LitaPia Skrevet 9. august 2009 #1 Skrevet 9. august 2009 Som overskriften forteller så blir sambo ukependler.. en god stund fremover.. Vi har nettopp flyttet til hans hjemplass, jeg kjenner ingen her.. har jobb selv heldigvis, så har noe å ta meg til om dagene. men ikke noe sosialt liv. Han fikk et tilbud om å være ukependler i et halvår til et år fremover og takket ja pga bedre lønn og større utfordringer. Jeg støttet ham i det selv om jeg ikke er komfortabel med tanken på å være mutters alene i ukedagene. Nå sitter jeg her da..alene.. og det føles ikke godt Noen andre i samme situasjon? Hva gjør dere for å takle savnet? Savner veldig å ha noen å komme hjem til, lage middag sammen, sove inntil osv.. Er ikke så veldig god til å trives i mitt eget selskap.. Alle gode råd taes mot med stor takk!
Supramundane Skrevet 9. august 2009 #2 Skrevet 9. august 2009 Jeg flyttet til Bergen for å være sammen med min forlovede, og hadde ikke noe som helst nettverk da jeg kom hit. Han arbeider offshore, og er borte på jobb i fire uker, og så hjemme i fire uker. Jeg har aldri trivdes i mitt eget selskap, jeg ble rastløs og veldig ensom. Men det går over. Du bestemmer på en måte selv hvordan du skal ha det, man kan psyke seg opp eller ned. Jeg er nå helt komfortabel med å være hjemme alene. Men selvfølgelig har det hatt noe å si at jeg har skaffet meg et nettverk. Det er ikke enkelt å finne venner i voksen alder, men det er slett ikke umulig. Der må du gjøre en innsats selv. Meld deg inn i en gruppe, en eller annen fritidsaktivitet - for meg ble det scrapbooking med treff som var løsningen! Lykke til!
Gjest Wacmoc Skrevet 9. august 2009 #3 Skrevet 9. august 2009 Har en kjærste som er yrkessjåfør, og han er borte 5 dager i uken. Er utrolig hardt i begynnelsen, men man blir heldigvis vant til det etterhvert Var kjempefælt i begynnelsen, men etterhvert fant jeg jo ut det at jeg kunne dra steder, bli kjent med nye folk, være med gamle veninner, spise lunch med familie osv Det går nok bra skal du se, er bare utrolig uvant i begynnelsen, men det går seg til Og dere lærer å være fra hverandre litt, og har det tusen ganger mer koselig når han først kommer hjem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå