Brudeparets alder

[kaprifolen]

Jeg la nettopp merke til at debattanten kun diskuterer med Yvonne, og overser alle andre, stort sett....

En forsmådd eks-venninne ute og går kanskje? Hehe

[Gjest SaKo]

Vi giftet oss ifjord.

Han var da 24 og jeg 21,5.

Da hadde vi allerede en små på 1 år, vært samboer i nesten 2 og sammen i 4...

[Anamelona]

Denne gjesten har i alle fall ikke gjort annet enn å provosere alle oss.. Og, for min del så kjenner jeg bare at dette gjør meg enda merea rakrygget og stolt av det valget jeg har tatt!

Meget stolt!! Føler meg ikke misunnelig på personen hvis han skulle leve livet sånn som han beskriver det!

Jeg la nettopp merke til at debattanten kun diskuterer med Yvonne, og overser alle andre, stort sett....

En forsmådd eks-venninne ute og går kanskje? Hehe

Ja, jeg forventet meg å få så hatten passet! Pytt pytt...

[Pastor Knut]

Hvordan skal dere takle virkeligheten når den slår inn?

Du skal se vi ender opp som deg med å skrive sure innlegg på KG.

[Gjest nyttårsbruden]

Jeg er nesten 24 og han er 32. Vi har vært sammen i nesten nøyaktig 6 år på bryllupsdagen og har to gutter på 5 og 2.

[Gjest gjest_gjest]

Jeg er 26 og han 23. gifter oss til neste år!

[Gjest Gjest]

Når vi gifter oss er jeg 26 og han 27.

[Gjest Gjet]

Når vi gifter oss er jeg 21 og han 23.

[Gjest Gjest]

Når vi gifter oss er jeg 21 og han 23.

Blir bare flere og flere barn her jo! Hva er gjennomsnittalderen i denne tråden nå, 19-20?

Er dette et produkt av foreldre som ikke orker å oppdra barna sine og som er skilt på hver sin kant og fraskriver seg alt ansvar så fort barna er 18 eller?

[Gjest Gjest]

Blir bare flere og flere barn her jo! Hva er gjennomsnittalderen i denne tråden nå, 19-20?

Er dette et produkt av foreldre som ikke orker å oppdra barna sine og som er skilt på hver sin kant og fraskriver seg alt ansvar så fort barna er 18 eller?

Ja, det er det kjære deg Ha en fin helg, ser ut som du trenger det

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Vi er begge 26 når vi gifter oss. Da har vi vært sammen i 9,5 år.

(I dag er vi 25 og 26 år).

[DDuck]

Før i tiden var det normalt at jenter fra de var 17 giftet seg.. Og det har gått bra. Man skulle gifte seg tidlig for at det skulle bli lettere å få barn og å oppdra dem...

Hva er så galt med at en 20 åring gifter seg i dag egentlig?? :klø:

Er det ikke egentlig værre med 15-16åringer som får barn???

Endret 15. august 2009 av dinedama

[Gjest Gjest]

Før i tiden var det normalt at jenter fra de var 17 giftet seg.. Og det har gått bra. Man skulle gifte seg tidlig for at det skulle bli lettere å få barn og å oppdra dem...

Hva er så galt med at en 20 åring gifter seg i dag egentlig?? :klø:

Er det ikke egentlig værre med 15-16åringer som får barn???

Dette er unnskyld uttrykket: Bullshit. Cambridge undersøkelen om levevillkår før vår tid viser at de fleste på 16-17 og 1800 tallet giftet seg i en alder av 26-28 år. En giftet seg ikke før en hadde råd til å etablere seg. ( i motsetning til de fleste i denne tråden)

Faktisk giftet en seg så sent før, og var ikke seksuelt aktive før sent i livet, at puberteten kom senere enn den gjør i dag. I dag går pubertetsalderen nedover.

Det var kun i øvre middelklasse/overklassefamilier (som var en utrolig liten prosentandel av befolkning ca 5%-10%) at en giftet seg tidlig. Dette fordi de hadde råd til å starte familie når de ville.

[DDuck]

Det står det ja... nå snakker jeg da om nålevende mennesker som giftet seg fra begynnelsen av 1900 taller frem til 1950... nesten samtlige mennesker som er mellom 60 og 100 vil fortelle deg at de giftet seg alt fra 17-25 års alderen..

Og du svarte ikke på spørsmålet mitt... hvorfor er det så galt at en 20 åring kan gifte seg i dag? Og er det ikke værre med 15-16 åringer som får barn?

[mjau-mjau]

Jeg var 22 og han 27.

Mange er faktisk veldig voksne når de er 20-22! Meg selv for eksempel, flyttet på hybel når jeg var 15, og har så og si klart meg selv siden da - man blir voksen av sånt, og det er forskjell på folk! Jeg har bekjente på 35 som er mindre moden enn en av mine venninner på 19!!

[¤flicka¤]

Vi var begge 29 da vi giftet oss, hadde vært sammen i 6 år. Vi forandret oss begge masse i løpet av tyveårene og er veldig glade for at vi ikke giftet oss før.

[Gjest Gjest]

Det står det ja... nå snakker jeg da om nålevende mennesker som giftet seg fra begynnelsen av 1900 taller frem til 1950... nesten samtlige mennesker som er mellom 60 og 100 vil fortelle deg at de giftet seg alt fra 17-25 års alderen..

Og du svarte ikke på spørsmålet mitt... hvorfor er det så galt at en 20 åring kan gifte seg i dag? Og er det ikke værre med 15-16 åringer som får barn?

