Is a little backbone too much to ask?

[Gjest A trip down memory lane]

Tenker tilbake på et samboerforhold jeg hadde noen år tilbake. Vi var så voldsomt forelsket de første 6 mnd (ca),men så begynte forskjellene å tre frem. krangling om pengebruk, krangling om husbeid, you name it. Han var ekstremt bortskjemt og vant til å at foreldrene ordnet opp for ham i alle henseender, jeg det motsatte. Ting ble liggende på gulvet der han slapp det ned. Totalt mangel på struktur. Men det som var det verste, var at han ALDRI klarte å gjøre seg ferdig med skolen. Han var 2 år på overtid i et 4-årig siv-øk-studium da vi traff hverandre. Det var helt forferdelig, lateste fyr jeg har møtt. utrolig godt hode på fyren, men han ville heller feste med kompiser, chatte på nettet med fotballvenner, dra på seiling med foreldrene. ALT annet enn å gjøre fornuftige ting. da det nærmet seg eksamen det siste året vi var sammen, bestilte han håndverkere til oppussing av badet. bare for å forsikre seg om at han ikke fikk tid til å lese. Unødvendig å si at det forholdet endte med et smell etter et par år. Gud HJELPE meg, ALDRI skal jeg ende opp med en sånn fyr. Ingenting som provoserer meg mer enn menn med mangel på driv. Det ødelegger alt!!!

Noen med lignende erfaringer?

PS. Da jeg traff ham på gata i fjor, var han FORTSATT ikke ferdig med studiet, og da hadde han mistet studieretten til slutt. Så ender han opp i en jobb han egentlig er overkvalifisert for, men han kommer seg ikke videre fordi han mangler tittelen.

[Gjest R]

Huff, føler med deg altså. Har ikke selv hatt en sambo som var slik, men har en eks jeg ikke bodde sammen med som var så slitsom på sånne ting at alt ble bare tull. Traff han for 2 år siden, han skulle da begynne på skole og få seg noe skikkelig. Han har nå ikke kommet seg ET skritt videre! Han er heller ikke verdens mest ryddigste person, og har vel vært for knytta til foreldrene alt for lenge og har fått veldig mye gratis og vært bortskjemt. Selv om vi ikke bodde sammen og jeg ikke rakk og finne utav flere uvaner, så jeg at slike dårlige egenskaper kom fram i andre situasjoner også. F. eks var han ufattelig dårlig på organisering da han har hatt moren sin til å gjøre alt for han når det kommer til sånt. Til og med pakke bagasjen til sydentur lot han moren gjøre! Fatter ikke at oppegående menn som er langt over pubertetstid ikke greier å tenke mer enn som så, ærlig talt. Skikkelig turn-off men en "mann" som trenger oppfølgning, akkurat som en guttunge som begynner på barneskolen. Må liksom passe på at nå har han komt seg på skolen, nå har han gjort leksene, lest til prøve, osv osv, det blir rett og slett for idiotisk.

Jeg følte meg nærmest som mora hans der jeg satt og maste hele tida om at han måtte gjør ditt og datt for å få orden på livet sitt. Jeg gjorde det til hans eget beste selvfølgelig, men når jeg var dama og ikke mora, så ble jeg så lei av å snakke med en så håpløs og umoden "mann" som ikke greier å få gang på ting sjøl. Ekte menn tar ansvar for eget liv og gjør ferdig det de begynner på, og evnen til å prioritere studier foran fyll og fest og fotballkamper er veldig grei å ha !!

Skjønte egentlig ikke helt om du vurderer å prøve på ny med denne mannen, eller om bare ville få ut litt av tankene dine her? Håper for din skyld du ikke går tilbake til han - sånne typer forandrer seg svært sjeldent etter min erfaring, og det er rett og slett bare sløsing av tid å være med sånne mannfolk. Jeg syns det irriterte meg grenseløst at jeg måtte ta ansvar for alt, organisere absolutt alt hvis vi skulle ut på noe gøy, jeg måtte liksom gjøre alt arbeidet mens han satt og fikk alt gratis, og dette blir sinnsykt slitsomt med tiden.

Håper hvertfall du IKKE går tilbake, da må du rett og slett bare finne deg i det at du må være den fornuftige i forholdet og ikke forvente at han skal skjerpe seg inn på slike områder - for det har jeg stor tvil på kommer til å skje.

Lykke til hvertfall !

[Gjest brutal_mann]

Med dagens curlingforeldre kommer denne type menn og kvinner til å eksplodere i antall. Jeg ser IKKE lyst på Norge sin utvikling som en nasjon å regne med. Hva er problemet med å lære ungene å stå på egne bein?!

[Gjest Gjest]

Enig.

Egentlig hengte jeg meg opp i ordet "backbone".....google...hm. Brukes dette uttrykket på engelsk på samme måte som her i norge? Hvis ikke, hva sier de egentlig der borte?

Men det var vel kanskje en annen diskusjon.

[Gjest Gjest]

Jeg har opptil flere venner med de samme tendensene. De er av typen håpløse evighetsstudenter. De har "studert" i over ti år, men har ikke klart å skrape sammen en grad. Jeg blir helt oppgitt over dem.

En av dem har vært "spesielt interessert" i meg, men det er så turnoff at han ikke gjør noe med livet sitt at det er uaktuellt. Han har studert i over ti år, ingen grad. Han bor fremdeles hjemme hos foreldrene. Han jobber bare annenhver helg, til og med i feriene. Det blir det ikke mye penger av, og det lille han tjener tuller han vekk på å kjøpe enorme mengder cd'er og filmer, samt at han går ut en del. Han gjør ikke noe for å spare seg opp penger så han kan bo for seg selv. Han er fornøyd med å "studere" litt noen timer hver dag, og det å få seg en ordentlig jobb ser ikke ut til å være noe han har lyst til. Alt står på stedet hvil, han er akkurat der han var for ti år siden.

En venninne holder på på samme viset, men hun har flyttet inn hos kjæresten. Hun har ikke noen som helst jobb utenom studiene, og hun har holdt på så lenge at hun ikke får noe studielån eller stipend, så hun lever helt og holdent på ham. Jeg fatter ikke at han gidder, hun gjør ikke en dritt for å bli ferdig med studiene, og hun gjør ikke noe som helst for å bidra til sin egen økonomi.

[Gjest Gjest_Aida_*]

Ja, jeg har hatt en sånn mann. Vi fikk barn. Først da kom ting veldig til syne. Jeg gikk og har aldri angret. Han suser rundt i sin egen verden fortsatt etter 15 år.

Han tok privatskole innen it. Ingen eksamner, men tror fortsatt den dag i dag at han kan. Ingen jobb. Ingen skal bestemme over han + overdrevent selvbilde i forhold til hva han kan bidra med til en arbeidsgiver.

Gi slipp og gå videre.

[Gjest Is a little backbone too much to]

Hmm... har en engelsk kollega på jobben, skal spørre henne i morgen. Jeg så for meg at det betydde "er litt ryggrad for mye å be om?" Godt mulig det blir en klønete oversettelse. Dette må vi til bunns i! ;-)

Glad for at folk gidder å svare på tråden min. Nei, jeg vurderer IKKE å gå tilbake til denne mannen. Som sagt, jeg traff ham på gaten for noen mnd siden, og da hadde jeg ikke sett ham omtrent siden bruddet, og jeg tenkte bare "er det mulig", da han oppsummerte hvor langt han var kommet i livet.

Helt tragisk med disse evighetsstudentene... Det nytter jo ikke å holde på sånn!

Tror essensen i innlegget mitt var noe sånt som: Neste gang jeg får meg kjæreste, kommer sånne "slappe" tendenser til å være bruddårsak. Det er jo ikke som om de forbedrer seg etter at man har giftet seg og fått barn...

Takke meg til en mann med ryggrad!

[Gjest Gjest]

Og husk på disse mennene når dere skal oppdra deres sønner....

[Gjest Gjest_mann_*]

Hmm... har en engelsk kollega på jobben, skal spørre henne i morgen. Jeg så for meg at det betydde "er litt ryggrad for mye å be om?" Godt mulig det blir en klønete oversettelse. Dette må vi til bunns i! ;-)

Glad for at folk gidder å svare på tråden min. Nei, jeg vurderer IKKE å gå tilbake til denne mannen. Som sagt, jeg traff ham på gaten for noen mnd siden, og da hadde jeg ikke sett ham omtrent siden bruddet, og jeg tenkte bare "er det mulig", da han oppsummerte hvor langt han var kommet i livet.

Helt tragisk med disse evighetsstudentene... Det nytter jo ikke å holde på sånn!

Tror essensen i innlegget mitt var noe sånt som: Neste gang jeg får meg kjæreste, kommer sånne "slappe" tendenser til å være bruddårsak. Det er jo ikke som om de forbedrer seg etter at man har giftet seg og fått barn...

Takke meg til en mann med ryggrad!

