Samboerskap brudd: hvem eier hytta?

[Gjest Gjest]

Hvordan gjør man når samboerskapet opphører og man skal dele på større verdigjenstander som er kjøpt inn i fellesskap? F.eks hvis man har betalt 1000 000 for en hytte, men hvor f.eks den ene har betalt bare 300 000 og den andre har betalt 800 000 og dette kan dokumenteres ved kontoutskrift? Må man likevel dele likt, eller gjelder ikke dette når man er samboere (med felles barn)?

[Donpedro]

Det blir vel da naturlig å dele forholdsmessig etter hvor mye man har skutt inn.

[Gjest Gjest]

Det blir vel da naturlig å dele forholdsmessig etter hvor mye man har skutt inn.

Men hvis den som har skutt inn minst argumenterer for lik deling, hvor står man da?

F.eks vedkommende sier at hun/han har stått for oppussing og vedlikehold (dvs lagt ned mange arbeidstimer)? Eller vedkommende sier at hun/han jobbet redusert for å ta seg av barna, mens partneren tjente gode penger slik at de SAMMEN kunne kjøpe hytta. Hvor står man da juridisk? Er det kun rede penger som gjelder, eller vil også ting som arbeidstimer telle med? Må man til retten for en avklaring?

[Gjest Gjest]

Hvordan gjør man når samboerskapet opphører og man skal dele på større verdigjenstander som er kjøpt inn i fellesskap? F.eks hvis man har betalt 1000 000 for en hytte, men hvor f.eks den ene har betalt bare 300 000 og den andre har betalt 800 000 og dette kan dokumenteres ved kontoutskrift? Må man likevel dele likt, eller gjelder ikke dette når man er samboere (med felles barn)?

Det er andre regler ved samboerskap. Det man tok med seg inn, tar man med seg ut. nyttig å ha en samboeravtale her.

Så spørs det hva den ene parten har bidratt med for å øke verdien.

Om det er lenge siden den ble kjøpt,så ta ny takst. Verdien kan ha økt mye, også for den som har betalt inn lite.

Man kan aldri godta og ta ut kun det man har betalt inn

[Gjest Gjest]

Samboerkontrakt, samboerkontrakt, samboerkontrakt.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan folk kan gå inn med så ulikt innskudd uten å lage en kontrakt på eierendelen, hvis det ikke er så at man er villig til å ofre sin del og dele likt på et senere tidspunkt.

Hadde jeg betalt mest i et slikt tilfelle ville jeg nok prøvd meg på å få min prosentmessige andel tilbake (hvt. mindre hvis den andre parten har bidratt mye økonomisk eller praktisk i forhold til hytten i ettertid), men tenk så mye lettere det hadde vært om man hadde hatt en kontrakt å forholde seg til.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan folk kan gå inn med så ulikt innskudd uten å lage en kontrakt på eierendelen, hvis det ikke er så at man er villig til å ofre sin del og dele likt på et senere tidspunkt.

Så man risikerer faktisk å måtte dele likt, selv om man ikke var gift?

[Donpedro]

Hytta er et sameie. Man tar emd seg ut like mye som man bragte inn. Hvis en har pusset opp mye, må man finne ut hva denne verdistigningen er verdt slik at dette kommer den som har pusset opp til gode. Har den ene passet barn slik at den andre kan pusse opp, må kanskje verdistigningen deles, da begge da har bidratt for å gjøre det mulig å pusse opp.

men nei, å dele likt som utgangspunkt mener jeg er helt uaktuelt.

Folk er idioter hvis de ikke har samboerkontrakter på slike verdier.

[Annikken]

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører

§ 3. Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,

2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,

3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og

4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende.

Ref §3 pkt 2 og 3 gjelder dette i hovedsak "boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig". En hytte vil jeg tro faller utenfor dette punktet og vil fordeles etter eierandelen / pengene som ble skutt inn av hver part.

Altså: Jeg vil tro hytta ikke skal deles likt.

Vet ikke om den nye loven om samboere med felles barn påvirker dette.

[Gjest huff]

Det finnes ingen lov som regulerer samboerforhold, for samboere gjelder det at hver tar sitt så lenge ikke annet er avtalt. Og for å sikre sine verdier må/bør samboere sette opp samboerkontrakt mens de er vel forlikte. Så slipper de å krangle om sånne ting i etterkant.

[Gjest jjj]

[

Altså: Jeg vil tro hytta ikke skal deles likt.

Vet ikke om den nye loven om samboere med felles barn påvirker dette.

Det nye når det gjelder samboere med fellesbarn gjelder kun ved dødsfall, dvs. muligheten til å arve og kunne sitte i uskifte. Det er fortsatt ingen lov for samboerforhold.

[Annikken]

Det finnes ingen lov som regulerer samboerforhold, for samboere gjelder det at hver tar sitt så lenge ikke annet er avtalt. Og for å sikre sine verdier må/bør samboere sette opp samboerkontrakt mens de er vel forlikte. Så slipper de å krangle om sånne ting i etterkant.

Det er ikke riktig. Jfr. lov 4 juli 1991 nr. 47 § 95 som jeg refererte til kalles Samboloven gjelder. Sameieloven kan også gjelde. Se mer på http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2...&ArtKey=148 (Merk at artikkelen er litt utdatert og ikke har med det nyeste om samboere og arv.)

Men helt riktig om saboerkontrakt. Gjør det, så slipper man diskusjonene om hvem som har rett på hva i etterkant.

Endret 11. august 2009 av Annikken

[Gjest just]

Det er ikke riktig. Jfr. lov 4 juli 1991 nr. 47 § 95 som jeg refererte til kalles Samboloven gjelder. Sameieloven kan også gjelde. Se mer på http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2...&ArtKey=148 (Merk at artikkelen er litt utdatert og ikke har med det nyeste om samboere og arv.)

Men helt riktig om saboerkontrakt. Gjør det, så slipper man diskusjonene om hvem som har rett på hva i etterkant.

Det er ingen lov som regulerer samboerforhold! Men lov om husstandsfelleskap og sameieloven gir rettigheter til å overta eller tre inn i andel av bolig og innbo. Dvs. jeg kan kjøpe ut den andre.

Juslæreren min som også er praktiserende advokat på familierett presiserte gang på gang at det finnes ingen samboerlov, de to lovene det henvises til er ikke samboerlover.

[Annikken]

Det er ingen lov som regulerer samboerforhold! (...) Juslæreren min som også er praktiserende advokat på familierett presiserte gang på gang at det finnes ingen samboerlov, de to lovene det henvises til er ikke samboerlover.

Det jeg tror han / hun mente med det, er at det ikke finnes en endelig lov som regulerer alle forhold uansett, ref Ekteskapsloven. Samboere står veldig fritt til å avtale selv og er ikke bundet av noe lov. Men at det "ikke finnes noen samboerlov" er jeg ikke enig i. Jeg er enig i at det er svært lite lovregulert hva angår samboere.

Det blir bare en diskusjon på ordlegging, egentlig.

[Gjest just]

Det jeg tror han / hun mente med det, er at det ikke finnes en endelig lov som regulerer alle forhold uansett, ref Ekteskapsloven. Samboere står veldig fritt til å avtale selv og er ikke bundet av noe lov. Men at det "ikke finnes noen samboerlov" er jeg ikke enig i. Jeg er enig i at det er svært lite lovregulert hva angår samboere.

Det blir bare en diskusjon på ordlegging, egentlig.

Sameieloven og husstandsfellesskapsloven regulerer jo bare hvilke muligheter de andre i sameiet og husstanden når det gjelder overtakelse av bolig og innbo. At det kan tolkes inn som sambolov er noe annet, det blir ikke juridisk riktig å kalle det samboerlov. Men i praksis er vi nok enig tenker jeg.

[Gjest Gjest_Maia_*]

Det jeg tror han / hun mente med det, er at det ikke finnes en endelig lov som regulerer alle forhold uansett, ref Ekteskapsloven. Samboere står veldig fritt til å avtale selv og er ikke bundet av noe lov. Men at det "ikke finnes noen samboerlov" er jeg ikke enig i. Jeg er enig i at det er svært lite lovregulert hva angår samboere.

Det blir bare en diskusjon på ordlegging, egentlig.

Den loven du henviste til er ikke en lov bare for samboere men for folk i Husstandsfelleskap. Dvs. at den gjelder for folk som ikke er i ekteskapslignende forhold også. Og den kalles Husstandsfellesskapsloven og omhandler retten til bolig og innbo når husstandsfelleskapet oppfører. Det er ingen samboerlov som sådan og kan ikke sammenlignes med ekteskapsloven. Ekteskapsloven omhandler jo så mye mer enn bare det som gjelder bolig. Den omhandler alle juridiske sider ved ekteskapet! En tilsvarende lov finnes ikke for samboerforhold.

[Annikken]

Sameieloven og husstandsfellesskapsloven regulerer jo bare hvilke muligheter de andre i sameiet og husstanden når det gjelder overtakelse av bolig og innbo. At det kan tolkes inn som sambolov er noe annet, det blir ikke juridisk riktig å kalle det samboerlov. Men i praksis er vi nok enig tenker jeg.

Jepp, det er vel det nærmeste vi kommer en samboerlov hvertfall

[Gjest Gjest_Live_*]

Jepp, det er vel det nærmeste vi kommer en samboerlov hvertfall

Ja fordi den omhandler husstandsfellesskap som jo samboerforhold kan sies å være. Men den omhandler kun boligforhold. Man kan komme opp i mange andre juridiske situasjoner som samboere også. Og da er det f.eks. avtaleloven, arveloven osv man må se på.

[Gjest just]

Ja fordi den omhandler husstandsfellesskap som jo samboerforhold kan sies å være. Men den omhandler kun boligforhold. Man kan komme opp i mange andre juridiske situasjoner som samboere også. Og da er det f.eks. avtaleloven, arveloven osv man må se på.

Ja, og det hjelper ikke med sameieloven og hustandssfelleskapsloven hvis man ikke er enig i hvem som eier hvor mye i boligen, da står de like langt.

[Annikken]

Ja fordi den omhandler husstandsfellesskap som jo samboerforhold kan sies å være. Men den omhandler kun boligforhold. Man kan komme opp i mange andre juridiske situasjoner som samboere også. Og da er det f.eks. avtaleloven, arveloven osv man må se på.

Tja, den nye loven omfatter jo arv. Hvor i loven er den plassert forresten?

[Gjest just]

Tja, den nye loven omfatter jo arv. Hvor i loven er den plassert forresten?

Det er ikke en ny lov, det er en lovendring og arv for samboere er en ny bestemmelse i arveloven.