Utakknemlig gamlemor?

[Gjest Madre Mia]

Min mor har rundet 80 men er forholdsvis frisk. Hun har hjemmehjelp som vasker hver 14 dag og hun klarer å støvsuge og tørke støv selv. Vi hjelper henne med annet arbeid når vi har tid og anledning. Vi vasker rundt, steller hagen ordentlig, rydder sesongartikler bort/frem, ordner ved og vedlikehold av hus.

Hun forlanger at vi skal komme når hun vil, noe jeg har sagt ikke er mulig og når vi har gjort arbeidet, klager hun og skjeller oss ut fordi vi har "kastet" både det ene og det andre (kaster bare søppel), "dirigert" med tingene hennes (ryddet og sortert) og "tatt oss friheter" (flyttet på lager ting som ikke brukes). Vi ser jo at hun ikke klarer å holde orden selv og rydder etter beste evne og i samråd med henne. Likevel er hun misfornøyd. Hjemmehjelpen får det glatte lag og hun henger over og kommenterer/kritiserer når de kommer, beskylder de for å stjele (hun er flink å forlegge ting).

Nå er det tid for rundvask igjen og jeg toer mine hender. Jeg sa til henne at denne gangen kan hun leie seg rundvaskhjelp, noe hun mente er altfor dyrt (hun har råd til det). Jeg orker ikke å stille opp for henne når både jeg og min familie får kjeft for hjelpen vi gir. Er det jeg som er urimelig eller hun som er utakknemlig?

[Gjest Gjest]

Kan det tenke at hun begynner å bli dement/senil?

Er dette trekk som har kommet mer i den siste tiden, eller er dette noe som mer eller mindre alltid har vært en del av personligheten hennes? Har hun forandret seg på noen måter i det siste?

[Gjest Madre Mia]

Hun har alltid vært slik, men hun har ikke vært så innmari uhøflig som hun er nå. Jeg har ikke sagt noe til henne, bare glattet over. Men nå har jeg så brennende lyst å si fra til henne, men tenker at jeg kanskje burde bære over med henne siden hun er så gammel. Hva mener dere?

[Gjest SmallTalk]

Så lenge hun er klar i topplokket, så er det ingen grunn til å godta slik oppførsel. Hun ville garantert reagert dersom noen oppførte seg sånn mot henne, hvorfor skal du/dere da godt at hun oppfører seg sånn mot dere?

[Gjest Blondie65]

Jeg tror nok at ikke problemet er senilitet men hjelpeløshet. De gamle som trenger hjelp til slikt ønsker egentlig at de kunne gjøre det selv, men kan ikke. Så de må ta i mot hjelp og lar sin frustrasjon over dette gå utover hjelperne.

Det er lite man kan gjøre med det annet enn å enten bite i seg de utakknemlige kommentarene eller ta til motmæle.

Jeg forstår imidlertid ikke hvorfor du kaster hennes ting uten at hun godkjenner kastingen. Jeg tar selvsagt høyde for at jeg ikke kjenner hele historien her, men kanskje dette ville blitt litt lettere hvis du f.eks. påpekte at tekannen uten tut burde gå i søppelet og at det da blir plass til en ny - f.eks.

[Gjest Madre Mia]

Jeg kaster INGENTING uten at hun vet det, i de siste årene har jeg samlet alt søppelet på en plass slik at hun kan gå gjennom det og "godkjenne" kastinga nettop for å unngå konflikt. Problemet er at hun forlegger ting og skylder på oss. Noe har dukket opp igjen, noe har hun gitt bort og noe har hun sikkert kastet selv og ikke husker.

Vi rydder, vasker og steller etter beste evne og etter hennes anvisninger og ønsker, men det får være måte på detaljstyring.

[Gjest Gjest]

Jeg kaster INGENTING uten at hun vet det, i de siste årene har jeg samlet alt søppelet på en plass slik at hun kan gå gjennom det og "godkjenne" kastinga nettop for å unngå konflikt. Problemet er at hun forlegger ting og skylder på oss. Noe har dukket opp igjen, noe har hun gitt bort og noe har hun sikkert kastet selv og ikke husker.