Jeg skjønner vel egentlig ikke hvor du vil med innlegget når du likevel har slått opp med han for lengst?

For dere kvinner virker det nesten som om menn som ikke tar høyere utdannelse nesten ikke fortjener livets rett, hvertfall når man leser at du mener at han ikke er skikkelig mann fordi han er slapp. Har du noen gang tenkt over at det kan være andre ting som ligger til grunn for slike tendenser som depresjoner eller annet?

Det er heller ikke alle som greier å finne "retningen" i livet med fancy 5 årige utdanninger mellom de 20 og 25, enkelte bruker nok noe mer tid, men det betyr ikke nødvendigvis at de forblir tapere av den grunn. Selv om jeg selv tok utdannelse forholdsvis ung kjenner jeg en rekke mennesker som startet med "skikkelige" utannelser og jobber i forholdsvis høy alder. Langt de fleste går det nå meget bra med.

Tror dere jenter iblant må innse at menn ikke bare er en ting som dere kan sole dere i glansen av. Fancy titler, stillinger og lønn, hvorfor ikke fokusere mer på det selv hvis det er så viktig? Selv har jeg høy utdannelse, men jeg innrømmer gjerne at jeg likevel ikke fordrar å være i forhold med kvinner som setter slik status ekstremt høyt. Det er derfor det er slutt mellom meg og min forrige for å si det slik Ikke så mye å ta vare på, hehe.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nei, nei, nei.... Det handler ikke om å "sole seg i glansen" av noen som helst.

Jeg har selv høy utdannelse og god jobb. Jeg skrev ikke innlegget for å be om noen råd, bare for å høre litt om andre har opplevd lignende ting.

Når man er i et samboerskap, må begge parter "dra lasset", og det var det som ikke skjedde her. Alle plikter i huset falt på meg, i tillegg soset han vekk utdannelsen sin, noe som irriterte meg grenseløst. Jeg ga så mye av meg selv i det forholdet at jeg var totalt utslitt og nedbrutt LENGE etterpå. Og ja - jeg vet at depresjon kan fremskape mangel på driv osv, men det var ikke det han led av. Rett og slett god, gammeldags latskap. Om du vil si at en jente som setter litt krav til typen sin "ikke er noe å samle på", vel så deg om det.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner vel egentlig ikke hvor du vil med innlegget når du likevel har slått opp med han for lengst?

For dere kvinner virker det nesten som om menn som ikke tar høyere utdannelse nesten ikke fortjener livets rett, hvertfall når man leser at du mener at han ikke er skikkelig mann fordi han er slapp. Har du noen gang tenkt over at det kan være andre ting som ligger til grunn for slike tendenser som depresjoner eller annet?

Det er heller ikke alle som greier å finne "retningen" i livet med fancy 5 årige utdanninger mellom de 20 og 25, enkelte bruker nok noe mer tid, men det betyr ikke nødvendigvis at de forblir tapere av den grunn. Selv om jeg selv tok utdannelse forholdsvis ung kjenner jeg en rekke mennesker som startet med "skikkelige" utannelser og jobber i forholdsvis høy alder. Langt de fleste går det nå meget bra med.

Tror dere jenter iblant må innse at menn ikke bare er en ting som dere kan sole dere i glansen av. Fancy titler, stillinger og lønn, hvorfor ikke fokusere mer på det selv hvis det er så viktig? Selv har jeg høy utdannelse, men jeg innrømmer gjerne at jeg likevel ikke fordrar å være i forhold med kvinner som setter slik status ekstremt høyt. Det er derfor det er slutt mellom meg og min forrige for å si det slik Ikke så mye å ta vare på, hehe.

Det handler ikke om at man må ha høy utdannelse, og gjøre seg ferdig i ung alder. Det handler om at man soser rundt uten å gjøre en dritt. Jeg vil mye heller ha en hardtarbeidende mekaniker, eller en som jobber på rimi mens han tenker på hva han vil, enn en som går i åresvis uten å gjøre noe som helst for å komme seg videre i livet og forsørge seg selv. Det er latskapen som er problemet, den manglende viljen til å forsørge seg selv og ta ansvar for eget liv. Jeg kjenner også mange som har tatt utdanningen i høy alder, og det er helt ok. De hadde andre jobber mens de fant ut av hva de egentlig ville, de drev ikke bare dank og levde på foreldrenes penger.

[Gjest Gjest_mann_*]

Nei, nei, nei.... Det handler ikke om å "sole seg i glansen" av noen som helst.

Jeg har selv høy utdannelse og god jobb. Jeg skrev ikke innlegget for å be om noen råd, bare for å høre litt om andre har opplevd lignende ting.

Når man er i et samboerskap, må begge parter "dra lasset", og det var det som ikke skjedde her. Alle plikter i huset falt på meg, i tillegg soset han vekk utdannelsen sin, noe som irriterte meg grenseløst. Jeg ga så mye av meg selv i det forholdet at jeg var totalt utslitt og nedbrutt LENGE etterpå. Og ja - jeg vet at depresjon kan fremskape mangel på driv osv, men det var ikke det han led av. Rett og slett god, gammeldags latskap. Om du vil si at en jente som setter litt krav til typen sin "ikke er noe å samle på", vel så deg om det.

Ok, da forstår jeg litt mer Det hørtes litt ut som om du var en av disse "som soler seg i glansen" i åpningsinnlegget. Jeg er nok ganske enig i at begge bør bidra i forholdet, både når det gjelder det rent følelsmessige og mer praktiske ting. Noen er desverre late der.

Når det gjelder utdannelse så høres det ut som at han valgt helt feil. Kanskje burde han ha valgt noe helt annet eller startet med noe mer praktisk i stedet?

Er nok også litt fordi det nesten ikke er mulig å "sose" bort en utdannelse i Norge, man kan få en bra utdannelse helt gratis, og selv etter kvalitetsreformen kjenner jeg noen som får utsettelse etter utsettelse. Men det kan jo få konsekvenser for den enkelte når arbeidsgiver ser du har brukt 10 år uten grunn, som å ikke jobbe istedet for eksempel. Når man ikke har jobbet får man seg en hard overraskelse i møtet med det virkelige liv, men det er jo noe den enkelte selv må svare for.

Uansett så burde han ha tatt seg en tur til legen. Det finnes jo også noen tilstander som ikke syntes noe særlig utenpå. Ikke at man skal bruke det som unnskyldning hele livet, men det kan likevel være fornuftig å ta rede på. Det må etter min mening være ekstremt få som hverken ønsker å jobbe eller studere, kjenner ingen i min omgangskrets, men det er jo meg. Jeg kan jo ikke si om han var slik eller ikke.

Og selvsagt skal man få sette litt krav, det er luksuskravene jeg syntes blir litt for tåpelige, uten at jeg påstår at du har satt de. Som at man må ha en høyere advokatutdannelse eller lignende for å "være noe". Har selv høyere utdannelse, men har faktisk opplevd selv at jeg nesten ble sett litt ned på i mitt forrige forhold. Det var ekstremt ubehagelig, og var nok noe av hovedgrunnen til at det ble slutt. I tillegg opplevde jeg selv at familien, spesielt mora var ganske så opptatt av hvordan jobb jeg kom til å få. Kan nevne at min forrige var britisk, min erfaring er at det er ennå mer snobbete der enn i Norge. Når man fra foreldrenes side får spørsmål som "where do you see yourself in five years" rundt middagsbordet blir jeg selv veldig skeptisk. Ambisjoner tar jeg på jobb og i frivillige verv. På privaten bør stemningen være ålreit og mer avslappet. Så, jeg har nok ikke noe mot kvinner som stiller litt krav når det gjelder forholdet, det praktiske og andre ting, men det er en sterk negativ faktor for min del når hun blir veldig opptatt av status, inntekt eller tilsvarende.

[Gjest Gjest_mann_*]

Det handler ikke om at man må ha høy utdannelse, og gjøre seg ferdig i ung alder. Det handler om at man soser rundt uten å gjøre en dritt. Jeg vil mye heller ha en hardtarbeidende mekaniker, eller en som jobber på rimi mens han tenker på hva han vil, enn en som går i åresvis uten å gjøre noe som helst for å komme seg videre i livet og forsørge seg selv.

Er enig i at man absolutt ikke bør fly rundt uten å bidra. Men hvorfor der det så viktig at man må ha en høyere utdannelse? Mekanikere og andre håndverkere kan for så vidt tjene ganske bra og er absolutt ikke noen jobb man har i mellomtiden mens man tenker på noe annet. Kanskje for noen, men ikke for alle.

Det er latskapen som er problemet, den manglende viljen til å forsørge seg selv og ta ansvar for eget liv. Jeg kjenner også mange som har tatt utdanningen i høy alder, og det er helt ok. De hadde andre jobber mens de fant ut av hva de egentlig ville, de drev ikke bare dank og levde på foreldrenes penger.

Det er jeg mer enig i. Men dette er jo noe man selv må ta ansvar og konsekvenser for, og det har vel lite å si når dere allerede har slått opp? Når det gjelder foreldre er det nok mange som syr litt puter under armene til barna sine, og det kan være en bjørnetjeneste. Likevel må jo velbeholdte foreldre få lov til å bruke pengene sine på hva de vil.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg ba ham flere ganger om å oppsøke lege for å se hva som kunne være problemet, men han nektet. I hans familie er det fasade som gjelder. Fyren er smart, men han har nok blitt presset hjemmefra til å velge en presisjefylt utdannelse. Husker han ofte "brygget på noe" når det nærmet seg eksamen, udefinerbare symptomer som gikk over til jul, for å si det sånn. Ett semesester fikk han ikke studielån, og måtte "låne" 40.000 av sine foreldre for å komme seg igjennom. Men nå hadde de "lånt" hans yngre søster tilsammen ca. 100.000 i løpet av hennes 3-årige høyskolestudium, så det var ikke penger han hadde noe hast med å betale tilbake. (Ser for meg meg spørre min far om 40.000 ... nooot!) Både han og søsteren brukte penger som fulle sjømenn og var vant med at foreldre fikk dem ut av knipen. Søsteren kom seg igjennom sitt studium med gode karakterer og gikk rett i jobb, men det var verre enn han her. De var drita bortskjemte begge to - rett og slett. Det er vel sånn at enkelte mennesker rett og slett ikke egner seg til å studere? Eller at de er for makelig anlagt og ikke takler motstand, og da ser jeg på å måtte lese til en eksamen som motstand. Evt. skrive en innleveringsoppgave. Vet ikke. Jeg slet meg gjennom studiumet selv, men ga aldri opp, og kom i mål. Har alltid blitt hardt presset hjemmefra, så derfor irriterte nok hans oppførsel meg mer enn det ville gjort ellers. En venninne har en mann som jobber på Clas Ohlson. Han har ingen utdannelse, men han går på jobben hver dag, gjør en god jobb, klager aldri. Aldri forsovet seg, faktisk ikke hatt en sykedag siden han begynte der for 7 år siden. Sånt får jeg respekt av. Det er vel noe med folk som lyver for seg selv og ikke innser sine begrensinger, jeg har problemer med....

[Gjest Gjest]

Er enig i at man absolutt ikke bør fly rundt uten å bidra. Men hvorfor der det så viktig at man må ha en høyere utdannelse? Mekanikere og andre håndverkere kan for så vidt tjene ganske bra og er absolutt ikke noen jobb man har i mellomtiden mens man tenker på noe annet. Kanskje for noen, men ikke for alle.

Det er jeg mer enig i. Men dette er jo noe man selv må ta ansvar og konsekvenser for, og det har vel lite å si når dere allerede har slått opp? Når det gjelder foreldre er det nok mange som syr litt puter under armene til barna sine, og det kan være en bjørnetjeneste. Likevel må jo velbeholdte foreldre få lov til å bruke pengene sine på hva de vil.

Leste du det som sto der? Du siterte det jo: "Det handler ikke om at man må ha høy utdannelse". Det er ikke viktig at man har høy utdannelse. Jeg skrev heller ikke at å være mekaniker var noe man gjore midlertidig. Det er viktig at man gjør noe med livet sitt. Det er helt ok å bli mekaniker, og jobbe som det alle sine dager. Det står mye mer respekt av det enn det gjør av å starte på en høyere utdannelse, og så stryke og stryke og stryke og stryke og stryke fordi man ikke gidder åpne pensumboken engang. Igjen: Det er LATSKAP som er problemet, ikke at man ikke får seg en høyere utdannelse.

[Gjest Gjest]

Uff. føler med deg. Slike menn minner om om "Hjalmar" i villanden, derfor kaller jeg dem Hjalmar-typer i mitt stille sinn. Menn som flikker og flikker på evighetsprosjektet sitt

[Gjest TS]

Uff. føler med deg. Slike menn minner om om "Hjalmar" i villanden, derfor kaller jeg dem Hjalmar-typer i mitt stille sinn. Menn som flikker og flikker på evighetsprosjektet sitt

;-)

[Gjest Trådstarter - "backbone&quo]

Hei folkens - jeg bare måtte sjekke opp i dette med backbone

:-)

Best Answer - Chosen by Asker

If someone does not "have a backbone" or is "spineless" means that they are cowardly. They will not stand up for themselves or others. If someone has a backbone, then the opposite is true: they are brave and willing to stand up for themselves or others.

Source(s):

English major