Anglofil Skrevet 15. august 2009 #121 Skrevet 15. august 2009 (endret) Du gifter deg for å ha noen å dele regningen sammen med og spare opp til bolig sammen med? Er det kun det økonomiske som driver dere? Dette kunne dere fint gjort selv om dere var samboere! Åh herrelighet, du må da lese hva jeg skriver! Nei, det er ikke til å stikke under en stol at når man er to så deles naturlig nok utgiftene på to. Men jeg snakket ikke om dette som et grunnlag for å gifte oss, vi gjør det fordi vi elsker hverandre, intet annet. Det er du som snakker om at man bør etablere seg før man er gift, jeg argumenter for hvorfor man ikke nødvendigvis på død og liv må ha eget hus for å kunne gjøre dette, det er dét som er saken her. Ikke prøv å vri det til at jeg gifter meg av økonomiske grunner, jeg stater bare det som er obvious, siden det tydeligvis er litt vanskelig for deg å få med seg. Mvh Yvonne Endret 15. august 2009 av Yvonne
Gjest en annen gjest Skrevet 15. august 2009 #122 Skrevet 15. august 2009 Det nytter vel egentlig ikke å diskutere... I alle fall ikke med giftesyke ungjenter! :gjeiper: Det er et faktum at skilsmissestatistikken er høy, og sannsynligheten for at noen av de som argumenterer for harde livet her inne er skilte om noen år er stor. Slik er det bare. En av de tingene som kommer med alderen og modenheten er at man blir litt rundere i kantene. Man slipper litt av den barnslige påståeligheten og naiviteten som lyser opp i tråder som dette. Hva er grunnen til at dere vil gifte dere da? At det er koshli? Praktiske grunner? Religiøse grunner? Om noen av parene her hadde bestemt seg for å vente noen år så hadde det blitt litt færre skilsmisser. Jeg sier det ikke for å være ekkel, men slik er sannheten. Gjest som er så ivrig med å realitetsorientere disse ungjentene med rosa skylapper, det nytter ikke. De må få gjøre sine egne erfaringer i livet. Noen av dem vil erfare skilsmissen om noen år, og det må de bare takle når den tid kommer. Kanskje de lærer da, og ikke hopper rett inn i det neste ekteskapet, slik det også finnes mennesker som gjør.... Selv i "voksen" alder.
Anglofil Skrevet 15. august 2009 #123 Skrevet 15. august 2009 Vi gifter oss fordi vi elsker hverandre. Og btw: morsomt nok så er det de folka som har vært lengst sammen i forkant av giftemålet som oftest har skilt seg av foreldrene til venner og bekjente. Pussig nok. Man har ingen garantier uansett, jeg har ikke tenkt til å gå rundt og være redd for den brua som kan dette ned i hodet på meg hver eneste dag. Mvh Yvonne
Gjest Gjest_Thomas_* Skrevet 15. august 2009 #124 Skrevet 15. august 2009 Det må være en usedvanlig bitter person som gidder å bruke side opp og side ned i et diskusjonsforum på å rakke ned på andres lykke.
Gjest Gjest Skrevet 15. august 2009 #125 Skrevet 15. august 2009 Vi gifter oss fordi vi elsker hverandre. Og btw: morsomt nok så er det de folka som har vært lengst sammen i forkant av giftemålet som oftest har skilt seg av foreldrene til venner og bekjente. Pussig nok. Man har ingen garantier uansett, jeg har ikke tenkt til å gå rundt og være redd for den brua som kan dette ned i hodet på meg hver eneste dag. Mvh Yvonne Mao; dere gifter dere fordi det er koshli... Nei, ingen bør leve livet på den måten, at man aldri skal tørre å satse fordi man er redd for å tape. Men... det skader ikke å tenke seg litt om Hva hadde dere tapt på å vente noen år med giftemålet? Eller, i ditt tilfelle, bestemmelsen om giftemål? (Jeg vet at dere venter 3 år eller deromkring).
