Husarrest

[Gjest Gjest]

Synes dere det er en bra straffemetode å bruke? Har dere brukt det selv? Fikk dere husarrest selv da dere var barn?

[leirbål]

Ja, jeg synes det er er en god straff for alvorlige ting. Jeg har opplevd det, og gjort det selv.

Men det er klart, det virker ikke på alle. Et barn som helst vil være inne, ville ikke se på dette som en like hard straff som en som elsker å komme seg ut.

[ToveM]

Har aldri opplevd det selv og heller aldri praktisert det på mine.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er en ubrukelig straff. Fordi

1. Enten vil ungen være inne. Da er det jo ikke noen straff i det hele tatt å nekte ungen å gjøre noe ungen ikke har lyst til å gjøre i utgangspunktet. Det blir nærmest en belønning - "gratulerer, du får lov til å være inne hele dagen, akkurat som du vil".

2. Eller så vil ungen være ute. Da blir straffen like mye en straff for foreldrene. De dømmer jo seg selv til å være innesperret med en drittsur, furten unge som smeller med dørene og glefser og syter - for noen må jo være hjemme for å passe på at ungen ikke driter i straffen og går ut likevel.

[Susieseys]

Har ikke barn men fikk aldri husarrest selv som barn.

Min bror og meg selv var ikke akkurat snille barn men husarrest ble aldri nødvendig. Personlig tror jeg ikke husarrest ville fungert på oss. Ikke fordi vi ønsket å være inne men fordi det er masse å gjøre på inne også. Men det spørs vel på hvor kreativt barnet er.

[Imax]

Har aldri hatt husarrest, virker håpløst og lite spesifikt. Hvis det har vært noe alvorlig barnet har gjort, er det jo mer virkningsfullt å trekke tilbake goder, som data- og TV-tid etc.

Gud forby, jeg hadde ikke orket å ha en sur unge inne. ÆSJ!

[The Kitten]

Jeg synes ikke det er en bra straffemetode. Det er mye man kan gjøre når man har husarrest. Man kan ha fest f.eks, teknisk sett så forlater man jo ikke huset da.

[Gjest Gjest]

I tillegg til det at ungen ikke vil oppfatte det som straff å få lov til å være inne hele dagen, eller at foreldrene må holde ut med en drittsur unge 24/7, så synes jeg det er problematisk at barnet skal assosiere det å være innendørs med noe negativt. Om man straffer barnet ved å sende det på rommet sitt, så sender man ut signaler om at det å være på rommet sitt er noe negativt. Jeg er sjeleglad for at ungene mine koser seg alene på rommet sitt av egen fri vilje, jeg. Like så med at de faktisk setter seg ned i stuen sammen med oss av egen fri vilje. Jeg vil ikke det skal være en straff å måtte tilbringe tid hjemme.

[Gjest mini-forbryteren]

Jeg fikk hussarrest da jeg var liten. og det fungerte som bare rakkeren.

Vi var på hyttetur, og hadde fått streng beskjed om å ikke bruke båten uten redningsvest. men jeg måtte liksom bare teste ut hva som skjedde.. joda, jeg fikk masse kjeft og resten av dagen inne i hytta. og siden det var midt på sommeren, og søskenene mine var ute å lekte, så svei den straffa så mye at jeg ikke fant på noe tull på lenge

Ellers fikk vi 'nå må du gå på rommet og tenke deg om hva du har gjort-straff'. du kan komme ut igjen når du har tenkt litt på at det kanskje ikke var så lurt å slå lillesøster i hodet, eller tømme ut alle lekene uten å rydde de opp igjen.

Dette praktiserer også på junior. hvis han gjør ting han vet han ikke har lov til, må han gå på rommet og tenke seg om. (fungerer vel bare dersom man ikke har tv/data på rommet..)

[Rosalie]

Jeg har vokst opp med husarrest. Og det fungerte ypperlig. For husarrest trenger slett ikke å være en innendørs straff, og man fikk ihvertfall ikke lov til å gjøre hva man ville når man hadde husarrest. Det kunne være alt fra romarrest - sitte på soverommet uten hverken radio eller TV på en lørdagskveld når man vet at resten av familien hygger seg med film og god mat og snop, er ikke særlig stas. Vanlig inne-straff som i å måtte være innendørs hvor som helst i huset opplevde jeg aldri, men man opplevde da mer enn en gang at man hadde gårdsstraff. Det vil si at man ble kjørt til og fra skole og fritidsaktiviteter, og man fikk være utendørs, men kun innenfor gjerdet. Lite kjipt når de andre løp av gårde for å gjøre pek et eller annet sted, og man måtte stå igjen...

Der jeg kommer fra var husarrest i disse formene forholdsvis utbredt straffemetode, og jeg var ikke langt unna å være ferdig på ungdomsskolen siste gang jeg hadde gårdsarrest (finnes det noe flauere enn å bli kjørt og hentet på skolen når man er 15, liksom, eller noe kjipere enn ikke å få gå på klubben eller rusfritt disko på lørdagen i den tiden?) Jeg husker godt hvorfor jeg fikk denne straffereaksjonen når jeg var såpass gammel, og det var svært fortjent. Jeg tror den varte i nesten en hel måned.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Nei, jeg har aldri fått husarreste og jeg har heller aldri praktisert det for mine barn.

Ungene mine er slett ingen englebarn - men jeg har da greid å snakke med dem på en mer konstruktiv måte enn å stenge dem inne. Er forresten vokst opp med en mor som var stor motstander av husarrest så jeg er nok preget av det.

[honningmelon]

Jeg har aldri opplevd dette selv og jeg er faktisk helt imot dette også. Det er bedre å snakke om ting, for ingenting løser seg ved å gi straffer. HAdde foreldrene mine gitt meg husarrest når jeg var ung ville jeg bare blitt enda mer "rampete! så jeg for min del har ingen tro på dette.

[Arielle]

Det kommer an på hva de har gjort. Slik jeg ser det er det viktig at konsekvensene henger sammen med gjerningen. Feks: kommer de ofte sent hjem, eller skikkelig sent en dag -ha tidligere innetid en periode. Har de tatt penger eller gjort hærverk - få dem til å betale tilbake ved hjelp av ukepengene og at de jobber hjemme. Det er viktig at de skjønner at det de gjør har konsekvenser. Ikke at de får hussarrest når de gjør noe galt.

Jeg liker ikke ordet husarrest, men synes godt barna kan ha "tenketid", uten kompiser, tv, data osv. hvis de har gjort noe. Og at de skal si unnskyld for det de har gjort før tenketiden avsluttes. Hvis det bare blir sånn at de får hussarrest i to dager og det var det, blir det litt feil.

[Kosemose]

Jeg tenker at husarrest kan fungere til sitt bruk men at man bør være bevisst på hva man gjør og hvorfor. Jeg tror husarrest fungerer bedre på større barn og tenåringer. Å nekte en femåring å gå ut for å leke blir veldig rart i mine øyne. Jeg syns i tillegg at straff skal ha en sammenheng med "forbrytelsen" hvis det er mulig.

Men jeg syns husarrest er greit å bruke f.eks ved å si at barnet/ungdommen ikke får gå ut før rommet er ryddig/leksene er gjort/oppvasken tatt.

Og hvis jeg hadde en tenåring som stadig kom flere timer for sent inn, eller som saboterte lekser og plikter så ville jeg nok vurdert husarrest. Men hvis femåringen tegnet på veggen ville jeg aldri gitt en husarreststraff.

Og ja, jeg er vokst opp med husarrest.

[Pingting]

Fikk det aldri da jeg vokste opp. Jeg hadde en mor som insisterte på å snakke seg gjennom problemer så langt det var mulig og det fungerte kjempebra. Om jeg gjorde noe galt snakket vi heller om problemet enn å at jeg ble stengt inne på et rom.

Når jeg tenker meg om har jeg fått svært lite straff i oppveksten, men heller forklaringer på hvorfor det er dumt å gjøre noe, og jeg har blitt tvunget til å tenke gjennom hvilke konsekvenser ting har (ikke bare sitte på et rom og angre på at jeg ble tatt på fersken).

Det fungerte på meg ihvertfall. Men barn er jo forskjellige de og. Men tror ikke jeg kommer til å bruke husarrest som straff for mine egne barn (når jeg får dem) før jeg er desperat

[Gjest Gjest]

Husarrest er jo ikke en konsekvens av det barnet har gjort, men av at han/hun ble tatt. Så hvis det er noe de lærer, er det vel å være flinkere til å juge neste gang?

[LaBelle]

Jeg fikk aldri husarrest da jeg var yngre, og jeg kommer heller ikke til å gi barna mine dette. Tror andre metoder fungerer mye bedre..

[Gjest Gjest]

Jeg fikk ikke husarrest men måtte på rommet mitt å fikk ikke komme ut før jeg var blitt snill igjen, jeg la meg til for å sove noe som ikke var så smart da min mor ikke fikk meg til å sove på kvelden igjen

Jeg bruker ikke husarrest på mine barn synes det er mer straff til meg selv med sure og grinete unger inne i huset. Naboen her straffer ungene med å låse ytterdøra så de ikke får komme inn, sært synes jeg.

Jeg finner en annen plass i huset en rommet til barna hvor de må gå å ta seg en tenke-pause og roe seg ned ett par hakk.