Devilina Skrevet 19. august 2009 #161 Skrevet 19. august 2009 Det nytter vel egentlig ikke å diskutere... I alle fall ikke med giftesyke ungjenter! :gjeiper: Det er et faktum at skilsmissestatistikken er høy, og sannsynligheten for at noen av de som argumenterer for harde livet her inne er skilte om noen år er stor. Slik er det bare. En av de tingene som kommer med alderen og modenheten er at man blir litt rundere i kantene. Man slipper litt av den barnslige påståeligheten og naiviteten som lyser opp i tråder som dette. Hva er grunnen til at dere vil gifte dere da? At det er koshli? Praktiske grunner? Religiøse grunner? Om noen av parene her hadde bestemt seg for å vente noen år så hadde det blitt litt færre skilsmisser. Jeg sier det ikke for å være ekkel, men slik er sannheten. Gjest som er så ivrig med å realitetsorientere disse ungjentene med rosa skylapper, det nytter ikke. De må få gjøre sine egne erfaringer i livet. Noen av dem vil erfare skilsmissen om noen år, og det må de bare takle når den tid kommer. Kanskje de lærer da, og ikke hopper rett inn i det neste ekteskapet, slik det også finnes mennesker som gjør.... Selv i "voksen" alder. Det er jo hva man gjør det til selv det her da.... et ekteskap må man både gi og få. Møtes på mitten. Ingenting går som dans på roser... er vel der mange feiler. Kommunikasjonen er jo en utrolig viktig ting og det er derfor det ender med mye skilsmisse, fordi den mangler til tider. Men å si at mange kommer til å ende i skilsmisse her etc, det er jo bare tåpelig sagt. Det kan jo være en realitet så klart, men fortsatt tåpelig og være påståelig og forutse det. Man må jo både prøve og feile. Har man gått inn i et ekteskap, så gjør man jo det meste for at ting skal holde hvis det skulle skrante etc... men da må kommunikasjonen være der. Tror også at skilsmissestatistikken er høy de senere årene fordi folk gir opp for lett dessverre. Men dette er da kun min mening og synspunkt på det.
LilleEkorn Skrevet 19. august 2009 #162 Skrevet 19. august 2009 Jeg var 26 og kjære 29 da vi giftet oss for snart et år siden :rødme:
Gjest Gjest Skrevet 19. august 2009 #163 Skrevet 19. august 2009 Det er jo hva man gjør det til selv det her da.... et ekteskap må man både gi og få. Møtes på mitten. Ingenting går som dans på roser... er vel der mange feiler. Kommunikasjonen er jo en utrolig viktig ting og det er derfor det ender med mye skilsmisse, fordi den mangler til tider. Men å si at mange kommer til å ende i skilsmisse her etc, det er jo bare tåpelig sagt. Det kan jo være en realitet så klart, men fortsatt tåpelig og være påståelig og forutse det. Man må jo både prøve og feile. Har man gått inn i et ekteskap, så gjør man jo det meste for at ting skal holde hvis det skulle skrante etc... men da må kommunikasjonen være der. Tror også at skilsmissestatistikken er høy de senere årene fordi folk gir opp for lett dessverre. Men dette er da kun min mening og synspunkt på det. Hehe... Når man vet at skilsmissestatistikken sier at ett av tre eksteskap går i oppløsning, hvordan i all verden kan det da være tåpelig å anta at det blir skilsmisse blant noen av de x antall som skriver her?
Devilina Skrevet 21. august 2009 #164 Skrevet 21. august 2009 Hehe... Når man vet at skilsmissestatistikken sier at ett av tre eksteskap går i oppløsning, hvordan i all verden kan det da være tåpelig å anta at det blir skilsmisse blant noen av de x antall som skriver her? Fordi det er et påståelig fremtids utsagn som jeg personlig mener at man ikke trenger å diskutere her. For jeg synes det er dårlig av deg som person og liksom framse dette uten å vite noe om det selv Bare for at du har opplevd noe negativt, som det virker sånn, så trenger ikke andre å gjøre det samme vettu.
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2009 #165 Skrevet 21. august 2009 Fordi det er et påståelig fremtids utsagn som jeg personlig mener at man ikke trenger å diskutere her. For jeg synes det er dårlig av deg som person og liksom framse dette uten å vite noe om det selv Bare for at du har opplevd noe negativt, som det virker sånn, så trenger ikke andre å gjøre det samme vettu. Et påståelig fremtidsutsagn?? Nei, bevares vi trenger ikke å diskutere skilsmissestatistikken på bryllupsforumet. Men man kan jo prøve å fjerne de rosa skylappene littegrann. Du fremstår barnslig og naiv i dine uttalelser, og det virker som du sperrer en del av virkeligheten ute. Det er du som prøver å påstå ting (om meg) du ikke har peiling på.
Devilina Skrevet 21. august 2009 #166 Skrevet 21. august 2009 (endret) Et påståelig fremtidsutsagn?? Nei, bevares vi trenger ikke å diskutere skilsmissestatistikken på bryllupsforumet. Men man kan jo prøve å fjerne de rosa skylappene littegrann. Du fremstår barnslig og naiv i dine uttalelser, og det virker som du sperrer en del av virkeligheten ute. Det er du som prøver å påstå ting (om meg) du ikke har peiling på. Å vi har vel et barn i oss alle vel...de fleste i alle fall Det er bare sundt, noe du kanskje burde prøve også Har jeg har da aldri påstått at det er noen rosa skylapper hos meg jeg, det var dine ord. Jeg sier heller ikke at jeg nekter for at skilsmisse statistikken er som den er... men nå begynte i grunn det hele med at jeg kommenterte ditt utsagt litt lengre opp i tråden her og jeg ville i grunn bare kommentere med at grunnen til at den er stor er vel fordi folk har manglet kommunikasjon eller rett og slett har mistet den mer og mer. Ikke noe annet enn det. I rest my case.... lykke til videre i kverruleringen. Skal banne på at du ikke klarer å la vær og svare på denne heller Og at jeg svarer naivt og barnslig og jeg tydeligvis skriver artige ordsammensettinger får være ditt irritasjonsmoment. Har man dystleksi så er det lite man kan for det Endret 21. august 2009 av Devilina
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2009 #167 Skrevet 21. august 2009 Å vi har vel et barn i oss alle vel...de fleste i alle fall Det er bare sundt, noe du kanskje burde prøve også Har jeg har da aldri påstått at det er noen rosa skylapper hos meg jeg, det var dine ord. Jeg sier heller ikke at jeg nekter for at skilsmisse statistikken er som den er... men nå begynte i grunn det hele med at jeg kommenterte ditt utsagt litt lengre opp i tråden her og jeg ville i grunn bare kommentere med at grunnen til at den er stor er vel fordi folk har manglet kommunikasjon eller rett og slett har mistet den mer og mer. Ikke noe annet enn det. I rest my case.... lykke til videre i kverruleringen. Skal banne på at du ikke klarer å la vær og svare på denne heller Og at jeg svarer naivt og barnslig og jeg tydeligvis skriver artige ordsammensettinger får være ditt irritasjonsmoment. Har man dystleksi så er det lite man kan for det Jeg har ikke nevnt skrivemåten din At dine uttalelser virker barnslige og naive har ingenting med dysleksi å gjøre.
Spatula Skrevet 21. august 2009 #168 Skrevet 21. august 2009 Kan noen i det hele tatt være sikker på at et forhold vil vare evig? Jeg tenker ikke da på utroskap som tydligvis "gjest" tydligvis mener spiser opp ethvert lykkelig ekteskap! Jeg tenker som så vi har ingen garantier på at han jeg giftet meg med for en måned tid siden er han jeg våkner opp med om 40 år. Alt er relativt. Og det er mye som kan skje og det trenger ikke å være utroskap! det kan være seg sykdom og det som verre er døden! Men den dagen jeg sto foran presten og sverget evig troskap til den mannen jeg elsker over alt på jord. Gjordet jeg dette av hele mitt hjerte. Og det var en gjennomtenkt handling. Nå er ikke jeg den som har opplevd mest her i livet - det kan jeg stå for. Men jeg har da x-antall sexpartnere hvis det er det "gjest" bekymrer seg over når det gjelder å ha opplevd ting... Jeg har et romnatisk syn på livet, og jeg gleder meg til å oppleve reiser, sorger (ja for sorgene og nedturene fins vitterlig i et hvert ekteskap og et hvert forhold) oppturer, det å få barn, det å flytte, det å måtte leve trangt pga økonomi... Jeg ser frem til alt dette. Det gir livserfaring! Min mann er ikke bare min mann han er også min bestevenn! Såklart er det flest hverdager her i livet, det kan man ikke glemme - men så lenge man alltid sitter med den følelsen at man har hverandre så takler man dette! Man gir da vitterlig ikke opp ekteskapet pga en dårlig dag eller en krangel! Men å skjære alle oss som giftet oss som unge over en kam - det mener jeg er forkastelig. Jeg skulle gjerne ha visst hvem du er, og hvordan du kan sitte å rakke ned på oss som har tatt et valg angående livspartner.. Så er det vel opp til oss om vi vil gjennomgå en opprivende skillsmisse eller ikke, hvis den tiden skulle komme! Og forresten jeg var 24 år når jeg giftet meg min kjære 27 år!
Sort Pastill Skrevet 21. august 2009 #169 Skrevet 21. august 2009 Vi kommer begge til å være 22 (og et halvt :P) når vi gifter oss om et halvt år. Da har vi vært sammen i fem år, og forlovet i et og et halvt. Vi er unge, ja, innimellom synes jeg det er helt sinnsvakt å skulle gifte seg som 22åring! Jeg er jo bare et "barn". Mine foreldre er skilt flere ganger, og jeg har få i familien som ikke er skilt, så jeg er nok preget av det også. Samtidig så elsker jeg han som skal bli mannen min med hele meg, vi har bodd "sammen" siden vi ble sammen (møttes på internatskole), og jeg kjenner han ut og inn. Vi har blitt voksne sammen, og forhåpentligvis skal vi også bli gamle sammen. Det er det jeg ønsker, og jeg lover å gjøre alt jeg kan for at det skal bli sånn. Men livet er uforutsigbart, og mennesket er hele tiden i en omstillingsprosess. Jeg kan ikke garantere at vi passer like godt sammen om 30 år som vi gjør nå, eller som vi gjorde for tre år siden- selvsagt kan jeg ikke det! Jeg kan jo dø i morgen, for alt jeg vet, men jeg nekter å ikke leve livet slik jeg ønsker fordi jeg er redd for at ting ikke skal fungere om tyve år. Jeg gleder meg til å gifte meg- selv om jeg er grusomt ung - men det jeg VIRKELIG gleder meg til er å være gift med kjære samboeren min, til å få barn med han, til å bli tretti med han, førti med han, og rett og slett til å dele alle sorger og gleder med han.
