Det viktigste

[helenaa]

Hva synes du er den viktigste avgjørelsen: å flytte sammen, gifte seg eller få barn? Er bare nysgjerrig...

[Dina]

Den viktigste av de tre avgjørelsene er selvfølgelig å få barn!!!! Blir nesten sjokkert over at noen i det hele tatt kan stille et sånn spørsmål!

Dina

[Gjest Anonymous]

helt enig med Dina her!!

alt det andre har du "angremulighet" på

har du først fått barn, er du foreldre for resten av livet!!

og du har et helt annet ansvar for et barn enn en person du bor sammen med/ er gift med!

å få barn er en mye mer "drastisk" avgjørelse og har mye mer ansvar enn å gifte seg (som selvfølgelig igjen er mer drastisk og har mer ansvar enn å flytte sammen)

barn>gifte seg>flytte sammen

[Gjest Anonymous]

Jeg synes absolutt den viktigste avgjørelsen du foretar i livet er valget om å få barn. Barn er tross alt noe du skal ta vare på og oppdra resten av ditt liv.

Flytte sammen og gifte seg er viktige avgjørelser det også, men ikke i den grad som å få barn.

[helenaa]

Takker for svar, og blir glad for flere. Grunnen til at jeg spør er at mange "ikke føler seg voksne nok" til å gifte seg, men de har gjerne flere barn. Og noen flytter sammen etter 5 uker, men synes det vil være galskap å gifte seg før det har gått mange år. Og hva med forlovelsen? Er det et større skritt å forlove seg enn å flytte sammen? Synes det er spennende å vite hvordan man tenker.

[Pusekatt]

Det å bestemme seg for å få barn innebærer hvertfall en betydelig omveltning i ens liv. Avgjørelser om å gifte seg (og flytte sammen) er ikke en så stor endring (selv om jeg personlig mener at det er viktig å bruke litt tid på å finne hvem man vil ha barn sammen med - og at det er naturlig å gifte seg dersom man får barn (eller har alvorlige planer om det)).

[frosken]

Personlig ville ikke jeg flyttet sammen med en før jeg visste at det var HAN jeg ønsket å dele resten av livet med. Dermed blir det for meg egentlig en like stor avgjørelse å flytte sammen som å gifte seg (og det er jo det som er planen når man forlover seg). Bryllupet blir bare en formalisering - og en viktig formalisering for meg.

Men jeg føler helt klart at det er et større skritt å få barn sammen. Både i forhold til barna og i forhold til barnas far (som jo ikke lenger alltid er morens mann...). Man har et stort ansvar i forhold til barna, men samtidig vil man aldri bli kvitt mannen man har fått dem sammen med. Han vil alltid være barnas far og i de fleste tilfeller en person man må forholde seg til og samarbeide med i mange sammenhenger resten av livet.

[Pusekatt]

Takker for svar, og blir glad for flere. Grunnen til at jeg spør er at mange "ikke føler seg voksne nok" til å gifte seg, men de har gjerne flere barn. Og noen flytter sammen etter 5 uker, men synes det vil være galskap å gifte seg før det har gått mange år. Og hva med forlovelsen? Er det et større skritt å forlove seg enn å flytte sammen? Synes det er spennende å vite hvordan man tenker.

Etter min mening; setter man barn til verden, har man gjort et betydelig skritt i retning å vise verden at man hører sammen og vil leve sammen (nå tenker jeg ikke på ego-trippere som vil ha barn samme hva, og bruker en mer eller mindre tilfeldig utvalgt mann som avlshingst for å oppnå det), og da synes jeg det er naturlig å gifte seg, ikke minst for å sikre farens rettigheter i forhold til barnet. Å ha flere barn sammen, men ikke føle seg voksen nok til å gifte seg.......tja, er man da voksen nok til å ha barn egentlig?

Jeg har aldri helt skjønt den type argumentasjon.

Det kan være et større skritt å forlove seg enn å flytte sammen, dersom man mer eller mindre har satt dato for bryllupet når man forlover seg. Sånne evighetsforlovelser synes jeg personlig er tullete - det blir som å være sammen, men med en pen ring på fingeren. Da betyr forlovelsesløftet egentlig lite.

Når det er sagt; både det å gifte seg og det å få barn er store avgjørelser som krever at man har tenkt gjennom konsekvensene nøye på forhold. Et samboerskap er veldig mye lettere å oppheve dersom ting ikke fungerer.

Regner med dette innlegget er en rød klut på mange, men....det får stå sin prøve 8)

[*marte*]

Er enig med deg jeg pusekatt

Synes den største er å få barn.

Det å gradere mellom forlovelse/flytte sammen kommer veldig an på hvem det er snakk om... Noen flytter sammen fordi det er praktisk og blir billigere og "passer sånn", og noen forlover seg for å få en fin ring :o

For min del var det å flytte sammen noe vi gjorde fordi vi ønsket å være sammen resten av livet, men det er selvfølgelig enklere å flytte fra hverandre enn å skille seg. Forlovelsen ble egentlig bare en "forlengelse" av samboerskapet, med klare planer om bryllup. Vi ønsker å gifte oss før vi får barn, fordi det er en mindre avgjørelse enn det å få barn, og vi ønsker å ta små skritt og så større. Vi ønsket å gjøre ting på den "gammeldagse" måten. Har derimot ingenting i mot at andre velger å få barn utenfor ekteskapet! (Vi lever jo i synd selv )

[Gjest Tex]

Det viktigste avgjørelsen er å gifte seg.

Barna dine elsker du betingelsesløst uansett,

det kreves et større mot til å velge livspartner.

[Gjest Anonymous]

Det viktigste avgjørelsen er å gifte seg.

Barna dine elsker du betingelsesløst uansett,

det kreves et større mot til å velge livspartner.

for det første så er det faktisk ingen garantert logikk i at barna dine kommer til å elske deg...

for det andre så var vel det rimelig uvesentlig for graderingen av alvorligheten i valget

en livspartner kan byttes ut.. han kan ta vare på seg selv osv

det å få barn er den største livsendrende og mest permanente avgjørelsen du tar i løpet av livet.. -ingen konkurranse!

[Tusenfryd]

Takker for svar, og blir glad for flere. Grunnen til at jeg spør er at mange "ikke føler seg voksne nok" til å gifte seg, men de har gjerne flere barn. Og noen flytter sammen etter 5 uker, men synes det vil være galskap å gifte seg før det har gått mange år. Og hva med forlovelsen? Er det et større skritt å forlove seg enn å flytte sammen? Synes det er spennende å vite hvordan man tenker.

Jeg undrer meg stadig over det samme. Flytte sammen hit og dit og det er moro så lenge det varer - men gifte seg - nei, det er farlig.

Få barn? Jamen det er helt greit - det er jo så mange gode ordninger i dag og mange som klarer seg selv. Men gifte seg? Være sammen med bare en person resten av livet. Ja, jeg ser det er tøft, men det er faktisk skilsmissemuligheter i dette landet - selv om det selvsagt er et fryktelig dårlig utgangspunkt.

Barn kan du ikke kvitte deg med når du har gått lei. Og hva når det ikke er noe morsomt lenger?

Jeg mener samfunnet og dets innbyggere og landets borgere - vi alle - er på full fart mot et moralsk stup og jeg tror de holdningene som skjer rundt omkring, og hvilke verdier som gjelder en dag kommer til å bite oss i rompa. Hardt.

[Gjest Tex]

for det første så er det faktisk ingen garantert logikk i at barna dine kommer til å elske deg...

det var vel ikke det jeg skrev...

for det andre så var vel det rimelig uvesentlig for graderingen av alvorligheten i valget

en livspartner kan byttes ut.. han kan ta vare på seg selv osv

det å få barn er den største livsendrende og mest permanente avgjørelsen du tar i løpet av livet.. -ingen konkurranse!

Akkurat. Ingen konkuranse. Barna dine har du hele livet. Det er en større jobb å få et ekteskap til å fungere.

[frosken]

For meg blir dette en litt merkelig diskusjon. Jeg er såpass gammeldags at jeg synes at barn hører til i et ekteskap (ikke fordi jeg mener at man skal være jomfru når en gifter seg, men jeg tror dette er det beste for barna). Dermed tok jeg egentlig alle disse avgjørelsene da jeg sa ja når jeg ble fridd til. Da sa jeg ja til å gifte meg, ja til å ville leve med han resten av livet, ja til å stifte familie med ham om vi er så heldige at vi får barn. Så hva som er viktigst?? At jeg fant ham og fant ut at det var han jeg ville ha - resten hører liksom bare med...

[Augustbrud02]

For meg blir dette en litt merkelig diskusjon. Jeg er såpass gammeldags at jeg synes at barn hører til i et ekteskap (ikke fordi jeg mener at man skal være jomfru når en gifter seg, men jeg tror dette er det beste for barna). Dermed tok jeg egentlig alle disse avgjørelsene da jeg sa ja når jeg ble fridd til. Da sa jeg ja til å gifte meg, ja til å ville leve med han resten av livet, ja til å stifte familie med ham om vi er så heldige at vi får barn. Så hva som er viktigst?? At jeg fant ham og fant ut at det var han jeg ville ha - resten hører liksom bare med...

Akkurat som om jeg skulle sagt det selv!

[Gjest Tex]

...og resten av oss lever i 2003......

[Gjest Anonymous]

For meg blir dette en litt merkelig diskusjon. Jeg er såpass gammeldags at jeg synes at barn hører til i et ekteskap (ikke fordi jeg mener at man skal være jomfru når en gifter seg' date=' men jeg tror dette er det beste for barna). Dermed tok jeg egentlig alle disse avgjørelsene da jeg sa ja når jeg ble fridd til. Da sa jeg ja til å gifte meg, ja til å ville leve med han resten av livet, ja til å stifte familie med ham om vi er så heldige at vi får barn. Så hva som er viktigst?? At jeg fant ham og fant ut at det var han jeg ville ha - resten hører liksom bare med...[/quote']

vel...

for meg hører "resten" definitiv ikke med...

jeg har nå valgt å gifte meg med min store kjærlighet..

men jeg har også valgt å ikke få barn de nærmeste 5-6 år

jeg er klar for ekteskapet, men ikke for å få barn.. da jeg ser på det å få barn som et mye større ansvar

man bør heller ikke se på det å få barn som en automatisk del av et forhold. Det å få barn er en stor avgjørelse i seg selv!

Det er fult mulig å gifte seg, være ressursster osv og like vel ikke velge å få barn pga størrelsen på asvaret osv

[Gjest Anonymous]

Helt klart det å få barn.

Fikk barn for ett år siden, og bryllupet som står foran oss nå er bare peanøtter i forhold! :blunke:

[Snorkie]

Den største avgjørelsen for oss var det å få barn. Å sette et barn til verden som er avhengig av to kjærlige foreldre.

Vi flyttet forøvrig sammen etter bare 4 måneder. Begge var på jakt etter ny plass å bo, men hadde aldri gjort det hvis vi ikke hadde hatt tro på forholdet

[smile]

Akkurat som om jeg skulle sagt det selv!

Jepp! Jeg er helt enig! Synes barn hører til innefor ekteskapet, men jeg hadde ikke fortvilt om jeg hadde fått barn utenfor ekteskapet men ville nok ha gifta meg så snart som mulig. Nå har jo ikke jeg barn enda men for meg føles det riktig slik.