Kjæresten min har løyet for meg

[Sheenaca]

-

Endret 27. oktober 2009 av Sheenaca

[Gjest brutal_mann]

Enkelt. Du krver ting av han som han ikke relt sett øsnker å gå med på. Siden vi snakker om røyking så legger du også samfunnets press ot røykere på han. Dermed er han fanget i en sirkel der han ikek har , for deg, gode nok argumenter for å fortsette å røyke. Samtidig som han aldri i livet vil klare å slutte. (Mye fordi han innerst inne ikke ønsker det selv).

Du har konstruert ett miljø der han ender opp med å lyve fordi hans eneste alternativ er å forlate deg. (Aldri tro at du kan tvinge en røyker til å slutte å røyke). Kort og godt er alt dette din egen feil.

I sum vil jeg si at dette beviser at dere har et forhold der åpenhet og repsekt mangler. Noe dere begge er ansvarlige for. Hadde han vert Mann hadde han sagt til deg at han røyker samma faen hva du vil, men lar være å røyke opp i trynet på deg.

Så det handler ikke om løgn, det handler om hvem som skal gi seg på røykingen. Enten gir du eg, eller så går du fra han.

[Gjest Gjest]

*Stemmer i med brutalis*

Dette er ikke mannen du vil ha når du går så langt for å kontrollere og endre ham. Nå er det røyking. Neste gang er det pornosurfing. Og så har dere det gående.

[attegløyma]

Om han røykte når du møtte han, så visste du kva du gjekk til. Eg røykte då eg møtte eks- sambo, og då han prøvde å tvinge meg til å slutte, så fekk han klar beskjed om det. Eg har slutta no, men fordi eg ville sjølv. Du kan ikkje bestemme slikt, det er hans val. Summa sumarum: Enten må du finne deg i det, og de lagar ei ordning de begge kan leve med (ingen røyking siste timen før de skal legge dåkke, evt tyggis etter røyken, eigne røykekle, kun røyking ute etc), eller så må du gå. Du kan aldri tvinge nokon til å slutte, det er såpass vanskeleg og tungt at det må komme innanfrå.

[Gjest Gjest_jente20_*]

Han lyver fordi han er avhengig av røyk og ikke klarer å slutte.

Om du absolutt ikke vil ha en mann som røyker så får du si det til han så kan han velge om å slutte eller fortsette. Jeg anbefaler at du heller godtar det, og så får han selv bestemme når han evt vil slutte å røyke.

En annen ting er at du må slutte å bli så sur når han røyker, for da ender det i at han fortsetter å lyve. Si at du skal slutte å bli så sur når han røyker, så trenger han ikke lyve om en slik bagatell igjen.

For guds skyld, dette er jo en bagatell til de grader, hadde vært noe annet om han løy om utroskap.

[TipsyTopsy]

For guds skyld, dette er jo en bagatell til de grader, hadde vært noe annet om han løy om utroskap.

Det er jeg helt enig i.

Skulle tro han hadde hatt seg med haugevis av damer.

Jeg forstår at det er kjedelig at han lyver, men som en annen her sa; han er avhengig. Og hvis du maser sånn, så er det ikke rart han vrir seg unna og fortsetter helller.

La han heller slutte når han selv vil. Han må ville det selv for å kunne klare det.

[Gjest Kvinge]

At du ikke takler røyk burde du ha tenkt på før du ble sammen med han. Hva om han tvang deg til å aldri mer spise sjokolade, eller drikke brus, eller noe annet du er veldig glad i. Det går ikke, du vil føle deg urettferdig behandlet. Ingen har lov å tvinge en til å slutte med noe.

