Det å passe barn vs det å ha egne barn

[Gjest Barnepasser]

Jeg skjønner det at å ha egne barn er slitsomt og tidkrevende, men blir dagene mindre intensive med egne barn enn når man passer barn. Med mer intensivt mener jeg at når man passer barn vil de leke meg deg hele tiden, men har du egne barn så er kanskje ikke du så interessant å leke med og at de leker mer på egenhånd når de er hjemme i egne omgivelser? Her hos oss har de jo ikke så mange leker og ting er litt uvant her enn det er hjemme hos dem

Misforstå meg rett, jeg koser meg veldig når de er her hos oss, men jeg kjenner jeg blir sliten etter en dag Og vi har som dere sikkert skjønner ikke barn selv ennå

[Gjest Gjest_Mamma til to_*]

Jeg har to små barn selv, men synes også at å passe andres barn er mer slitsomt. Med mine egne så er jeg jo mye mer avslappet, og dessuten vet jeg på forhånd for eksempel at nå begynner minsten å bli sliten, nå bør vi roe ned aktiviteten før han slår seg vrang. Med andres barn "ser" jeg ikke nødvendigvis slike ting før det skjer.

Jeg leker jo heller ikke med mine egne to hele dagen, men før, da jeg ofte var barnevakt, var jeg mer aktivt med i leken.

[Lunamamma]

Dette får meg til å tenke på en situasjon jeg opplevde med min stedatter nå nylig. Hun er 5 år, og kjenner meg ikke så godt enda, men vi kommer godt overens. Vi to var på butikken, og vanligvis antar man jo at kvinne og jente på butikken = mor og datter. Likevel var jeg sikker på at ingen trodde at jeg var moren hennes, av følgende grunner:

- vi hadde ikke samme dialekt

- jeg er kun 17 år eldre enn henne

men mest av alt:

- jeg lyttet til alt hun sa, ble med henne hver gang hun ville vise meg noe, ja, var i det heletatt konstant oppmerksom på henne, og vi hadde en gående samtale konstant.

Mødre hører nok ikke på bablinga til en 5-åring hvert sekund!

Jeg synes det er VELDIG mye mer slitsomt å passe barn enn å være med min egen ettåring, fordi jeg føler at jeg må få dem til å like meg, på en måte.

Men jenta mi kan jeg faktisk bare ignorere henne innimellom (misforstå meg rett!), mens nabobarn osv er jeg på en måte redd for at skal miste interessen for meg. Eller noe...? Og så kjenner jeg jo heller ikke grensene deres like godt, jeg vet ikke hvordan de reagerer på ting, og som hun over her sier, jeg klarer ikke å forutse hva som vil skje med det barnet jeg ikke kjenner så godt.

Vanskelig å beskrive, men jeg tror vi tenker på det samme!

[ViljaH]

Det er nok mer slitsomt med andres barn. Når jeg passer min nevø blir jeg helt utslitt, fordi jeg er "på" hele tiden. Det lekes og tulles konstant, hele dagen. Foreldrene hans leker og tuller med ham også, men de gidder jo ikke henge i stroppen hele dagen, hver dag. Det tror jeg er helt normalt. Og så er det jo fint at ungene får en stor dose oppmerksomhet når de er hos andre også, de har jo et helt annet forhold til sine foreldre som de ser hver dag.

[Gjest Gjest]

Jeg og min bror han barn med 14 dagers mellomrom og jeg synes det er ekstremt krevende å passe hans datter, jeg føler jeg må underholde henne hele tiden for at hun skal godta meg på en måte, vil ikke hun skal tenke at jeg er en streng eller kjedelig tante

[Gjest Barnepasseren]

Hei igjen og takk for svar!

Det var betryggende svar å få, tusen hjertelig

Det er som dere sier, vi tullet og lekte hele dagen! Føler liksom at vi må det når de er borte hjemmefra og ting ikke er som vanlig. Og dessuten er det vel mer spennende å leke med andre, for foreldrene blir jo kjedelige å leke med etterhvert.

Vi skjemte de bort, på en måte vi aldri vil komme til å gjøre med våre egne barn, men det er som dere skrev, man vil at de skal like deg, så du underholder de og lar de få gjøre mye som de vil Men det skal sies at dette er to veloppdragende jenter så vi hadde ikke noe problemer med de! De flyr ikke rundt å skal ta på alt mulig, var ikke en gang de tok å klådde på noe de ikke skulle...

Syns faktisk det er litt stille her i dag uten dem, men kjenner jeg er veldig sliten etter en hel dag med dem