er du fortsatt forelsket i din kjære?

[Gjest Gjest_vilje_*]

jeg har inntrykk av at når man er litt opp i 20 åra, eller gjerne eldre, og har holdt sammen noen år så er det mange (ikke alle..) som fortsatt er sammen -ikke fordi de er forelsket i hverandre, mer fordi de har blitt så vant med hverandre og er en så stor del av hverandres liv at det bare blir et for stort (og skummelt..) tiltak og gjøre noe med det. selv om man ikke har det særlig bra. er jo ikke noe galt i å holde sammen av gammel vane så klart, hvis man ikke er ute etter romantikk eller mer spenning, og selv om det er av vane er det ikke dermed sagt at man heller skulle vært sammen med noen andre. men jeg har inntrykk av at så mange bare er redde for å ende opp alene, eller for å ta et så stort skritt, og å likosm starte på nytt alene. hadde sånn for en stund siden selv, og syns jeg ser eksempler på hvordan jeg hadde det ganske ofte. men dette er ikke noe man snakker høyt om. så jeg får spørre her. bare fordi jeg er en nysgjerrigper. hva tenker dere? logg gjerne ut..

[Gjest i tenkeboksen]

Dette vil jeg gjerne høre erfaringer med også. Jeg står i en situasjon der jeg lurer på om jeg skal ta skrittet og gå. Selv om det føles befriende å tenke på er det også en veldig skummel tanke. Jeg er ikke lykkelig med samboeren min. Vi har det helt fint, ingen dramatikk. Men jeg er ikke forelsket lenger, vi fungerer som venner i praksis. Han er mer ivrig på sex og kos enn jeg er. Skal ikke utbrodere noe mer om forholdet. Men jeg er nysgjerrig på hvordan det har gått med både som har valgt å gå, selv om det var vanskelig å ta et slikt valg, og på de som valgte å bli. Kan vel være et vel så vanskelig valg, kanskje?

[Gjest Sjokoladesaus]

Sammen i ti år, er i slutten av 20 årene og fortsatt forelsket. Vi har det veldig fint sammen, vært gjennom mye og kan ikke tenke meg et liv uten ham.

Ser likevel i andre par rundt meg at noen av disse holder sammen av vane, de krangler mye, har ingen nærhet, savner ikke hverandre når de er vekke fra hverandre etc. Likevel kan jeg høre at de snakker om å få barn sammen. Skummelt!

[Cullen]

Kjæresten min får fortsatt magen min til å krible så ja, jeg er fortsatt forelsket i han!

[Gjest Gjest]

29 år, vært sammen med mannen siden vi var 17. Fortsatt like forelsket. Vi krangler innimellom så busta fyker, men det tror jeg bare er sunt. Par som aldri krangler mangler lidenskap...!

[Gjest Gjest]

Dette vil jeg gjerne høre erfaringer med også. Jeg står i en situasjon der jeg lurer på om jeg skal ta skrittet og gå. Selv om det føles befriende å tenke på er det også en veldig skummel tanke. Jeg er ikke lykkelig med samboeren min. Vi har det helt fint, ingen dramatikk. Men jeg er ikke forelsket lenger, vi fungerer som venner i praksis. Han er mer ivrig på sex og kos enn jeg er. Skal ikke utbrodere noe mer om forholdet. Men jeg er nysgjerrig på hvordan det har gått med både som har valgt å gå, selv om det var vanskelig å ta et slikt valg, og på de som valgte å bli. Kan vel være et vel så vanskelig valg, kanskje?

Jeg har nettopp vaert i denne situasjonen - jeg valgte aa gaa. Det var utrolig trist og har kjempedaarlig samvittighet ovenfor min eks-samboer, men det var noe som maatte skje en eller annen dag. Bedre at det skjer naa enn at vi bare kaster bort hverandres tid tenker jeg.

Naa som det endelig er gjort er det som en stor byrde er loeftet bort fra skuldrene mine, og magefoelelsen forteller meg at dette var riktig!

Noen forhold er desverre ikke ment til aa vare...

[Gjest Gjest_vilje_*]

Jeg har nettopp vaert i denne situasjonen - jeg valgte aa gaa. Det var utrolig trist og har kjempedaarlig samvittighet ovenfor min eks-samboer, men det var noe som maatte skje en eller annen dag. Bedre at det skjer naa enn at vi bare kaster bort hverandres tid tenker jeg.

Naa som det endelig er gjort er det som en stor byrde er loeftet bort fra skuldrene mine, og magefoelelsen forteller meg at dette var riktig!

Noen forhold er desverre ikke ment til aa vare...

jeg gjorde det samme for 2 år siden. er fortsatt ikke sikker på om det var riktig, men jeg vet ihvertfall at det ikke var 100% feil.. tingen er at vi egentlig hadde det bra sammen, men mindre lidenskap enn jeg vil ha i et forhold, vi ble liksom bestekompiser. jeg vet at det i det minste var riktig å prøve og ikke være sammen, så jeg angrer ikke. hadde jeg ikke gått hadde jeg tenkt på det enda, og det hadde vært mye verre. selv om man tar litt tid hver for seg betyr ikke det nødvendigvis slutten for alltid heller.

[Gjest Alabama]

Vi krangler innimellom så busta fyker, men det tror jeg bare er sunt. Par som aldri krangler mangler lidenskap...!

Ikke enig i dette! Vi krangler aldri, men vi har et lidenskapelig forhold!!

Synes ikke akkurat det høres så hyggelig ut å krangle så busta fyker...

[Gjest Gjest_Tine_*]

Jeg er fremdeles forelsket i mannen min.

[Gjest SmallTalk]

Jeg er fortsatt forelsket i min kjære. Vi har vært sammen i 5,5 år og samboere i 2,5 år, og jeg får fortsatt kriblinger i magen av å se på han eller tenke på han. :rødme:

[mross]

35 år, og veldig forelsket i min kjære gjennom de 5 siste årene, blir bare mer og mer forelsket egentlig

[Gjest Miam]

Tja, hva kan man kalle forelskelse egentlig? I allefall etter lang tid sammen Vi har vært sammen i 5 år, og jeg kan ikke tenke meg et liv uten ham. Men forholdet vår har jo helt klart endret seg fra at vi satt i rosa skyer og bare kyssa og klina hele dagenlang Nå kjenner vi hverandre omtrent inn-ut, og vi deler alt med hverandre. Vi ler sammen, og vi gråter sammen. Vi holder fortsatt hender når vi ser film, kysser og klemmer hverandre i hverdagen, har HEIT sex og koser oss masse sammen Men om jeg kan si at jeg er forelska vet jeg ikke helt, jeg vil heller si at jeg elsker!

:rødme:

[Nienna83]

Kjempeforelsket! Klart det går litt opp og ned, som det ofte gjør etter et par år, men når han ser på meg og smiler på akkurat den rette måten er jeg fortapt atter en gang!

[Gjest SjangleÅsnøvle]

Sammen i ti år, er i slutten av 20 årene og fortsatt forelsket. Vi har det veldig fint sammen, vært gjennom mye og kan ikke tenke meg et liv uten ham.

Ser likevel i andre par rundt meg at noen av disse holder sammen av vane, de krangler mye, har ingen nærhet, savner ikke hverandre når de er vekke fra hverandre etc. Likevel kan jeg høre at de snakker om å få barn sammen. Skummelt!

Hvorfor er det skummelt? Vi har allerede nok problemer med å reprodusere oss som det er, så hvorfor i alle dager er det skummelt at de faktisk tenker på å reprodusere seg selv om de ikke er sexfixerte kåtsekker som visse andre her? Gem kjærligheten, sats på unger.

[Gjest Gjest]

Ja det er jeg, mer nå enn da vi møttes. Men selve forelskelsesfølelsen går opp og ned, det blir endel "hverdager". Vi har vært gjennom mye rart av krangling, kriser rundt oss og i oss, og det at vi har tålt det og kommet godt ut av det styrker forholdet. Men det er utfordringer også, for oss er det først og fremst et spørsmål om vi vil det samme i livet og om vi får til det sammen, som evt truer oss.

[Gjest Gjest]

29 år, vært sammen med mannen siden vi var 17. Fortsatt like forelsket. Vi krangler innimellom så busta fyker, men det tror jeg bare er sunt. Par som aldri krangler mangler lidenskap...!

vi har vært sammen i 15 år, og nei jeg får ikke hjertebank når jeg ser han. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i/elsker han. Vi krangler aldri, har aldri gjort det. krangle bare for å bevise lidenskap, uaktuelt!

Vi er trygge på hverandre, støtter hverandre og et knall bra team! To gutter som betyr alt for oss. Har gått igjennom mye, spes i forhold til sykdom.

Av og til ser vi på hverandre, smiler og sier; vår tid kommer tilbake!

[Strix]

Sammen i ti år, er i slutten av 20 årene og fortsatt forelsket. Vi har det veldig fint sammen, vært gjennom mye og kan ikke tenke meg et liv uten ham.

Ser likevel i andre par rundt meg at noen av disse holder sammen av vane, de krangler mye, har ingen nærhet, savner ikke hverandre når de er vekke fra hverandre etc. Likevel kan jeg høre at de snakker om å få barn sammen. Skummelt!

Kjenner til noen sånne jeg også og skjønner det ikke.

Vi har vært sammen i 5 år, gift, slutten av 20-årene og er veldig forelsket. Vi storkoser oss sammen og har det veldig bra

[Gjest Gjest]

Vært sammen i snart 5 år, og snart gift. Føler ofte at jeg bare blir mer og mer glad i og mer og mer forelsket i min kjære for hver dag som går.

[Gjest Rabidus]

Sammen i bare ti år riktignok, men krangler ikke, og her mangler det ikke på lidenskapen for å si det slik.

Jeg er like forelsket, like forlystet og like gæren etter den fyren som jeg var da jeg traff han.

Det er ikke det samme, ti år har tross alt godt, men jeg bruser når jeg ser han. Jeg elsker han, jeg elsker livet mitt med han, og jeg elsker å være med han. Han rocker, enkelt og greier. Han gjør livet mitt så uendelig mye bedre.

Nå har vi veldig lite å krangle om, egentlig. Ingen av oss er spesielt sjalu, vi er enige om de store tingene (hjem, økonomi, religion, humor, barn) og jeg har enda ikke funnet noen småting å krangle om, så da måtte vi kranglet bare for å krangle. Vi diskuterer mye, både med og mot hverandre, men ettersom det ikke er noe vondt eller surt i det vil jeg ikke kalle det krangling. :D

[Gjest Carla, 40]

Nei, bare vane her. Vil foreslå "åpent forhold" snart...kjeder meg. Vil teste ut andre menn med bedre utstyr.