De fleste besteforeldre 70+ vil fortelle dere at de giftet seg sent. Dessuten hadde de som giftet seg 50-60 tallet (mine 90 år gamle besteforeldre giftet seg ikke før på 50 tallet, regn selv ut hvor gamle de var da?) unge gjerne en god jobb i industrien og annet. Staten og kommunene la til rette for billige boliger (regulert marked frem til 80 tallet).

De som giftet seg var med andre ord etablerte, arbeidet i industrien og hadde kjøpt billig bolig. Akademikere giftet seg senere enn andre.

I dag gjøres alt mye yngre enn tidligere. Folk er unge og naive. Det er ikke like alvorlig å gifte seg i dag som det var for bare 30 år siden, derfor er det gale at folk gifter seg tidlig. Fordi de egentlig ikke skjønner hva det innebærer. De vil egentlig være samboere, men så syntes det er så tøft med bryllup så da har de det i stedet.

Bare det at mjau-mjau over her mener hun er veldig voksen fordi hun flyttet ut når hun var 15 for å gå på skolen sier jo sitt. De som giftet seg som 26-28 åringer på 1700 tallet flyttet og ut når de var 14-15, og de døde i tillegg mye tidligere enn hva vi gjør i dag, så de må da ha følt seg eldgamle i 20 åra?

Folk har fått sydd så mange puter under armene at de ikke forstår livets harde realiteter lenger. De tenker kun på morgendagen og ikke lengre, livet er en dans på roser og alt er fryd og gammen. Ungdom som aldri har møtt virkelig motgang annet enn tullete "jeg ble plaget litt i gymmen i 3.klasse" og "jeg måtte leve på nudler en månde fordi jeg brukte opp studielånet i full fart, men så fikk jeg litt penger av pappa og mamma likevel og det gikk bra" aner ikke noe særlig om livet for å si det mildt.

Hadde de møtt EKTE motgang og ikke levd livet i med medvind i nedoverbakke men kanskje vært i nærheten av en oppoverbakke av og til så hadde de kanskje forstått hva det innebærte å gifte seg. Bare tenk deg hun som skulle gifte seg med den første hun kysset, hva i svarte vet vel hun?

Nei, dette er barn som leker bryllup. Det er ikke voksne. Det er en grunn til at mange mener at myndighetsgrensen bør økes tilbake til 21 år, eller høyere. Det er fordi at i dag er det mange som er ungdom og barn frem til de er 25.

[DDuck]

Jeg syns det du skriver er bullshit, jeg...

Kan du dokumentere noe av det du skriver?

[Anglofil]

Gjest:

Hvorfor er du egentlig så opptatt at man må være fullt etablert når man gifter seg? Noe av gleden ved å kunne dele livet med noen, er blant annet at man kan bygge opp livet, samt etablere seg, med den andre.

For meg henger heller ikke argumentasjonen din helt på greip, siden det faktisk er mye billigere å stå to om utgiftene, framfor å være alene om alt.

Og det virker som du tar det forgitt at alle kommer til å skaffe seg barn den dagen de gifter seg. Vel, for mitt vedkommende kommer jeg nok til å vente noen år, i likhet med min mor, som fikk barn da hun var 26 år.

Når hun giftet seg med pappa var heller ikke de "godt etablerte", de leide en liten leilighet, holdt på med utdanning, men noe sted må man jo også begynne. Etterhvert som de delte utgiftene, fikk de også råd til å spare opp, og 5 år etter at de giftet seg fikk de altså meg. Året etter at jeg var født flyttet vi inn i en leilighet de omsider hadde råd til å kjøpe.

Personlig gleder jeg meg til å ha noen å dele regninger med, men også ha noen ved min side gjennom tykt og tynt. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor i all verden det er så galt. Tidene forandrer seg, og med de boligprisene vi har nå, ville jeg alene aldri hatt sjans i havet til å kjøpe noe eget. Min kjære og jeg derimot, vil dog ha råd til det en dag, uansett hvor mye vi møtte ønske det, vil det nok ta sin tid før vi har råd til å kjøpe noe eget, og ja: det er noe av livets harde realitet, men vi kommer da oss igjennom det også.

Mvh Yvonne

Endret 15. august 2009 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Gjest:

Hvorfor er du egentlig så opptatt at man må være fullt etablert når man gifter seg? Noe av gleden ved å kunne dele livet med noen, er blant annet at man kan bygge opp livet, samt etablere seg, med den andre.

For meg henger heller ikke argumentasjonen din helt på greip, siden det faktisk er mye billigere å stå to om utgiftene, framfor å være alene om alt.

Og det virker som du tar det forgitt at alle kommer til å skaffe seg barn den dagen de gifter seg. Vel, for mitt vedkommende kommer jeg nok til å vente noen år, i likhet med min mor, som fikk barn da hun var 26 år.

Når hun giftet seg med pappa var heller ikke de "godt etablerte", de leide en liten leilighet, holdt på med utdanning, men noe sted må man jo også begynne. Etterhvert som de delte utgiftene, så fikk de også råd til å spare opp, og 5 år etter at de giftet seg fikk de altså meg. Året etter at jeg var født flyttet vi inn i en leilighet de omsider hadde råd til å kjøpe.

Personlig gleder jeg meg til å ha noen å dele regninger med, men også ha noen ved min side gjennom tykt og tynt. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor i all verden det er så galt. Tidene forandrer seg, og med de boligprisene vi har nå, ville jeg alene aldri hatt sjans i havet til å kjøpe noe eget. Min kjære og jeg derimot, vil dog ha råd til det.

Mvh Yvonne

Du gifter deg for å ha noen å dele regningen sammen med og spare opp til bolig sammen med? Er det kun det økonomiske som driver dere?

Dette kunne dere fint gjort selv om dere var samboere!