Virilja Skrevet 15. august 2009 #126 Skrevet 15. august 2009 Du gifter deg for å ha noen å dele regningen sammen med og spare opp til bolig sammen med? Er det kun det økonomiske som driver dere? Dette kunne dere fint gjort selv om dere var samboere! Du er jo helt håpløs. Yvonne, bare la det gå. Det er nok riktig at mange burde vente med å gifte seg, men det har ingen spesiell alder ved seg, og folk får gjøre som man vil. Jeg kommer til å gifte meg uansett hva du sier "gjest", og det gjør Yvonne også. Jeg skjønner ikke hva slags 'glede' du finner i å holde på å prakke meningen din på oss. Hold deg til ditt eget liv du. Det kan du styre som DU vil!
Gjest Gjest_Thomas_* Skrevet 15. august 2009 #127 Skrevet 15. august 2009 Det må være en usedvanlig bitter person som gidder å bruke side opp og side ned i et diskusjonsforum på å rakke ned på andres lykke. For øvrig så giftet jeg meg da jeg var 23 år. Det er nå 15 år siden, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har elsket min kone høyere. Men jeg antar det ikke betyr noe her inne. Det er sikkert noen som kommer og sier at jeg har meg med postdama med en gang kona mi snur ryggen til.
Virilja Skrevet 15. august 2009 #128 Skrevet 15. august 2009 For øvrig så giftet jeg meg da jeg var 23 år. Det er nå 15 år siden, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har elsket min kone høyere. Men jeg antar det ikke betyr noe her inne. Det er sikkert noen som kommer og sier at jeg har meg med postdama med en gang kona mi snur ryggen til. :rødme:
DDuck Skrevet 15. august 2009 #129 Skrevet 15. august 2009 Skilsmissestatistikken er høy ja... men har du noen gang sett en statistikk på samboere/kjærester som går fra hverandre?? Tror du ikke den er like høy?
Anglofil Skrevet 15. august 2009 #130 Skrevet 15. august 2009 (endret) Mao; dere gifter dere fordi det er koshli... Nei, ingen bør leve livet på den måten, at man aldri skal tørre å satse fordi man er redd for å tape. Men... det skader ikke å tenke seg litt om Hva hadde dere tapt på å vente noen år med giftemålet? Eller, i ditt tilfelle, bestemmelsen om giftemål? (Jeg vet at dere venter 3 år eller deromkring). Vi har vært sammen i 3 år og samboere i 2 år når vi gifter oss. Hvor lenge mener du liksom man skal vente? Hvem bestemmer den grensa egentlig? Og hvor går liksom grensa? Jeg vil da være nesten 25, og han 27. Dvs at vi ikke er "småunger" lenger. Og bestemmelsen om giftemål? Vi fant ut av det sammen og gjorde det på den måten, fordi det føltes riktig for oss, enkelt og greit. Ja, jeg skal gi meg nå, jeg ser at det er helt døfødt, jeg kommer til å gift meg uansett hva gjest måtte mene. Mvh Yvonne Endret 15. august 2009 av Yvonne
Gjest Gjest Skrevet 15. august 2009 #131 Skrevet 15. august 2009 For øvrig så giftet jeg meg da jeg var 23 år. Det er nå 15 år siden, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har elsket min kone høyere. Men jeg antar det ikke betyr noe her inne. Det er sikkert noen som kommer og sier at jeg har meg med postdama med en gang kona mi snur ryggen til. Du er vel ikke så naiv at du tror på til døden skiller dere ad og hele det ruklet der? Jeg skjønner at småjintene her inne lar seg blende av fine kjoler, gaver og hele den prinsesse for en dag greia, men en voksen mann.... For en skam. Og vet du forresten hva kona di foretar seg dagen lang? Er hun på butikken hver gang hun sier hun skal dit kanskje??
Gjest Gjest_Ylva Virvla_* Skrevet 15. august 2009 #132 Skrevet 15. august 2009 For øvrig så giftet jeg meg da jeg var 23 år. Det er nå 15 år siden, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har elsket min kone høyere. Men jeg antar det ikke betyr noe her inne. Det er sikkert noen som kommer og sier at jeg har meg med postdama med en gang kona mi snur ryggen til. Du er vel ikke så naiv at du tror på til døden skiller dere ad og hele det ruklet der? Jeg skjønner at småjintene her inne lar seg blende av fine kjoler, gaver og hele den prinsesse for en dag greia, men en voksen mann.... For en skam. Og vet du forresten hva kona di foretar seg dagen lang? Er hun på butikken hver gang hun sier hun skal dit kanskje?? Som bestilt! Jeg håper du er ironisk, Gjest. Det eksisterer faktisk trofaste mennesker.
Gjest Gjest Skrevet 15. august 2009 #133 Skrevet 15. august 2009 Skilsmissestatistikken er høy ja... men har du noen gang sett en statistikk på samboere/kjærester som går fra hverandre?? Tror du ikke den er like høy? I mine øyne er det litt verre med gifte som går fra hverandre enn kjærester... Prosessen er også større, med separasjon og skilsmissen i etterkant. Hvis man ikke verdsetter ekteskapet høyere enn et kjæresteforhold, da tror jeg man har gått glipp av noe på veien.
mjau-mjau Skrevet 15. august 2009 #134 Skrevet 15. august 2009 Bare det at mjau-mjau over her mener hun er veldig voksen fordi hun flyttet ut når hun var 15 for å gå på skolen sier jo sitt. De som giftet seg som 26-28 åringer på 1700 tallet flyttet og ut når de var 14-15, og de døde i tillegg mye tidligere enn hva vi gjør i dag, så de må da ha følt seg eldgamle i 20 åra? Folk har fått sydd så mange puter under armene at de ikke forstår livets harde realiteter lenger. De tenker kun på morgendagen og ikke lengre, livet er en dans på roser og alt er fryd og gammen. Ungdom som aldri har møtt virkelig motgang annet enn tullete "jeg ble plaget litt i gymmen i 3.klasse" og "jeg måtte leve på nudler en månde fordi jeg brukte opp studielånet i full fart, men så fikk jeg litt penger av pappa og mamma likevel og det gikk bra" aner ikke noe særlig om livet for å si det mildt. Hadde de møtt EKTE motgang og ikke levd livet i med medvind i nedoverbakke men kanskje vært i nærheten av en oppoverbakke av og til så hadde de kanskje forstått hva det innebærte å gifte seg. Bare tenk deg hun som skulle gifte seg med den første hun kysset, hva i svarte vet vel hun? Nei, dette er barn som leker bryllup. Det er ikke voksne. Det er en grunn til at mange mener at myndighetsgrensen bør økes tilbake til 21 år, eller høyere. Det er fordi at i dag er det mange som er ungdom og barn frem til de er 25. Hva vet du om hva jeg har møtt av motstand her i livet??!!?? Ingenting såvidt jeg vet! For å understreke så er det få som tror meg når jeg forteller hvor gammel jeg er... Hadde jeg ikke følt meg klar for å gifte meg så hadde jeg ikke svart ja på frieriet heller... Men jeg VET han er den jeg vil ha! Jeg har faktisk heller aldri vært av de som ønsket meg stort prinsessebryllup. For meg var det viktigste at vi hadde det fint sammen og kunne dele livet sammen, gift eller ikke. Det var han som brant mest for å gifte seg. Og det er vel nok av folk over 30-40 som også "leker" bryllup som ender i skilsmisse etter noen få år... For øvrig så giftet jeg meg da jeg var 23 år. Det er nå 15 år siden, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har elsket min kone høyere. Men jeg antar det ikke betyr noe her inne. Det er sikkert noen som kommer og sier at jeg har meg med postdama med en gang kona mi snur ryggen til. :rødme:
Gjest Gjest Skrevet 15. august 2009 #135 Skrevet 15. august 2009 Skilsmissestatistikken er høy ja... men har du noen gang sett en statistikk på samboere/kjærester som går fra hverandre?? Tror du ikke den er like høy? At du sammenligner samboere og kjærester med ektepar viser vel litt hvorfor du gifter deg. Du gifter deg for bryllupet og prinsesse for en dag sin skyld, ikke for ekteskapet for det er jo det samme som et kjæresteforhold ellers er...
Gjest Gjest Skrevet 15. august 2009 #136 Skrevet 15. august 2009 Jeg syns det du skriver er bullshit, jeg... Kan du dokumentere noe av det du skriver? http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/De...;Tabellid=05865 Her kan du se at gjennomsnittsalderen gikk ned med innførigen av velferdsstaten, med et regulert boligmarked og med trygge arbeidsplasser. Etter dereguleringen av boligmarkedet på 80-tallet og påfølgende nedgangstider gikk aldreren igjen opp. Altså giftet folk seg før når de hadde arbeid og var etablerte. Flere folk arbeidet i faglærte yker og ikke akademiske yrker tidligere og spesielt i denne perioden. Og du kan også ser her at folk med lavere sosiabakgrunn gifter seg i yngre alder: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200502/04/index.html Her kan du også se det, folk giftet seg sent fra langt tilbake på 1800 tallet. http://statbank.ssb.no/statbanktest/px-igraph/MakeGraph.asp Det er plenty med tall som støtter det jeg sier med andre ord.
Virilja Skrevet 15. august 2009 #137 Skrevet 15. august 2009 At du sammenligner samboere og kjærester med ektepar viser vel litt hvorfor du gifter deg. Du gifter deg for bryllupet og prinsesse for en dag sin skyld, ikke for ekteskapet for det er jo det samme som et kjæresteforhold ellers er... Hvis det er det samme som et vanlig kjæresteforhold, skjønner jeg ikke hva du syter over! Du motsier deg selv.
Gjest Gjest Skrevet 15. august 2009 #138 Skrevet 15. august 2009 Hvis det er det samme som et vanlig kjæresteforhold, skjønner jeg ikke hva du syter over! Du motsier deg selv. Enten er du dum eller så kan du ikke lese. Jeg sa at hun oppfattet det som det samme som et kjæresteforhold.
Livinita Skrevet 15. august 2009 #139 Skrevet 15. august 2009 Jeg var 19 og han var 20 d vi giftet oss for 1,5 mnd siden! Da hadde vi vært sammen i 2,5 år Folk må da få bestemme selv når de vil gifte seg! Om man gifter seg ung, er det ingenting som tilsier at man lettere blir skilt! Svigers giftet seg da de var på alder med oss, og er fortsatt lykkelig gift! Blir provosert av folk som sier at man er for ung, at det er for tidlig å gifte seg osv;) Det er helt opp hver enkelt
DDuck Skrevet 15. august 2009 #140 Skrevet 15. august 2009 At du sammenligner samboere og kjærester med ektepar viser vel litt hvorfor du gifter deg. Du gifter deg for bryllupet og prinsesse for en dag sin skyld, ikke for ekteskapet for det er jo det samme som et kjæresteforhold ellers er... Jeg sammenligner ikke.. jeg bare spør om du har sett en statistikk på det. Nettopp for at tallene er sikkert like høye om ikke høyere på folk som ikke er gift... Jeg vil bare fram til at uansett hvilken alder man er i og om man er gift eller ugift, så vet man ikke hva fremtiden bringer. Og å være prinsesse for en dag er nok ikke å forakte, men jeg gifter meg for at jeg elsker den jeg gifter meg med, og vil oppriktig og ærlig talt bringe resten av livet mitt ved hans side. Om vi er så heldige at det skjer kan ingen vite i dag.... det vil tiden vise.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå