Mannen min har vært utro og jeg er gravid

[Gjest Lise Maria]

Er så frustrert og forbanna nå!

Jeg og mannen min har vært sammen i 4 år, og vi venter vårt 1 barn om 1 uke!!

Han har vært ganske avvisende i de siste månedene, og jeg leste på mobilen hans, og der fant jeg ut at han er utro mot meg (og har vært det i over 1 år)!!

Han skriver at han har aldri vært så forelsket i noen før, at hun er verdens peneste jente, at sex'en deres ikke kan sammenlignes med noe annet i verden osv osv.

Og at han håper de engang kan bli sammen osv.

Han har ikke slettet noen av SMS'ene, og noen av de er over 1 år gammle

Har ikke sagt noe til han, fant det ut i går kveld.

Vet ikke hvem hun dama er, men det er jo han er jeg sur på. Hva skal jeg gjøre?

Jeg har dårlig økonomi, har ikke lyst til å være alene med baby'en!

Han har vært super snill ellers mot meg, men sex livet er dårlig, intimitet og kommunikasjonen.

Har lyst til å si alt jeg vet, men er redd for babyen min og meg nå.

Hjelp!

Har bare lyst til å slå han ned

[Gjest sanna84]

uff, sitter gravid selv og kan bare tenke meg hvor vondt det må være å finne ut noe sånt.. men du må jo gå litt inn i deg selv.. vil du være sammen med barnefaren bare fordi dere har barn sammen? Det kan jo virke veldig som det er eneste grunnen til at han er med deg.. ettersom du måtte finne ut om utroskapen gjennom å snike på tlf hans., da hadde han vel ingen planer om å fortelle det med det første!? skjønner det er tungt å skulle gå til å være alenemamma nå, men han vil jo aldri være no ordentlig støtte for deg uansett i et forhold, du skriver jo at det er mye som ikke stemmer i forholdet deres! Men det er jo ikke dermed sagt at han ikke kommer til å være en god far! Er en vanskelig situasjon.., men jeg ville jo så¨absolutt konfrontert han med det du fant, så får du jo se om han er lei seg for at det er kommet ut, og om evt du kan tilgi og fortsette eller om det beste er å gå hvert til sitt. Det er uansett viktig nå at du oppfører deg voksent i forhold til situasjonen, selv om det er helt for jævlig at han er utro, er han faren til barnet ditt.. ønsker deg lykke til og håper det ordner seg til det beste! Men husk at du får en ny kjærlighet inn i livet ditt om en ukes tid, og du vil alltid klare å være alene..

[Cec]

t

Endret 17. november 2010 av Cec

[kristian82]

Er så frustrert og forbanna nå!

Jeg og mannen min har vært sammen i 4 år, og vi venter vårt 1 barn om 1 uke!!

Han har vært ganske avvisende i de siste månedene, og jeg leste på mobilen hans, og der fant jeg ut at han er utro mot meg (og har vært det i over 1 år)!!

Han skriver at han har aldri vært så forelsket i noen før, at hun er verdens peneste jente, at sex'en deres ikke kan sammenlignes med noe annet i verden osv osv.

Og at han håper de engang kan bli sammen osv.

Han har ikke slettet noen av SMS'ene, og noen av de er over 1 år gammle

Har ikke sagt noe til han, fant det ut i går kveld.

Vet ikke hvem hun dama er, men det er jo han er jeg sur på. Hva skal jeg gjøre?

Jeg har dårlig økonomi, har ikke lyst til å være alene med baby'en!

Han har vært super snill ellers mot meg, men sex livet er dårlig, intimitet og kommunikasjonen.

Har lyst til å si alt jeg vet, men er redd for babyen min og meg nå.

Hjelp!

Har bare lyst til å slå han ned

For et SVIN! Skjønner godt du har lyst til det. Dump han, må jo uansett være bedre å være alene med eventuell dårlig økonomi enn å være sammen med et sånt svin.

[Littlebird]

Uff, jeg har også bare litt over en uke til termin.. og det høres forferdelig ut å finne ut dette nå.. du har da jammen nok å streve med akkurat nå...

Aner ikke hva jeg ville gjort i din situasjon, men jeg hadde nok ikke klart å vente med å ta det opp. Men husk å ta vare på deg selv oppi alt dette, en voldsom krangel er ikke så ønskelig akkurat nå sikkert.. Klarer du å snakke med han om dette på en rolig måte, selv om du har all grunn til å ønske å slå han ned? Jeg bare tenker på deg, at om mannen flyr rasende avgårde mitt i en krangel er det ikke så kjekt å være deg akkurat nå..

Men uansett, hans oppførsel er helt forkastelig, jeg ville dumpet han.. en ting er folk som er utro ved en anledning og angrer vilt osv.. jeg tror ikke jeg kunne tilgitt det heller.. men noen som har bedratt deg gjennom et helt år... nei, han høres ikke ut som han er verdt deg!!

Sender deg en !

Fortell oss hvordan det går med deg da! Syns utrolig synd på deg!!

[superlady]

Jeg TROR jeg ville gått med en gang og flyttet hjem til mor og far om det sto så dårlig til økonomisk. Jeg er rimelig sikker på at jeg, i din situasjon, hadde ønsket hovedansvaret for barnet og ikke gått for en 50-50-løsning også tenker jeg at det kanskje er enklest om du ikke er sammen med barnefar når babyen er født, men det aner jeg ikke da.. På den annen side, om han da blir kjæreste med henne med en gang, så ønsker han kanskje ikke så mye babyansvar med en gang uansett...

Endret 10. august 2009 av Helen

[BlackAcid]

Er så frustrert og forbanna nå!

Jeg og mannen min har vært sammen i 4 år, og vi venter vårt 1 barn om 1 uke!!

Han har vært ganske avvisende i de siste månedene, og jeg leste på mobilen hans, og der fant jeg ut at han er utro mot meg (og har vært det i over 1 år)!!

Han skriver at han har aldri vært så forelsket i noen før, at hun er verdens peneste jente, at sex'en deres ikke kan sammenlignes med noe annet i verden osv osv.

Og at han håper de engang kan bli sammen osv.

Han har ikke slettet noen av SMS'ene, og noen av de er over 1 år gammle

Har ikke sagt noe til han, fant det ut i går kveld.

Vet ikke hvem hun dama er, men det er jo han er jeg sur på. Hva skal jeg gjøre?

Jeg har dårlig økonomi, har ikke lyst til å være alene med baby'en!

Han har vært super snill ellers mot meg, men sex livet er dårlig, intimitet og kommunikasjonen.

Har lyst til å si alt jeg vet, men er redd for babyen min og meg nå.

Hjelp!

Har bare lyst til å slå han ned

Vel, min første tanke var å slå han ned.. men, vold fører aldri noe godt med seg. Jeg tror, viss jeg var deg.. Så hadde jeg sagt i fra, konfrontrert han og sett reaksjonen.. Som nevnt ovenfor, voksent - ikke krakilsk selv om du er i din fulle rett til å være det altså!! Jeg må nesten si at jeg er redd det er for seint å leke lykkelig familie nå..

Det er barnslig, men det hjelper å "miste" tannkosten hans i do..

Endret 10. august 2009 av BlackAcid

[Jade]

Enten så har han tenkt å forlate deg (som han sier til elskerinnen). Orker du å vente på den dagen? Eller så utnytter han henne også og har ingen planer (foreløpig) om å forlate deg. Men heller ha deg hjemme, og ha elskerinne® utenom. Er dette en fremtid du ønsker? Er det bare økonomien som holder deg tilbake? Barnet deres trenger lykkelige foreldre, ikke god økonomi.

[Gjest Gjest]

Huff du har min medfølelse... Vold er faktisk fryktelig undervurdert sett i retrospekt. Hadde jeg gjort tannfeen rik den gangen jeg oppdaget exn, så hadde jeg antakelig følt meg bedre nå, ti år etter. På et eller annet merkverdig vis....

Men i alle fall må du si fra. Og kast fyren på hodet ut. Vil du ha med en kar som kanskje sitter og sms`er med elskerinna mens du føder??

Flytt hjem til foreldrene dine eller søsken. Hva som helst. Økonomisk klarer du deg fint, du får overgangsstønad, ekstra barnetrygd og en del til. Husker ikke i farta, lenge siden jeg trengte den hjelpen nå.

Lykke til med fødsel!

[Gjest Gjest_jente20_*]

Jeg hadde bedt han flytte ut på flekken ellers så hadde jeg flyttet selv. Og så hadde jeg fortalt min familie og hans at det er slutt fordi mannen har vært utro i et år!

En annen ting jeg hadde gjort er å slått han, knust pcen hans og funnet ut hvem kjerringa var.

Smerte skulle han fått tilbake. Søk om full rett for barnet etterpå.

[Gjest Jinx82-utlogget]

Jeg hadde bedt han flytte ut på flekken ellers så hadde jeg flyttet selv. Og så hadde jeg fortalt min familie og hans at det er slutt fordi mannen har vært utro i et år!

En annen ting jeg hadde gjort er å slått han, knust pcen hans og funnet ut hvem kjerringa var.

Smerte skulle han fått tilbake. Søk om full rett for barnet etterpå.

Nå mener jeg også i høyeste grad at å bedra sin gravide kjæreste er helt forkastelig, men det vil ikke bli bedre av å straffe barnet?

Jeg har full forståelse for at enkelte ønsker hevn i en sånn situasjon,

selv om jeg tror man kommer lengre og med mer selvrespekt i behold,

om man hever seg et par hakk over denne mannens bedritne oppførsel.

Uansett om han ikke er et prakteksempel på en partner, er det mulig han er

i stand til å være en god far for barnet sitt. Det er faktisk ungen det vil ramme verst, og den er det 2 som har vært med på å bringe til verden.

[Gjest Gjesta]

Gjør det som føles mest riktig for deg! Har du noen å støtte deg på? Familie eller venner? Kan være godt å ha noen i ryggen uansett om du blir eller om du går.

Som nevnt over her, så vil du kunne greie deg ok økonomisk hvis du velger å være alene.

Ønsker deg lykke til

[Gjest Gjest]

Om du klarer å få sendt inn en flyttemelding med en gang, slik at dere ikke er samboere når barnet blir født, da får du foreldreansvaret helt alene. Meld din egen flytting hjem til foreldrene dine om ikke annet går på røde rappen. Det kan endres igjen senere. Hovedpoenget er at dere ikke skal være samboere på papiret ved barnets fødsel.

Økonomisk vil du klare deg fint. Det finnes flust av støtteordninger for enslige foreldre med lav eller ingen inntekt.

De alternativene jeg vet om er:

*overgangsstønad til enslig forsørger

*stønad til barnetilsyn

*redusert barnehagepris

*utdanningsstønad

*utvidet barnetrygd

*småbarnstillegg

*barnebidrag/bidragsforskudd

*bostøtte

[liv]

øøøh??????????????

Jeg TROR jeg ville gått med en gang og flyttet hjem til mor og far om det sto så dårlig til økonomisk. Jeg er rimelig sikker på at jeg, i din situasjon, hadde ønsket hovedansvaret for barnet og ikke gått for en 50-50-løsning også tenker jeg at det kanskje er enklest om du ikke er sammen med barnefar når babyen er født, men det aner jeg ikke da.. På den annen side, om han da blir kjæreste med henne med en gang, så ønsker han kanskje ikke så mye babyansvar med en gang uansett...

Skal du ha barnet 60% eller mer har du krav på overgangstønad, to barnetrygder, småbarnstillegg og birdagsforskudd. Det går helt greit rundt. Når barnet begynner i barnehage kan en ha rett på stønad til barnetilsyn også. (64% av barnehageregningen)

[Damiana]

Tenk nøye gjennom om du syns en som har vært utro med en han også er så forelsket i mens du er gravid er noe du vil ha mer enn høyst nødvendig med å gjøre ?

[Littlebird]

Om du klarer å få sendt inn en flyttemelding med en gang, slik at dere ikke er samboere når barnet blir født, da får du foreldreansvaret helt alene. Meld din egen flytting hjem til foreldrene dine om ikke annet går på røde rappen. Det kan endres igjen senere. Hovedpoenget er at dere ikke skal være samboere på papiret ved barnets fødsel.

Økonomisk vil du klare deg fint. Det finnes flust av støtteordninger for enslige foreldre med lav eller ingen inntekt.

De alternativene jeg vet om er:

*overgangsstønad til enslig forsørger

*stønad til barnetilsyn

*redusert barnehagepris

*utdanningsstønad

*utvidet barnetrygd

*småbarnstillegg

*barnebidrag/bidragsforskudd

*bostøtte

Uansett hva han har gjort mot TS syns jeg råd om å "sikre" seg barnet er forkastelig, eller utsagn som å "ikke gå med på 50/50" samvær. Som andre påpeker her kan han være en god pappa selv om han har vært utro mot TS. Ikke la dette gå utover barnet!!

Hvis de ikke er samboere kan TS likevel velge å gå med på delt foreldreansvar. Det er ikke det samme som daglig omsorg. Alternativet er at han må gå til retten for å få delt foreldreansvar, og det er vel ikke noe ønskelig situasjon? Hvis noen tror det er en fin måte for noen å hevne seg på en utro partner så ser de ikke alvoret i dette. Om det blir en rettslig prosess er den tøff for alle parter, og jeg tror ikke TS ville blitt lykkeligere av det..

Han har ikke gjort noe som tilsier at han er uegnet som far, bare at han har oppført seg som en elendig partner. Her må man skille mellom hva mor skal finne seg i, og hva barnet fortjener, og det er god kontakt med både mor og far. Hvis alle som var utro skulle være uegnet som foreldre hadde det vært ganske mange som ikke burde ha barn...

Nei, det er veldig synd på TS, men det skal ikke måtte gå utover babyen likevel.

[Gjest også vært der]

Som andre påpeker her kan han være en god pappa selv om han har vært utro mot TS. Ikke la dette gå utover barnet!!

Mulig mannen kan være en god pappa. Men samtidig sier hans handlinger ganske mye om hva slags person han er, dessverre. Han er villig til å lyve og bedra for å få det som han vil, og antakelig har han brukt både elskerinna og samboeren for å kunne leve som en "konge" og få i pose, sekk, koffert og mer til. Ville dere som fremholder hans mulige egenskaper som god far gamblet på at han ikke til syvende og sist også setter barnas beste til side for å mele sin egen kake, om det skulle passe han en vakker dag?

(Vi snakker her om en mann som antakelig visste at han og samboeren kom til å få barn sammen, men likevel hadde seg på si både under prøving og graviditet. Forkastelig oppførsel av en mann med svært tvilsom moral og null integritet, i mine øyne. Og ikke skikket til å være pappa 50% eller mer.)

[Gjest Gjest]

jeg datet en fyr som jeg var veldig forelsket i. etter at vi hadde vært til sengs fortalte han meg at han var gift og skulle bli far om to uker... Kastet han på hodet og ræva ut. Burde seff ha ringt kona hans...

[Helen]

Tråden er ryddet iht. KGs regler.

Helen, mod.

[superlady]

Uansett hva han har gjort mot TS syns jeg råd om å "sikre" seg barnet er forkastelig, eller utsagn som å "ikke gå med på 50/50" samvær. Som andre påpeker her kan han være en god pappa selv om han har vært utro mot TS. Ikke la dette gå utover barnet!!

Hvis de ikke er samboere kan TS likevel velge å gå med på delt foreldreansvar. Det er ikke det samme som daglig omsorg. Alternativet er at han må gå til retten for å få delt foreldreansvar, og det er vel ikke noe ønskelig situasjon? Hvis noen tror det er en fin måte for noen å hevne seg på en utro partner så ser de ikke alvoret i dette. Om det blir en rettslig prosess er den tøff for alle parter, og jeg tror ikke TS ville blitt lykkeligere av det..

Han har ikke gjort noe som tilsier at han er uegnet som far, bare at han har oppført seg som en elendig partner. Her må man skille mellom hva mor skal finne seg i, og hva barnet fortjener, og det er god kontakt med både mor og far. Hvis alle som var utro skulle være uegnet som foreldre hadde det vært ganske mange som ikke burde ha barn...

Nei, det er veldig synd på TS, men det skal ikke måtte gå utover babyen likevel.

Jeg er i utgangspunktet enig i at han sikkert kan være en fin far selv om han har vært utro, men jeg tenker at han i første omgang ikke bør få delt foreldreansvar. Om ts går, vil han nesten garantert flytte inn med den nye damen (med mindre hun også er gift da, det vet vi jo ikke), og det er slett ikke sikkert at det egentlig er rom for en liten baby i deres nye idyll, men det kan like gjerne hende at han vil stå på krava på tross av hva det vil gjøre for barnet.

Foreldreansvar kan man forandre med tiden og når han viser seg som en mer stabil familiefar, så kan man jo vurdere noe nærmere 50-50 (selv om jeg personlig er i mot 50-50, med mindre foreldrene tilhører samme skole pga alt stresset jeg personlig (og ut fra hva 50-50-barn har fortalt meg) tror dette påfører barnet).