Minttu Skrevet 21. august 2009 #170 Skrevet 21. august 2009 (endret) Kjære gjest, drit nå i om at folk gifter seg uansett hvor gamle de er. Folk må få lov til å gjøre hva pokker de vil, det er dem det går utover! Ja, så fint at mange skiller seg, det funka ikke for dem gitt, men det betyr ikke at jentene inne her ikke skal klare seg! Er du sur på alle som gifter seg? Har du noensinne vært gift eller har planer om å gifte deg? Må du hakke på andres lykke for å føle deg bedre, eller kanskje fordi ingen vil gifte seg med deg? Jeg tviler sterkt på at det er noen her inne som bryr seg så fryktelig om det du skriver, de gifter seg uansett grunn og alder! Endret 21. august 2009 av Ida-Kristine
Nigo-san Skrevet 21. august 2009 #171 Skrevet 21. august 2009 For å være fullstendig og brutalt ærlig, så kan jeg ikke si at jeg har fryktelig stor tro på de som forlover seg i en alder av 20 etter tre måneders bekjentskap. Sorry, det er ikke for å være ekkel, men statistikken taler rett og slett ikke for det. Jeg skulle nok klart å klistre på et smil hvis barna mine hadde giftet seg i ung alder, men jeg hadde ikke ment det For øvrig mener jeg det er galskap å gifte seg hvis man ikke har vært sammen i 3-4-5 år, minst. Strengt tatt burde det vært lovforbud
Nigo-san Skrevet 21. august 2009 #172 Skrevet 21. august 2009 (endret) Det er jo hva man gjør det til selv det her da.... et ekteskap må man både gi og få. Møtes på mitten. Ingenting går som dans på roser... er vel der mange feiler. Kommunikasjonen er jo en utrolig viktig ting og det er derfor det ender med mye skilsmisse, fordi den mangler til tider. Man må jo både prøve og feile. Har man gått inn i et ekteskap, så gjør man jo det meste for at ting skal holde hvis det skulle skrante etc... men da må kommunikasjonen være der. Tror også at skilsmissestatistikken er høy de senere årene fordi folk gir opp for lett dessverre. Unnskyld at jeg er frekk, men tror du at du kommer med noe nytt her? At dette er en oppskrift man bare følger (litt respekt, litt forståelse, litt kommunikasjon osv) og så går alt bra? Alle de parene som i dag er skilt har tenkt disse tankene før deg, og så gikk det ikke likevel! Det er da ingen som i sin villeste fantasi ville gifte seg med en de har dårlig kommunikasjon med, som de ikke var hodestups forelsket i, og la-di-da. ALT er pent når man gifter seg, it goes with the territory. Og det er nettopp derfor jeg er så skeptisk de som gjør det for tidlig og for raskt. Tanken er sikkert overveldende romantisk, men realiteten er ikke det. Og det tror jeg man har mer ballast til å takle når man er 30 enn når man er 20. Og at "folk gir opp for lett" er en mening det er lett å hevde når man ikke har vært der selv. Sissel Gran, for eksempel, er uenig med deg. Menn og kvinner gråter og krangler i de tusen hjem, sier hun, og når det kommer så langt som til en skilsmisse er det resultatet av en lang, vond kamp for alle parter. Men hun tar sikkert feil, for i følge deg er det bare "lett"??! Endret 21. august 2009 av Nigo-san
Minttu Skrevet 21. august 2009 #173 Skrevet 21. august 2009 (endret) For øvrig mener jeg det er galskap å gifte seg hvis man ikke har vært sammen i 3-4-5 år det mener jeg også, kanskje ikke 5 men hvert fall 3 Endret 21. august 2009 av Ida-Kristine
Supramundane Skrevet 21. august 2009 #174 Skrevet 21. august 2009 Vi gifter oss til neste år, og selv om vi ikke har nådd fødselsdagene våre så vil vi være 25 og 28.