Vi rydder, vasker og steller etter beste evne og etter hennes anvisninger og ønsker, men det får være måte på detaljstyring.

De tingene du forteller minner om demens, i alle fall begynnelsen på det. Anbefaler dere å kontakte fastlege

[Gjest Gjest]

Kjenner igjen dette fra forholdet mellom mamma og mormor. Mormor var en veldig selvstendig kvinne, mamma bodde laangt unna og når hun først var på besøk og ville hjelpe (for å ta igjen alt mine onkler hjalp ellers i året) så tror jeg mormor merket ekstra godt hjelpesløsheten sin og hun klagde på mamma over alt fra hvordan hun satte skoene våre i gangen til hvordan hun ordnet håret hennes. Det er kanskje ekstra slitsomt hvis hun har vært litt sånn hele livet, mormor var ikke sånn da hun var yngre.

Det er kanskje lettere å si det nå som foreldrene mine ikke er gamle nok ennå og fortsatt i godt humør, men jeg håper og tror jeg klarer å 'ignorere' det litt. Enkelte takler ikke det å bli gammel og hjelpetrengende, og forstår ikke hvor mye de forsurer rundt seg ved å klage på ting som ærlig talt ikke betyr noe.

Jeg synes ikke det minner om demens, men jeg er ikke fagperson, har bare demenserfaring i familie. Uansett ville jeg absolutt sagt i fra på en direkte måte (hun tåler det), at dere kommer til en ordning hvor dere har 'tillatelse' til å ta dere litt friheter med tingene hennes osv. Det generelle humøret er det kanskje ikke så mye å gjøre noe med, men jeg ville fokusert på å samarbeider litt om husstellet/eiendeler slik at hun maser litt mindre om det.

[Gjest Gjest]

Jeg vil, som den første gjesten, gjenta at dette er tegn som minner om demens. Det å forlegge ting, glemme at man har sakt seg enig i noe etc. er ofte tidlige tegn på demens. Dine beskrivelser senere i tråden gjør at jeg stiller meg enda sterkere bak en slik hypotese.

Jeg sier ikke at hun har demens. Dette kan ingen andre enn tester og fagpersoner finne ut av, ved å møte henne. Men dette er absoludt tegn dere bør finne nermere ut av, ved å kontakte fastlegen. Det er viktig å ikke overse slike tegn. Tidlige tegn på demens viser seg ofte ved at man blir litt glemsom, anklager andre for ting etc.

[Gjest Gjest]

http://www.lommelegen.no/321668/jo-tidlige...ndling-jo-bedre

[Gjest brutal_mann]

Hun er ei sur gammal kjerring. Stå på ditt med god samvittighet.

[Karoline]

Høres ut som et tidlig stadium av demens for meg, ellers må damen væer utrolig lite sympatisk.

Har opplevd demens på nært hold, og det er utrolig frustrerende - mange ubegrunnede beskyldninger.

Endret 9. august 2009 av Karoline

[Gjest Gjest]

Jeg tro din mor lider av takknemlighetsgjeld! Det er en fæl sykdom og gjør deg skamfull, bitter og ydmyket. Den kan bare kureres ved at du får bidra med noe og gjøre noe betydningsfullt tilbake for andre.

Så still krav om at hun yter noe tilbake, selvfølgelig noe hun kan bidra med. Feks stille med kaffe etter vaskingen og forlange at hun forteller noe pent hun husker fra dere var små...og husk å takke for at hun har gjort dagen deres litt bedre med historen sin.

Lykke til.

[Gjest Gjest_Starkitten_*]

Jeg tror ikke det er begynnelse på demens.. du nevner hun har vært slik i mange år, men nå har det tatt litt mer av.

Jeg har jobbet i hjemmesykepleien i noen par år som ekstrahjelp utenom min faste jobb og jeg lagt merke til hvordan enkelte mennensker er..

De fleste eldre er hyggelige personer som setter pris på at vi er innom og snakker med dem og hjelper til med det vi kan og det er hyggelig å gå til dem.

Så har vi dem som vi skjønner har vært frekke og utrivelige hele livet..de blir bare verre og verre jo eldre de blir, selv om de ikke viser tegn til demens.

