Eh...atte...hæ?

[Gjest Uten Kullsyre]

Jeg er nyforelska og det vil si at jeg er i syvende himmel. Har fått den beste fyren i verden og jeg kunne aldri innbilt meg noe finere enn at han er kjæresten MIN.

Men i det siste har jeg blitt litt skeptisk... Vi har vært offentlig kjærester i kanskje to måneder, men begynte å rote i mars (selv om vi hadde en dødperiode hvor vi så å si ikke møttes i mai)

Problemet er at han virker ikke særlig forelska. Han virker bare helt vanlig og av og til så demper det hele forelskafølelsen min.

Jeg vil bare slippe meg løs og juble, men når jeg ser at han ikke engasjerer seg så blir jeg nesten litt oppgitt...

Så en kveld vi la oss så spurte jeg ham "er du glad i meg?"

Han svarte ja og strøk meg på armen. Det ble stille...

Så jeg fortsatte, "men har du følelser for meg da?"

Han nikket og smilte.

På spøk så sier jeg: "Er de svake, medium eller sterke?" hvor han begynner å flire og spør om det virkelig er nødvendig for definering på den måten.

Og så sier jeg, "men du vet vel det? er som om du vil ha kebabsausen din svak, medium eller sterk?"

Jeg sier det hele med tullete tone slik at han ikke skal føle seg pressa til å måtte si noe, men jeg merker at han blir rar.

Så jeg sier dramatisk og fjollete "er du ikke forelska i meg eller?!"

Han svarer at han ikke vil svare på det.

Det var et ganske stort slag i fjeset. Det hele begynte som en spøk, men ble plutselig bare grusomt for meg. Jeg kjente jeg ble lei meg og ganske sur og jeg sa med en litt mer seriøs tone:

"Mener du det? Du er ikke forelska i meg? Hvorfor er du kjæresten min da?"

Han sa bare at han ikke hadde vært forelska så han visste ikke, han hadde ingenting å sammenligne det med.

Jeg syns det hele ble veldig rart.

Han spurte om jeg visste at jeg var forelska i han, og hvordan jeg kunne vite det.

Jeg svarte at jeg var helt sikker fordi jeg vil bare ha ham, tenker bare på han, savner han med en gang vi er fra hverandre og jeg føler noe hver gang vi kysser.

Han sa da at han hadde det likt, men kunne ikke dermed si at han var forelska i meg av den grunn.

Jeg er litt forvirra.

Nå har han vært på ferie i en uke og han har ikke sendt noen søte meldinger, bare vanlige meldinger om jeg har det fint. Kanskje jeg bare hadde unormale forhåpninger til dette siden jeg er så head over heels forelska i ham.

Vet egentlig ikke hva jeg lurer på nå, men har noen noen smarte tanker angående dette så luft de, for all del

Og ikke heng dere opp i alt dette vi snakka om den kvelden, for jeg har forklart det på en dårlig måte, det hele skjedde litt mer tullete og ikke fullt så pressende som jeg har beskrevet.

Fokuser heller på det han sa

[Gjest analyse]

Aww du analyserer for mye. Om du trenger bekreftelse, så SI HELLER at "du, jeg trenger bekreftelse!" Mannen er ikke synsk. Og han kan nødvendigvis ikke vite hva du føler er korrekt svar på spørsmål.

Jeg har en sånn mann. Han vet rett og slett ikke hva de forsjellige følelser heter fordi han har aldri lært det. De snakket ikke sammen i hans familie. Ingen spurte ham "hvordan har du det?" eller "hva føler du nå?" de gangene han var opprørt eller opplevde noe. Det være seg negativt eller positivt.

Det betyr ikke at han ikke føler! Bare at han viser følelser med å GJØRE istedet. (Som kjæresten din som lå og strøk på deg)

Vi var heller ikke "forelska" etter romanstandarden når vi møttes. Ingen av oss løp rundt med hodet i skyene. Men den varme tilfredsheten ved å ligge inntil hverandre i sengen sa oss begge at dette er noe å bygge videre på!

Si unnskyld for at du tvilte på kjæresten din. Og se litt nærmere på hva han GJØR. Ord er bare ord. Folk sier ofte mye rart, men når man ser på hva de gjør så henger det ikke på greip. See?

[Gjest Uten Kullsyre]

Aww du analyserer for mye. Om du trenger bekreftelse, så SI HELLER at "du, jeg trenger bekreftelse!" Mannen er ikke synsk. Og han kan nødvendigvis ikke vite hva du føler er korrekt svar på spørsmål.

Jeg har en sånn mann. Han vet rett og slett ikke hva de forsjellige følelser heter fordi han har aldri lært det. De snakket ikke sammen i hans familie. Ingen spurte ham "hvordan har du det?" eller "hva føler du nå?" de gangene han var opprørt eller opplevde noe. Det være seg negativt eller positivt.

Det betyr ikke at han ikke føler! Bare at han viser følelser med å GJØRE istedet. (Som kjæresten din som lå og strøk på deg)

Vi var heller ikke "forelska" etter romanstandarden når vi møttes. Ingen av oss løp rundt med hodet i skyene. Men den varme tilfredsheten ved å ligge inntil hverandre i sengen sa oss begge at dette er noe å bygge videre på!

Si unnskyld for at du tvilte på kjæresten din. Og se litt nærmere på hva han GJØR. Ord er bare ord. Folk sier ofte mye rart, men når man ser på hva de gjør så henger det ikke på greip. See?

Ah, et langt svar - det liker jeg Takk!

Tja, bekreftelse... Kanskje. Jeg vet ikke om man kan kalle det det, jeg var bare usikker og ville høre hva han mente om oss. Å søke bekreftelse høres så negativt og needy ut, jeg går jo ikke rundt og spør han om slike ting hele tiden. Det holdt med den ene gangen

Jeg sa faktisk unnskyld med en gang etterpå for jeg merket at han syns det var ubehagelig.

Jeg mente jo aldri å lage drama eller å presse han til noe.

Da var alt bra igjen og han holdt rundt meg og sa sånn passe uoppfordra at han er glad i meg...

Skal prøve å legge bedre merke til det han gjør fremfor det han sier, merker bare at jeg er veldig ulik ham på mange områder. Ikke at det er negativt.

Vi får vel bare finne ut av det... Det ødela forhåpentligvis ikke ALT, så jeg får forbedre svakhetene mine, og han hans. Ordner seg sikkert

[firewater]

Jeg trenger ikke være forelsket i en jente for å være sammen med henne. Jeg trenger faktisk ikke mer enn å tåle henne og ha god sex med henne før det ligger an til et greit forhold. Forelskelse er noe som kommer underveis (eller ikke kommer, selvsagt), det er ikke det samme som å være betatt og er derfor ikke noe man må vente på før man blir eksklusive.

[waco]

Aldri om jeg hade forelsket meg før det i det aller minste hadde gått et år. Første året hadde jeg brukt på å sjekke om vi passet sammen.

[Annikken]

Menn mangler magefølelse og aner ofte ikke at de er forelska (før det er for seint).

Min knota i et års tid før han fant ut at han ville ha meg, og da holdt det på å være for seint. (Noe som egentlig ikke er sant da jeg kunne venta 4ever for han, men om han ikke ville hatt meg, er det ikke mye jeg kunne gjort med det annet enn å move on.)

Si at du trenger bekreftelse, fordi det gjør deg usikker at han ikke svarer ja. Forhåpentligvis gir han deg et mer eller mindre tilfredsstillende svar, eller i det minste bryr seg om at det gjør deg urolig. Gidder han ikke bry seg og bare ler det bort, skal du ta det som et varseltegn.

Endret 10. august 2009 av Annikken