at jeg har faste venner som jeg møter flere ganger i uka. Jeg har noen få nære venner, men de bor på andre kanter av landet (og utlandet) og jeg møter de derfor bare i ferier og til spesielle anledninger. For meg er det viktigste å vite at jeg har folk jeg kan ringe til og som alltid stiller opp, om ikke fysisk så i alle fall moralsk. De mer "fysiske" sosiale behovene får jeg dekt gjennom å møte folk på skole og i fritiden, uten at disse trenger å være nære venner.

Poenget mitt er at mennesker har ulike sosiale behov, og det som er normalt for noen passer ikke nødvendigvis for andre. Man må selv finne ut hva man trives med.

Endret av *melis*
Skrevet
Kan det være at du egentlig er fornøyd med situasjonen slik den er nå, men blir påvirket av media/samfunnets "press" om å ha mange venner? Jeg er en person som trives med å være mye alene, og selv om jeg har sosiale behov så kan disse i lengre perioder tilfredsstilles gjennom å treffe mennesker på skole og gjennom fritidsinteresser, uten at jeg har faste venner som jeg møter flere ganger i uka. Jeg har noen få nære venner, men de bor på andre kanter av landet (og utlandet) og jeg møter de derfor bare i ferier og til spesielle anledninger. For meg er det viktigste å vite at jeg har folk jeg kan ringe til og som alltid stiller opp, om ikke fysisk så i alle fall moralsk. De mer "fysiske" sosiale behovene får jeg dekt gjennom å møte folk på skole og i fritiden, uten at disse trenger å være nære venner.

Poenget mitt er at mennesker har ulike sosiale behov, og det som er normalt for noen passer ikke nødvendigvis for andre. Man må selv finne ut hva man trives med.

Det kan godt hende det. Bare se på facebook og folk som har godt over 100 venner :fnise:

Neida, men jeg tenker jeg prøver å melde meg på litt forskjellige aktiviteter, bli litt kjent med folk der. Kanskje det holder. Jeg har en jobb hvor jeg som regel jobber alene, så kolleger blir det dårlig med. Sånn sett får jeg ikke fylt opp det sosiale behovet på jobb. Det blir spennende å se om det hjelper :skravle:

Takk for svar! :goodbye:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...