Noen ser på oss som lakeier og tar som en selvfølge at vi skal gjøre alt mulig og kommenderer oss her og der.

Jeg ville sagt til henne at nei mor, du kan betale noen for å ta rundvasken. Du bare klager på arbeidet vi gjør osv og det er ikke noe hyggelig...det vil bli bedre når noen gjør det på den måten du vil ha det osv..

Mange eldre tenker ikke på måten de behandler folk eller hvordan/hva de sier ting. Kan rett og slett være tankeløshet.. og noen så kan man plusse på at de har en ufordragelig personlighet =)

Jeg ser med skrekk og gru frem til mor blir pensjonist...hehe

[Gjest Gjest_gjest_*]

Min mor har rundet 80 men er forholdsvis frisk. Hun har hjemmehjelp som vasker hver 14 dag og hun klarer å støvsuge og tørke støv selv. Vi hjelper henne med annet arbeid når vi har tid og anledning. Vi vasker rundt, steller hagen ordentlig, rydder sesongartikler bort/frem, ordner ved og vedlikehold av hus.

Hun forlanger at vi skal komme når hun vil, noe jeg har sagt ikke er mulig og når vi har gjort arbeidet, klager hun og skjeller oss ut fordi vi har "kastet" både det ene og det andre (kaster bare søppel), "dirigert" med tingene hennes (ryddet og sortert) og "tatt oss friheter" (flyttet på lager ting som ikke brukes). Vi ser jo at hun ikke klarer å holde orden selv og rydder etter beste evne og i samråd med henne. Likevel er hun misfornøyd. Hjemmehjelpen får det glatte lag og hun henger over og kommenterer/kritiserer når de kommer, beskylder de for å stjele (hun er flink å forlegge ting).

Nå er det tid for rundvask igjen og jeg toer mine hender. Jeg sa til henne at denne gangen kan hun leie seg rundvaskhjelp, noe hun mente er altfor dyrt (hun har råd til det). Jeg orker ikke å stille opp for henne når både jeg og min familie får kjeft for hjelpen vi gir. Er det jeg som er urimelig eller hun som er utakknemlig?

Dette var som om jeg skulle ha skrevet om min mor på 83.

Demens eller ikke demens......hun er gammel. Noen blir koselige, positive og hyggelige damer. Andre blir grinebitere som ser kun det negative.........og der er min mor.

Det finnes ikke hjertevarme - alt hun ser er det som ikke skulle vært der eller som kunne vært bedre.

Ett eksempel: Jeg kjørte innom for noen år siden for å vise henne min flunkende nye bil. Hun kom ut og så og eneste kommentaren var: Her er en ripe.

Slik er det bare. Jeg greier ikke store doser av dette og holder god avstand. Da jeg er eneste datter og den det går mest utover når det gjelder hakking og irettesettelse av ALT - så har jeg sagt fra til mine brødre at jeg holder meg borte.

Høres sikkert ille ut - men jeg har ett liv og forpliktelser jeg står i som jeg prioriterer og hun drar meg bare ned - og det har jeg rett og slett ikke råd til i hverdagen.

Poenget mitt er; gamle folk blir enten hjertevarme og åpne og imøtekommende og andre blir grinebitere, selvsentrert og egoistiske og ser bare det som kunne vært annerledes og ser ikke det fine som er.

Vi er forskjellige personligheter og vi endres. Det handler om å bli gammel. Og jeg vet at jeg kommer til å fortsette og tviholde på ett positivt blikk og holde kjeft med mindre jeg har noe positivt å si

[Gjest Gjest]

Og de fleste døtre blir som sine mødre....kanskje vi skal kjenne på hva som rir oss selv når vi forventer stående applaus og konstant positiv oppbacking av våre mødre uansett hva vi måtte foreta oss...

Mange av våre mødre har opptredd som martyrer i fht hva de har ofret for mann og barn, spesielt barn. Og hva får de tilbake?, selvopptatte, selvsentrerte barn som også lever med krav om tilbakebetaling av en takknemlighetsgjeld de ikke tok på seg i utgangspunktet.