Velge hvem som får være lykkelig?

[Gjest Gjest_rådvill_*]

Han er lykkelig her, med jobben, venner og litt at hans familie.

Jeg vil flytte tilbake der jeg kommer fra. Der har jeg min familie, og fler jobbmuligheter.

Hans jobb er ikke mulig der jeg vil bo, og det er den jobben han vil ha.

Her er det jobber for meg, men få og mindre "flotte".

Jeg trives ikke så godt her og savner i tillegg min familie.

Hva hadde dere gjordt?

[Cullen]

Vel, du sier det selv.

Han taper mer på å flytte enn du gjør på å bli.

[leirbål]

Ja, jeg er dessverre for deg enig med Cullen. Han vil tape mer enn deg på å flytte.

Har du mulighet til å reise litt oftere hjem til der kommer ifra? Da blir savnet mindre.

[Gjest Gjest]

Jeg bor også på min manns hjemsted. Etter en totalvurdering, der våre jobbmuligheter og familie var viktigst, føltes dette som det beste valget totalt sett.

Selvfølgelig savnet jeg venner, familie og jobb (bodde kort på mitt hjemsted et par år) i begynnelsen. Men helt fra første stund hadde jeg en positiv innstilling, og oppsøkte jobbmuligheter, fant meg en omgangskrets, og "adopterte" hans familie. Nå kunne jeg aldri tenke meg å flytte tilbake, det er her jeg har livet mitt.

Poenget er vel bare at det kommer seg med årene, men hvis man har innstillingen at man ville hatt det mye bedre ett annet sted og har planer om å stadig nevne dette for sin partner, bør man revurdere forholdet i utgangspunktet.

I det du formulerer spørsmålet som "må velge hvem som skal være lykkelig", virker det jo som om det beste valget hadde vært å ikke bo sammen. Men som jeg som regel sier når jeg svarer i samlivstrådene. Det er en beslutning mellom deg og din partner. Og uansett hva dere velger må begge slå seg til ro med den løsningen, og ikke ta opp igjen uenigheten med enhver anledning.

[Gjest brutal_mann]

Du går fra han.

[Ella_Grey]

....

Hva hadde dere gjordt?

Han taper jo mye på å flytte så ser ikke for meg at det vil skje. Jeg ville vurdert hvor mye han betød for meg, og veie det opp mot lysten til å flytte hjem, uten han. Hvor mye vil jeg savne han kontra hvor mye mistrivs jeg med å bo her...

Du må nesten selv velge, og da må du (som det ble sagt før) gå inn for å gjøre det beste ut av det hvis du velger å bli.

[Gjest Gjest_rådvill_*]

Å flytte fra herandre er ikke noe å vurdere. Vi elsker hverandre, vi har et barn.

Hadde jeg ikke elsket han hadde jeg aldri bodd her nå.

Og sier jeg at jeg vil så flytter han med meg.

Jeg er så lei av å bo her, jeg har vært jobbsøkende i 3 år og har enda bare en liten stilling. Jeg tjener lite penger og lei av å gå mye hjemme.

Lei av å ikke ha venner, ikke at jeg hadde så mange venner hjemme heller, men har noen hvertfall.

Synes det er trist at min sønn ikke kjenner foreldrene mine, tantene og onklene (på min side) og niesene og nevøene så godt. Det er langt og jeg har ikke råd til å dra hjem på ferie så ofte og min familie har heller ikke mulighet til å komme så ofte.

Vi treffer ikke barn utenom barnehagen, for vi kjenner ingen med barn.

Her bor foreldrene til samboeren min. Mora er gift på nytt, ikke så mye tid til oss. Samboeren min har en bror, men han bor ikke her. Han har heller ingen barn.

Men har alikevel ikke samvittighet til å be han om å gi opp drømmejobben sin.

Det er jo positive sider ved å bo her og. Fint sted å vokse opp, også er det pent her.

[puck]

Å flytte er dramatisk, særlig for han som har en drømmejobb og ikke har de mulighetene på ditt hjemsted. Ofte kan man idyllisere dette med å flytte, at alt blir mye bedre da... gresset er grønnere osv.

Kan du ikke melde deg inn i lag og foreninger, begynne på kurs, delta i frivillig arbeid m.m. siden du kun har en deltidsjobb.?? Da gjør du en aktiv innsats for å komme inn i lokalsamfunnet. Å komme til et nytt sted er vanskelig. Alle har jo venner, men du kan prøve å gjøre noe selv for å bidra til at ting vil gå bedre der dere bor, før dere vurderer å flytte. Det er noen som sier at man må bo minst to år på et sted før man kan sette seg ned og vurdere om man trives eller ikke.

Hva tar du fra han hvis dere flytter? En drømmejobb... Det kan føre til en sur og bitter mann som kanskje må ta til takke med kaffe og kaker fra dine slektninger og noen vikariater. Forsøk å gjøre noe aktivt selv, engasjer deg i samfunnet og prøv å få deg venner og et nettverk på den måten.

Med en negativ innstilling, kommer du ingen vei. At du ikke finner drømmejobben der dere bor, kan forandre seg. Er du sikker på at du finner den på hjemstedet ditt?

Jeg har flyttet mye, og litt fram og tilbake, men alt som har vært idyll i tankene, har ikke blitt det i virkeligheten.