Devilina Skrevet 21. august 2009 #175 Skrevet 21. august 2009 Unnskyld at jeg er frekk, men tror du at du kommer med noe nytt her? At dette er en oppskrift man bare følger (litt respekt, litt forståelse, litt kommunikasjon osv) og så går alt bra? Alle de parene som i dag er skilt har tenkt disse tankene før deg, og så gikk det ikke likevel! Det er da ingen som i sin villeste fantasi ville gifte seg med en de har dårlig kommunikasjon med, som de ikke var hodestups forelsket i, og la-di-da. ALT er pent når man gifter seg, it goes with the territory. Og det er nettopp derfor jeg er så skeptisk de som gjør det for tidlig og for raskt. Tanken er sikkert overveldende romantisk, men realiteten er ikke det. Og det tror jeg man har mer ballast til å takle når man er 30 enn når man er 20. Og at "folk gir opp for lett" er en mening det er lett å hevde når man ikke har vært der selv. Sissel Gran, for eksempel, er uenig med deg. Menn og kvinner gråter og krangler i de tusen hjem, sier hun, og når det kommer så langt som til en skilsmisse er det resultatet av en lang, vond kamp for alle parter. Men hun tar sikkert feil, for i følge deg er det bare "lett"??! Har du lest lengre opp i listene her? Jeg argumenterte og diskuterte bare i grunn med en "gjest" hvorvidt det er tåpelig og forutsi at x-antall som har skrevet i denne tråden her kommer til å skilles. Synes det bare var en dårlig ting å si. Det er jo sånn mat vet at kan være en ralitet, men man trenger da ikke å få det trøkka opp i trynet for det. Da i grunn den personen som skrev starten på innlegget i grunn bare lurte på alderen til de som var gift/skal gifte seg Og nå er jeg rett rundt hjørnet til 30 så jeg er da heller ikke en av de unge naive som ser blomster og roasa bomullskyer og tror alt går bra. Er fullstendig klar over at ting kan være leit., helt jævli og at det går opp og ned. Jeg har da venner og familie som har opplevd det triste med en skillsmisse. Men min erfaring i de tilfellene der er at kommunikasjonen har vært dårlig. Menn og kvinner er jo forskellig og tenker ulikt og kommuniserer forskjellig. Så hvis jeg tråkker på noens tær her så får jeg virkelig beklage. Ordlegging for meg er ikke det letteste heller, får ofte ikke helt fram mine meninger.
Pomeline Skrevet 22. august 2009 #176 Skrevet 22. august 2009 (endret) Har inntrykk av at de fleste gifter seg i midten/slutten av 20 årene, jeg. Endret 22. august 2009 av Pongoline
Cæmis Skrevet 23. august 2009 #177 Skrevet 23. august 2009 Gjennomsnittsalderen i 2006 på alder er 36,9 for menn og 33,5 for kvinner, Fant ingen tall for 2008/2009?!!
Christal Skrevet 23. august 2009 #178 Skrevet 23. august 2009 Gjennomsnittsalderen i 2006 på alder er 36,9 for menn og 33,5 for kvinner, Fant ingen tall for 2008/2009?!! Phew, da er vi ikke så antikke som vi tror
Gjest Gjest Skrevet 23. august 2009 #179 Skrevet 23. august 2009 Gjennomsnittsalderen i 2006 på alder er 36,9 for menn og 33,5 for kvinner, Fant ingen tall for 2008/2009?!! Hvor har du de tallene fra? I 1986-1990 var gjennomsnittalder for de som gifter seg for første gang 25,5 for kvinner og 28,1 for menn. http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/De...;Tabellid=05865 Denne tabellen viser en endring, og at alderen har gått oppover. http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-096.html Skillsmissene går pent og ryddig oppover: http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-099.html Og flere og flere ser ut til å skille seg etter 0-2 år, med en liten endagang i senere tid: http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-100.html Her er tall som viser at folk skiller seg yngre og yngre, 19 åringer har økt noe helt sykt de siste årene! : http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/De...;SubjectCode=02 Så beklagligvis, dere ungdommer som tror at alt er bare merry lykke så fort dere har fått forlovet dere i foreleskelsens rus innen de første måndene dere har kysset hverandre for første gang. Tallenes tale er klar: Flere og flere gifter seg unge, og skiller seg raskere og yngre enn tidligere!
Anamelona Skrevet 23. august 2009 #180 Skrevet 23. august 2009 Hoi hoi!! Du legger virkelig sjela i dette du?? :klø: Jaja, kjør på.. Gleder meg til hver gang "gjest" har skrevet i denne tråden. Alltid noe nytt og underholdende å lese!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå