Klarer ikke slå fra oss tanken på en attpåklatt....

[Petunia2]

Det var kroken på døra for oss lenge. Og når folk spurte, så sa vi "næhæhæhæhei - aldri i verden...!!" Og grunnen er hyperemesis (ekstrem svangerskapskvalme, som gjentar seg med 100% sikkerhet og blir verre for hvert svangerskap) og kronisk utmattelse som følge av to slike tette svangerskap. Ungene er 4 og 6 år, og jeg har begynt å fungere litt igjen, men er mye sliten. Og jeg er selvsagt redd for å bli utmattet igjen etter et mareritt av et svangerskap, som det garantert blir.

Og dermed sier jo all fornuft at hele idéen er ganske hårreisende....

Likevel er tanken på at vi ikke skal ha små igjen litt vond, syns både jeg og sambo. Vi vil ikke slå det fra oss...

Noen som har lignende erfaringer og valgte å få en attpåklatt...?

Klem fra meg.

[Leanne]

Er egentlig i en litt annen situasjon enn deg - men svarer likevel...

Jeg har to barn 2 og 4 år. Har diabetes som fører til mange kontroller ved svangerskapet.. Eldste ble født 3 uker før termin. Da jeg gikk gravid med nr 2 fikk jeg rier allerede 3 mnd før termin - men de klarte å stoppe fødselen med drypp på sykehuset. Barnet ble født 5 uker før termin.

Legen min tror jeg har en svakhet i livmorhalsen/livmorstappen (husker ikke helt??) som fører til at fødselen settes i gang for tidlig... Ved neste svangerskap kommer jeg til å bli 100% sykmeldt tidlig i svangerskapet for å prøve å forhindre enda et prematur barn. Det er visst også sannsynlig - i følge legen min- at jeg vil bli innlagt på sykehuset de siste 2-3 mnd av svangerskapet...

Ikke mye å se frem til akkurat....

Vi har, vel spesielt jeg, har lyst på et barn til. Da vi vet at svangerskapet vil bli tøft - jeg vil ikke fungere som normalt og mannen må trå til for fullt har vi valgt å utsette drømmen om barn en stund til... Når minste er 6 og eldste er 8 vil ikke de være like avhengige av meg og vil kanskje klare å forstå at mamma må være på sykehus en stund - hvis det skulle skje....

Men jeg vet jo ikke om jeg klarer å vente så lenge da.....

Skjønner godt at det er vanskelig å finne ut hva man vil.. vingler mye selv også selv om jeg egentlig vet at jeg vil ha en til så kommer det perioder hvor jeg ser på det som totalt uaktuelt - for å så bli helt verpesyk noen uker senere....

[Petunia2]

Ikke sant.....

Jeg kommer heller ikke til å være tilstede i ca 6 mnd av svangerskapet. Derfor må'n vente til de er litt eldre og er mindre avhengige.

Men tenk så glede de også vil få av en liten baby å kose med!

Vingle, vingle.....

[Lykkelig eks-frue]

Har to stykker selv og var helt invalidisert site halvdel av siste svangerskap. Både pga bekkenløsning og ekstrem svanferksapskvelme og oppkast. Jeg var aldri i tvil den gang legene frarådet meg å å få flere. Jeg har to flotte barn som trenger meg og det jobber jeg for selv om siste svangerskap også påførte meg plager for resten av livet.

Selv om jeg også gjerne skulle hatt en eller to til, så anser jeg det som uaktuelt den tid et svangerskap kan føre til at min og mine levende barns livskvalititet forringes.

[Gjest Gjest]

Høres så stygt ut når foreldre kaller barnet sitt "attpåklatt"

Det er ditt/deres valg, barnet fortjener ikke det der.

Til spm.. Igjen... Ditt/deres valg.

[Nigo-san]

Jeg synes det er så enkelt som at dersom man står i reell fare for å få kroniske ettervirkninger, med invalidiserende effekt, så bør man la være av hensyn til de andre barna. Men hvis det først og fremst er snakk om å slite seg igjennom et tøft svangerskap, så er det absolutt ikke ugjennomførbart når barna blir litt store og selvgående. Da tåler de noen måneder uten mammaservice.

Til Gjest: "attpåklatt" trenger ikke nødvendigvis å være stygt. For mange mennesker er attpåklatt en hedersbetegnelse, og for langt de fleste er det det mest bortskjemte og ihjelkosede barnet

[Gjest Gjest]

Til Gjest: "attpåklatt" trenger ikke nødvendigvis å være stygt. For mange mennesker er attpåklatt en hedersbetegnelse, og for langt de fleste er det det mest bortskjemte og ihjelkosede barnet

klatt

subst. m klatt () [klɑt] myk, fuktig klump

en klatt smør

attpåklatt

barn som er født lenge etter sine søsken

Synes ikke noen av betegnelsene passet eller hørtes "ihjelkosende"

[Gjest Gjest]

Bare pass på at nummer tre ikke blir til tre OG fire...*klok av skade*

[Gjest Gjest]

Høres så stygt ut når foreldre kaller barnet sitt "attpåklatt"

Det er ditt/deres valg, barnet fortjener ikke det der.

Til spm.. Igjen... Ditt/deres valg.

Attpåklatt er et mye snillere ord enn "Skrapkaka" som attpåklatten ble kalt fra gammelt av...

[Gjest s.r]

Høres så stygt ut når foreldre kaller barnet sitt "attpåklatt"

Det er ditt/deres valg, barnet fortjener ikke det der.

Til spm.. Igjen... Ditt/deres valg.

Attpåklatt er vel ikkje det verste å verte kalt. Eit anna alternativ som eg har høyrdt er skrapekake.

[Gjest Gjest_Leonora_*]

Bare pass på at nummer tre ikke blir til tre OG fire...*klok av skade*

He, he, he, samme her, - eller, snart, håper vi

Vi har to "store" og ville ha en til, som vi fikk i fjor. Jeg led fælt i svangerskapet, bl.a av ekstrem (og langvarig!) kvalme og bekkenløsning, men det var verdt det. Så ble det etterhvert slik at vi syns det var utrolig herlig med en baby igjen, samtidig som vi syns at det var synd at hun skal vokse opp nærmest som enebarn. Så nå prøver vi på nr. 4, selv om vi vet at det blir et helvete for meg. Jeg håper vi får det til, og både gleder og gruer meg...

Hvis dere har lyst på en til, hvorfor ikke? Bare husk at den minste ikke får noen å leke med hele tiden slik de to første gjorde (=blir hengende mer i skjørtene på deg). Hvis dere klarer å bare lage én, da...

Jeg har forresten ingen problemer med ordet attpåklatt, og ser ikke poenget med å gjøre noe stort nummer ut av det.

[Petunia2]

Godt å høre at attpåklatt-prosjekter kan være vellykket selv om mor lider seg igjennom svangerskapet.

Er fristet nå, men jeg veit at neste gang jeg ligger med omgangssyke kommer jeg til å ombestemme meg!

Vi får se. Det er enda 2 år til jeg syns de er store nok til å klare seg "uten" meg så lenge.

Takk for svar!

Klem Cilie