Det DU må tenke på er at jo mer press du legger på kjæresten din for å få han til å slutte, jo vanskeligere blir det for han. Jeg har selv akkurat sluttet, ikke fordi kjæresten min sa jeg skulle, men fordi jeg hadde et sterkt ønske om å slutte selv. Jeg har hatt en venninne som har mast, jeg har hatt kjærester som har mast, familie osv. Det har bare ført til at jeg har tenkt at jeg MÅ slutte, og jo mer jeg tenker at jeg MÅ, jo vanskeligere blir det å gi slipp! Når noen forteller en røyker at det er farlig, så vil røykeren ta seg en røyk, fordi røyken virker beroligende. En røyker blir stresset av å tenke at h*n MÅ slutte, og h•n vil røyke mer når h*n er stressa! Tenk over den!

Synes tipset om at dere skulle komme til en enighet om at han tar hensyn til deg når han røyker, evt kanskje han kan gå over til snus når han er i nærheten av deg?

[Gjest Moralen]

Om det handler om røyk, sjokolade, tyggis eller utroskap, spiller det ikke noen rolle. En grunnleggende ting i et forhold er at en er ærlig med hverandre. Om en har den egenskape at en kan lyge en rett i tryne, kan en lyge om alt. Det finnes ikke noen unskylding for å lyve.

En kan ikke tvinge noen til å slutte med røyk, men da får en på voksent vis bli enig uten løgn. Uansett slutter han ikke med det vil din tiltro til typen din gå i dass.

[Gjest Kvinge]

Nei, man skal ikke lyve i et forhold, men man skal heller ikke prøve å kontrollere den andre. Jeg synes begge deler er regelbrudd. Gjensidig respekt er det noe som heter! Ikke mas om at han skal slutte, selvfølgelig lyger han hvis han får et helvette hver gang han innrømmer at han har røykt. Det der er bare en ond sirkel... prøv å bryt den!

[Kari-Kari]

Om det handler om røyk, sjokolade, tyggis eller utroskap, spiller det ikke noen rolle. En grunnleggende ting i et forhold er at en er ærlig med hverandre. Om en har den egenskape at en kan lyge en rett i tryne, kan en lyge om alt. Det finnes ikke noen unskylding for å lyve.

En kan ikke tvinge noen til å slutte med røyk, men da får en på voksent vis bli enig uten løgn. Uansett slutter han ikke med det vil din tiltro til typen din gå i dass.

At enkelte er flinkere enn andre til å lyve er ikke ensbetydende med at de faktisk lyver. Kvite løyner er til for at forhold mellom mennesker skal fungere bedre. Det er enkelte ting som det bare blir missforståelser og bråk av hvis man sier det som det er! De fleste av oss sensurerer oss litt i løpet av dagen.

TS sier også at dette handler "bare" om røyking og at hun ikke har mistanker om at han lyver om mer alvorlige ting

Tror du må finne ut hva som er viktigst for deg! Kjæresten din eller det at han røyker.

[Sheenaca]

-

Endret 27. oktober 2009 av Sheenaca

[Gjest Gjest]

Jeg skulle gjerne bare lagt unna tanken på røyking og latt ham surre med det som han selv ville - men jeg klarer ikke! Jeg tenker bare på at personen jeg elsker ødelegger sin egen helse og sannsynligvis ender opp med å kvele seg selv med KOLS og dø av lungekreft som 50-åring.

Majoriteten som røyker får hverken KOLS eller lungekreft, og i hvertfall ikke som 50-åringer.

Ja, det er helseskadelig, og ja, jeg vil også ha nikotinfri kjæreste, men jeg lar det ikke ødelegge et forhold.

[Nana]

Min mann og jeg sluttet å røyke samtidig for mange år siden. Ett år etterpå kom det tilfeldigvis frem at han fremdeles røykte "bak min rygg" :-) Jeg kunne ikke annet enn le - og jeg smiler fremdeles når jeg tenker på det :-)

For det første er mannen dønn ærlig når det gjelder viktige ting - da spiller det ikke noen rolle om han lyver om noe så uskyldig. Dessuten syns jeg det er ganske skjønt at han har lagt såpass arbeid ned i å skjule det at han faktisk har klart å holde det skjult i ett helt år :-)

Så mitt råd til deg er å se om det ikke ligger noe annet bak at du reagerer - som at du f.eks er redd for at han er uærlig med alvorlige ting.

[Raven Emerald]

Det kan jo være at han lyver, fordi du reagerer på grunn av det rent helsemessige i det... Altså, han lar deg slippe å se at han utsetter seg for diverse uhumskheter.

For din egen del, tror jeg du bør prøve å tenke litt mer rasjonelt over dette med røyking. Ja, det er helseskadelig, men det er langt fra sånn at den generelle røykeren får KOLS, og dør av lungekreft når de tipper over de femti. Og om mannen er aktiv, jevnes det hele litt mer ut. Man kan ha ganske god kondis selv om man røyker, og man kan faktisk holde seg sunn, på tross av røyking. Kanskje du kan oppmuntre ham til å være sunnere ellers?

For meg virker det mer som om du har litt "tvangstanker" i forhold til røyking og sykdom. Ikke for det, røyking er helseskadelig, men samtidig tenker jeg at når du er redd for at han skal dø av lungekreft når han blir femti, så tar du ytterste konsekvens, og gjør det til en form for sannhet for deg selv. Om dere sammen finner på noe som kan gjøre ham sunnere ellers (trening, lange turer, jogging, whatever), kan det kanskje hjelpe deg å døyve den verste bekymringen? Du kan ikke tvinge ham til å slutte, men kanskje du kan overtale ham til å endre noe på den øvrige livsstilen sin? Slik at du jevner ut oddsene litt, for å si det på den måten?

Det var iallefall de tankene som slo meg, når jeg leste innlegget ditt.

[*Numi*]

Det er én ting å lyve og en annen å unngå sannheten. Kanskje skulle kjæresten din ønske at han klarte å slutte da du ønsker at han skal det, men siden han ikke vil det selv, så går det ikke. Derfor sier han ja i første omgang, men så unngår han å fortelle deg at det ikke fungerer. Kanskje føler han at det er et nederlag og et svik mot deg at han fortsetter, så derfor unngår han å fortelle sannheten og heller røyker i skjul.

Det er selvfølgelig dumt, og en ond sirkel dere har kommet inn i som følge av det brutal_mann sa, at du krever av ham å slutte å røyke, mens han ikke klarer å være ærlig mot deg og fortelle at han kommer til å røyke uansett hva du sier.

Du burde ikke kreve at han slutter for din del, men for hans egen, og han burde ikke røyke i skjul for deg, men heller innrømme at vil han røyke så gjør han det, uavhengig av hva du sier. Prøv heller å oppmuntre ham. Si at du setter pris på om han slutter å røyke, men at du vil at han skal slutte for sin egen del. Da trenger han heller ikke føle at det er et svik, og trenger derfor ikke å skjule røykingen for deg. Det du kan kreve er at han røyker ute og ikke i nærheten av deg.

[Sheenaca]

-

Endret 27. oktober 2009 av Sheenaca

[Gjest brutal_mann]

Igjen, takk for alle innspill! Jeg leser alle innlegg grundig i et forsøk på å banke inn i hodet mitt at dette med røykingen ikke er så viktig, og det hjelper. Men uansett om jeg klarer å akseptere at han røyker, så har han løyet for meg, og hvordan kan jeg da stole på ham?

Ved å slutte å presse han inn i sliek situasjoener kanskje? Og ved å få baller nok på fyren til at han tør si deg i mot. Er ikke sikkert det er det klimaet mellom dere som gir rom for han å sette et skap og to på plass.

[Raven Emerald]

Helt greit, skjønner hva du mener.

Når det gjelder det at han løy, får du vel egentlig bare sette deg ned, og forklare ham at dette var et tillitsbrudd, hvor bagatellmessig bakgrunnen for løgnen var. Og at du fra nå av forventer at han er ærlig. Prøv å tenk som så at han gjorde en tabbe, og utviste dårlig skjønn, og gi ham en ny sjanse. På den ene siden kan man jo si at "han løy om dette, hva kan han lyge om neste gang?". På den annen side, er det viktig å vise at du godtar en tabbe, men også si at selv om du velger å legge det bak deg, betyr ikke det at han kan gjøre det til en vane.

Siden han ikke røyker så ufattelig mye, virker det som, tror jeg ikke du trenger å bekymre deg så fryktelig mye. Det er mye som er minst like skadelig som røyking på det nivået der, om ikke mer. Og om du gir han en følelse av at du vil prøve å akseptere røyking på nevnte nivå, men at det krever at han er ærlig om det, så kan det hende at du får en litt mer avslappet holdning til det. Ikke bare for hans del, men vel så mye for din egen; det kan jo tross alt ikke føles noe særlig å bekymre seg for hva som kan skje (kjenner meg til dels igjen, jeg er uhyre flink til å male fanden på veggen...).

Så i bunn og grunn er det jo ikke sånn at du tar bare feil i denne situasjonen. Men tror kanskje det er lettere å ordne opp om du tar tak i din egen holdning til hans røyking, og så snakker med ham om hvor ødeleggende selv tilsynelatende uskyldige løgner kan være. Ikke bli sinna, bare ta en samtale om det. Og påpek gjerne at du vil prøve å ha en mer avslappet holdning til hans røyking (selv om det ikke betyr at du ikke kan ta det opp en og annen gang). Avslappet, som i at du ikke tar opp igjen temaet i tide og utide.

Ble litt mye, dette, men som røyker selv, med en ikke-røykende kjæreste, ser jeg absolutt dilemmaet fra begge sider. Nå har jeg aldri løyet om røykingen min, da, og kjæresten min sier generelt veldig lite om det, selv om jeg får en og annen kommentar. Men ikke så mye at jeg føler det som en plage, og ofte nok til at jeg vet at han helst hadde sett at jeg slutter. Men jeg føler meg ikke dømt på noe vis, og det er det viktigste. Det gjør det langt lettere å vurdere røykeslutt, siden jeg ikke føler noe press. Vurderingen er der, altså, men jeg er ikke helt der ennå. Men jeg kjenner at jeg er på vei dit. Det at kjæresten min er såpass avslappet til det hele, gjør at jeg ikke føler det som om dette er et valg igangsatt av ham, selv om han nok bidrar litt. Og da tenker jeg litt at det kanskje kan være et forslag du kan dra nytte av. Du har plantet tanken om å slutte i hodet hans, nå må han få bearbeide det i fred og ro. Hva gjelder løgnen, så må du gjøre det helt klart at det ikke er noe du vil godta i fremtiden.

Lykke til, og håper du fant noe nyttig i min "wall of text".

[Gjest Gjest]

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gi opp den kampen med en eneste gang. Jeg har selv vært der, og kjempet med nebb og klør og ble fly forbanna for hver løgn, og jeg ble mer og med ødelagt og tilliten ble mer og mer ødelagt.

Nå ser det ut som om det er slutt på røykinga her i gården, men det har kostet alt for mye.

Les det brutal mann skriver.

La han røyke, men vær tydelig på at du ikke vil ha røyking inne. Fortell at det betyr mye for deg at han slutter og forklar hvorfor. Spør hva du kan gjøre for å eventuelt hjelpe ham.

Ikke ødelegg dere begge + forholdet!!

Du får ikke en røyker til å slutte hvis h*n ikke vil det selv.

[Gjest Gjest_Molly_*]

Det bør vel være :

Kjæresten min har løyet for meg - hvordan kommer JEG meg videre ?

Signerer de andre som sier at du ikke kan kreve at han skal slutte. Vil han ikke så vil han ikke.