AAAAAAAAAAA

[Gjest Melchizedek]

AAAAAAAAAA

Endret 19. september 2009 av Melchizedek

[Gjest Hard Hearted Harlot]

Er idioter kort og godt

Hvorfor det? Det er da helt normalt å være redd for det ukjente!

[Gjest Melchizedek]

Hvorfor det? Det er da helt normalt å være redd for det ukjente!

Døden er ikke ukjent døden er en naturlig del av livet. Og frykte det som er naturlig er idiotisk.

Og når jeg sier døden så snakker jeg ikke om liv etter døden. Livet etter døden er kanskje ukjent men døden er ikke ukjent. Døden er naturlig

[Gjest Hard Hearted Harlot]

Døden er ikke ukjent døden er en naturlig del av livet. Og frykte det som er naturlig er idiotisk.

Og når jeg sier døden så snakker jeg ikke om liv etter døden. Livet etter døden er kanskje ukjent men døden er ikke ukjent. Døden er naturlig

Ja, jeg er enig i at døden er naturlig del av livet. Det er jo en konsekvens av å leve at man må dø engang. Samtidig så er det jo slik at døden er en førstegangs opplevelse for alle og dermed noe ukjent.

Og som kjent, det ukjente kan oppleves som skremmende for mange. Jeg syns vel det er å dra det litt langt å kalle en som er redd for døden for en idiot.

[Inx]

Er idioter kort og godt

Det er vel ikke så mange som frykter døden, men derimot heller oppløpet mot døden. Med smerte, plager og lang sykdomsperiode...

[Gjest Melchizedek]

Det er vel ikke så mange som frykter døden, men derimot heller oppløpet mot døden. Med smerte, plager og lang sykdomsperiode...

Jeg snakker ikke om de. Jeg snakker bare om de som frykter døden i seg selv.

ikke om de som frykter smerten eller palger osv.

[Gjest Nk.]

Jeg snakker ikke om de. Jeg snakker bare om de som frykter døden i seg selv.

ikke om de som frykter smerten eller palger osv.

Smerte er naturlig, og det samme er frykt.

[Gjest Melchizedek]

Smerte er naturlig, og det samme er frykt.

Smerte kan ungås

Frykt kan ungås

Døden kan IKKE ungås

[Gjest Nk.]

Smerte kan ungås

Frykt kan ungås

Døden kan IKKE ungås

De kan kanskje i teorien unngås, i virkeligheten ikke. Siden de praktisk sett er uungåelige og naturlige så burde vi jo plassere de sammen med døden over ting vi ikke må frykte.

[senses]

Det er bare en tåpelig måte å si det på. Denne tråden hadde ikke trengt å logget under kategorien "relgion og livssyn", men den kunne likså godt logget under kategorien "familie og barn" eller "samliv og relasjoner" ettersom at dette er et tema som har tusenvis av forskjellige aspekter og faktorer til seg. For eksempel; man kan spørre seg hvorfor noen frykter døden.

Potensielle grunner for at noen frykter døden: 1. De er fornøyde med livet sitt og vil ikke gi slipp på det. 2. De føler at det er "egoistisk" i og med at de kanskje forlater sin mann/kone/samboer og barn alene, både på det følelsesmessige planet og økonomisk sett. 3. De er redd for hva som vil skje? Blir man en ny organisme etter døden eller ligger man bare der i jorden? 4. De vil ikke dø nå, de har ikke sett flyvende rosa elefanter enda eller oppfunnet en ny type kreftkur.

Så.. du sier alle disse grunnen til å være redde for døden er tåpelige? Nei vet du hva, det er jeg høyst uenig med deg. Selv er jeg ikke redd for døden, men kan skjønne hvorfor mange er nettopp det. Alle disse spørsmålene over begrunner svaret mitt. Syns du forresten alle som frykter noe, er idioter? Så de som er mørkredde er idioter for deg? De som er redde for edderkopper er også idioter i dine øyne? For det går ut på det samme - å være redd for noe/å frykte noe. Samme hva det er, det er psykisk og følelsesladdet og det er sjeldent noe man velger selv.

[Gjest Caylee]

Jeg frykter døden for jeg er lykkerligere nå enn det jeg har vært på flere år. Har endelig klart å få bort depresjonen og jeg nyter vært sekund av livet mitt.

Jeg vet jeg blir født på ny, men jeg liker det liv jeg har nå. Og nei,jeg er ikke en idiot.

[Strix]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Strix, mod

[KR-øst]

Døden er ikke ukjent døden er en naturlig del av livet. Og frykte det som er naturlig er idiotisk.

Og når jeg sier døden så snakker jeg ikke om liv etter døden. Livet etter døden er kanskje ukjent men døden er ikke ukjent. Døden er naturlig

Selvfølgelig er døden ukjent for alle.

Hvem har fortalt deg om hvordan den har vært?

[Gjest Gjest_Lene_*]

Døden er ikke ukjent for alle Jeg har inntatt en real dose psykedelia og opplevd egodød og bli født på nytt. Døden virker ikke lenger skremmende, for jeg har jo vært der før. Jeg ble en del av naturen rundt meg, og det var ikke skremmende, så lenge man gav slapp på seg selv og ikke kjempet imot. Dette er noe som aldri kan beskrives ordentlig med ord, men må oppleves. Jeg synes det er noe alle burde prøve en gang, i en trygg setting. Da vil man garantert få nye perspektiver på det mellom himmel og jord

[Mann 42]

Døden er ikke ukjent for alle Jeg har inntatt en real dose psykedelia og opplevd egodød og bli født på nytt. Døden virker ikke lenger skremmende, for jeg har jo vært der før. Jeg ble en del av naturen rundt meg, og det var ikke skremmende, så lenge man gav slapp på seg selv og ikke kjempet imot. Dette er noe som aldri kan beskrives ordentlig med ord, men må oppleves. Jeg synes det er noe alle burde prøve en gang, i en trygg setting. Da vil man garantert få nye perspektiver på det mellom himmel og jord

Men teller det? Teknisk sett var du jo ikke død. Du var bare rusa, og opplevde vel dine egne forestillinger om døden i en konkret form.

[Gjest Gjest_Lene_*]

Om det "teller" eller ikke finnes det vel ikke noe ja eller nei-svar på. Jeg fikk i alle fall oppleve noe som de aller aller fleste ikke er i nærheten av å forstå eller forestille seg. Og forholdet til døden vil aldri bli det samme igjen.

Når jeg tenkte på døden før var det umulig å forestille seg en verden uten den lille jeg-stemmen som er med meg hele tiden. Endeløse tankebaner "jammen jeg kan jo ikke død, det går jo ikke ann, jeg kan ikke bare forsvinne osv" Under trippen bare eksisterte jeg, ante ikke hva navnet mitt var, hva et navn er, hva sult og mat er for å nevne noe. På det mest intense så jeg meg selv ovenfra, klassisk nær-døden opplevelse. Så ja, jeg fikk svaret mitt på hvordan verden vil være uten "mitt jeg"

Å si at en slik opplevelse "bare er rusa" blir veldig feil. Det kan ikke sammenlignes med andre typer rus. Det blir på en måte det motsatte av alkohol. Alkohol er et sløvende slør, psykedelia fjerner alle tidligere sperrer og forestillinger du måtte ha om den eneste "virkelige" måten og oppfatte seg selv og omverdenen på. For det er så mye vi ikke vet, og alt det nye er forferdelig slitsomt for hodet, men akk så spennende....

[Gjest Langt Mot Nord]

Netzach?

Netzach is pre-verbal; ask a child why he wants a toy and the answer will

be "I just do"."But why," you ask, wondering why he doesn't want the much more "sensible" toy you had in mind. "Why don't you want this one here."

"I just don't. I want this one."

"But what's so good about that one."

"I don't know what to say...I just like it."

This conversation is not fictitious and is quintessentially

Netzach. The structure of the Tree of Life posits that the basic driving forces which characterise our behaviour are pre-verbal and non-rational; anyone who has tried to change another person's basic nature or beliefs through force of rational argument will know this.

[Gjest Mann42]

Om det "teller" eller ikke finnes det vel ikke noe ja eller nei-svar på. Jeg fikk i alle fall oppleve noe som de aller aller fleste ikke er i nærheten av å forstå eller forestille seg. Og forholdet til døden vil aldri bli det samme igjen.

Når jeg tenkte på døden før var det umulig å forestille seg en verden uten den lille jeg-stemmen som er med meg hele tiden. Endeløse tankebaner "jammen jeg kan jo ikke død, det går jo ikke ann, jeg kan ikke bare forsvinne osv" Under trippen bare eksisterte jeg, ante ikke hva navnet mitt var, hva et navn er, hva sult og mat er for å nevne noe. På det mest intense så jeg meg selv ovenfra, klassisk nær-døden opplevelse. Så ja, jeg fikk svaret mitt på hvordan verden vil være uten "mitt jeg"

Å si at en slik opplevelse "bare er rusa" blir veldig feil. Det kan ikke sammenlignes med andre typer rus. Det blir på en måte det motsatte av alkohol. Alkohol er et sløvende slør, psykedelia fjerner alle tidligere sperrer og forestillinger du måtte ha om den eneste "virkelige" måten og oppfatte seg selv og omverdenen på. For det er så mye vi ikke vet, og alt det nye er forferdelig slitsomt for hodet, men akk så spennende....

Folk som på ramme alvoret tror at rusopplevelser gir dem noen vesentlige innsikter i hvordan verden EGENTLIG fungerer, har kanskje tatt en fleinsopp for mye. Psykedeliske rusmidler gir deg ikke superintelligens eller synske evner. Det bryter ned sperrene i ditt eget sinn, og viser deg noe mer om hvordan akkurat DU fungerer. Du har fått et (antakelig noe fragmentert og vridd) nærbilde av ditt eget selv på godt og ondt, og det er ingen dårlig ting. Men jeg tror ikke du vet noe mer om verden som sådan enn du gjorde før du tok medikamentet. Kanskje du har et annet syn på din plass i den.

[Gjest Gjest_Lene_*]

Jeg har aldri påstått at jeg fikk noen superinteligens eller synske evner, men det er ingen tvil om at jeg fikk helt nye innsikter.

Du sier jeg ikke vet noe mer om verden, det er da ingen tvil om at jeg har lært mye. Learning by doing Nå vet jeg hva en psykedelisk tur innebærer, nå vet jeg hvordan egodød oppleves, nå forstår jeg hippienes ord om fred og kjærlighet på en helt ny måte, nå forstår jeg de som forteller om nær-døden-opplevelser og etterpå sier at de ikke lenger er redd for døden, det visste jeg ikke før.

Du har helt rett i at det handler i bunn og grunn om en selv, en blir konfrontert med deg selv på en ganske brutal måte. Folk flest tror sopp handler om hallusinasjoner og rosa skyer, men det er det som skjer inne i deg som betyr noe.

Har du brutt igjennom egodøden selv?

Og nei jeg ikke ingen svevende hippiedame med lilla skjerf, men en helt normal 25 år gammel student i en storby som har trippet en gang.

[Gjest Mann42]

Du har helt rett i at det handler i bunn og grunn om en selv, en blir konfrontert med deg selv på en ganske brutal måte. Folk flest tror sopp handler om hallusinasjoner og rosa skyer, men det er det som skjer inne i deg som betyr noe.

Har du brutt igjennom egodøden selv?

Og nei jeg ikke ingen svevende hippiedame med lilla skjerf, men en helt normal 25 år gammel student i en storby som har trippet en gang.

Nei, jeg bruker ikke psykedeliske, hallusinogene eller psykotrope rusmidler. Jeg ser ærlig talt ikke poenget. Jeg foretrekker å ta mine selvkonfronteringer i nykter tilstand.