Katten vår har blitt sprø..

[Gjest Vampen]

Vi har en katt som alltid har vært veldig snakkesalig, masete og knyttet til oss. Han er født her, og sånn har han egentlig vært siden dag 1. Noe som egentlig er en del av sjarmen hans. :rødme:

Men nå har det tatt helt av.. Denne katten var borte litt over en uke for en tid tilbake, jeg laget en tråd om det her inne. Etter at han kom hjem har det blitt helt ekstremt, og jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre med han.. (Ikke sånn, vet ikke om jeg skal avlive han eller gi han bort, for det er 120% uaktuelt, men mer jeg-håper-det-er-noe-jeg-kan-gjøre-for-å-snu-dette)

Uansett, vi vet ikke hvor han har vært når han var borte, men han virket veldig skvetten når han kom hjem. Han er ikke den tøffeste av natur, så vi tenkte at det går seg til i løpet av noen dager. Det har det da altså ikke gjort..

Han er ekstremt på oss hele tiden, som et lite klistremerke, skygge, klegg, kall det hva du vil.. Selv om han maser om mat (våtmat, tørrfor har han tilgjengelig hele tiden) og får det, så vil han ikke spise..med mindre vi sitter ved siden av han. Om jeg går på badet, sitter han utenfor døra og gråter til jeg kommer ut. Om jeg går i kjelleren for å vaske klær hører jeg gråten fra gangen helt ned. Nå vil han ikke engang gå ut noe særlig ut uten oss. Han maser for å få oss med ut, blir vi med koser han seg litt ute, men så fort vi går inn piler han inn. Å være noe særlig ut alene er uaktuelt, om det ikke er fordi han MÅ.. f.eks for å gjøre fra seg. Da tar det noen minutter, så hører vi gråten ute, og han vil inn.

Når vi skal legge oss skal han ligge i senga, eller ihvertfall rommet med oss. Lukker vi døra, så.. ja, gråt. Og han gir seg ikke heller.

Det største problemet er allikevel at vi har flere katter, og han har nå begynt å fly på de andre kattene om de kommer for nær oss. Han har alltid gått strålende overens med de andre, mens nå har han blitt skikkelig agressiv. I dag stod jeg ute og hengte opp klær, med han vimsende rundt meg, og når hunnkatten (moren hans, som han vanligvis har en god dose respekt for) kom bort og "hilste på meg" gikk han regelrett til angrep og prøvde å jage henne vekk.

Hva i all verden er det som skjer? Dette er en katt som alltid, til tross for at han er knyttet til oss, er snill som dagen er lang, kommer overens med både oss og de andre kattene, og som koser seg ute. Vi begynner å lure på om han rett og slett har blitt skremt av et eller annet ute, og at det gjør at han helst vil sitte fast på oss 24-7. Noen som har opplevd noe slikt eller har noen tanker om hva vi kan gjøre? Dette begynner nemlig å bli litt mye av det gode..

Han har forresten vært hos dyrlegen, og fysisk er han frisk som en fisk.

[Gjest Gjest]

Det kan virke som om han har opplevd et eller annet da han var borte fra dere. Det er jo possitivt at han er så glad for å være hjemme igjen!

Men siden oppførselen hans nå begynner å bli slitsom så ville jeg råde dere til å overse han når han "maser". Ikke svar når han mjauer og gråter men ikke utelat han heller. Bare prøv å ikke ha øyekontakt med han når han oppfører seg på denne måten men gi han heller oppmerksomhet når han er stille.

Ved å snakke/se på/klappe han når han mjauer tar han som et signal på at han skal fortsette med oppførselen sin.

[Gjest bubba]

uff, stakkars lille vennen...

Gi mye oppmerksomhet, men som nevnt over, prøv å ignorer direkte masinga slik at han kanskje kutter det ut. Sannsynligvis veldig glad for at dere er rundt ham nå, og nervøs med en gang dere er borte igjen, det hørtes ut som han har fått seg en støkk. vet ikke hvor gammel han er, men ofte så er lek ( sytråd, slike ting, du har sikkert peiling selv ) noe som er med på å gjøre katten trygg , og dra han med rundt i huset og gi han en positiv erfaring på nytt.

Mine katter var så bundne at jeg kunne ikke la de stå utafor baderomsdøra, de var alltid med på do, dusj..den minste ting... makan til klaging, jeg ville ikke naboene skulle tro jeg var slem heller så jeg lot dem følge overalt. Men da blir dem jo vandt til det.

[Gjest Vampen]

Takk for gode svar.

Han er litt over 2 år, så han er jo ikke akkurat noen kattunge lenger..

Han får mye oppmerksomhet, det har han alltid fått. Litt sånn bortskjemt alles lille yndling. Han får ikke noe mindre oppmerksomhet nå heller, snarere tvert i mot, når han endelig dukket opp etter over en uke på tur har han nesten blitt overøst.

Vi prøver å ignorere han når han maser, men det jaggu meg ikke lett.. han gir seg jo ikke! I natt ville vi ikke ha han på soverommet (rampestreker forrige natta, det er tydeligvis kjedelig når vi sover for lenge.. ) han gnåla og gråt til klokka 5 om morgenen! Da hadde jeg vært oppe flere ganger og sjekket om han vil ut, ha mat eller hva det måtte være. (de har ikke do inne, så jeg tør ikke ignorere all langvarig gnåling på katta, for det kan jo hende naturen kaller..) Han ligger rett og slett utenfor døra og gråter med vekslende intensitet i timesvis! Klokka 5 hadde jeg fått nok, så da bar jeg han ut.. Han er nemlig såpass høylydt at vi våkner av det.

Det tar liksom ingen ende når han først har satt i gang. Får han ingen respons hopper han opp på fanget, dytter på oss og gråter rett under nesa vår.. Vi er egentlig ganske herdet, han har som sagt alltid skravlet myyyyye mer enn de 3 andre kattene til sammen. Så vi er vant til å høre fra han. Men nå er det til å bli gal av..

Han går liksom bare rundt og "trøkker", gnåler, maser, gråter og vil liksom ingen ting.. annet enn å sitte fast på oss da.

Sambo er 120% sikker på at det var noen som hadde tatt han når han var borte, noe som ikke er en helt usansynlig teori. Og jeg lurer på om at han eventuelt er redd for at noen skal komme og ta han igjen, og at det er derfor han vil ha oss i nærheten hele tiden..

[Gjest Gjest]

For en koselig og menneskekjær katt

[Gjest Vampen]

For en koselig og menneskekjær katt

Vanligvis ville jeg ha vært enig, men jeg var litt mer usikker på hvor koselig han var når han vekket sambo, som skulle tidlig opp, fire ganger før klokka var 5 om morgenen..

[Gjest Supermimz]

Dette hørest slitsomt ut, men merkelig nok får jeg skikkelig lyst på katt..hehe :D

Jeg beklager, og har ikke noen andre råd enn å..kjøpe en barnesele og bære ham på ryggen, så slipper dere mjauingen når dere kommer bortifra hverandre? :D:D

Eller lære ham opp til å sitte på hodet deres, så kan dere være sammen overralt : http://www.youtube.com/watch?v=LORVnlnFWAc&feature=fvw

Jeg håper noen kan komme med en mere brukbar kommentar enn min. Lykke til videre

[Xtra_lilje]

dakkars liten pus! virker som om han har opplevd noe når han var borte ja.. hva med å prøve å overse ham når han maser, og gi ham oppmerksomhet når han ikke maser? for å belønne adferden når han er stille?

[Gjest Gjest]

To ting:

1. Katten gråter ikke - den mjauer. Katten er ikke et barn, men en _katt_. Den har fysiologien og instinktene til å klare seg selv i større grad enn det dere tror han kan. Slutt derfor å redusere katten til et forsvarsløst barn. Ikke syns synd på han, ikke snakk til han med en beklagende stemme når han må ut og ikke "redd" han i situasjoner der han er nervøs, forutsatt at det ikke er noen virkelig fare og han har mulighet til å trekke seg tilbake fra det skumle.

Dyr merker når resten av flokken deres er nervøse og tar det til seg. Ikke være nervøs på hans vegne, det er det ingen grunn til.

2. Skap avstand. Begynn sakte og forsiktig med å ikke ta hensyn til han hele tiden, uansett om han løper foran beinene deres nedover trappa, maser ved matskåla eller vil opp i fanget. Stans han før han kommer opp i fanget og legg han på en skammel e.l. ved føttene deres. Skap litt avstand mellom dere og katten og kun la han komme opp i fanget når dere _først_ oppfordrer til det. Det samme gjelder stort sett alt annet, dere er flokklederne og dere bestemmer når han skal få "goder" fra dere. Dere kan f.eks. la soveromsdøra stå åpen i begynnelsen, men nekte han å sove i senga. Gi han en annen mulighet til å sove i nærheten av dere da. Osv.

Det vil sikkert ta noen uker/måneder før han har roet seg på alle måter, men jo mer konsekvente dere er i deres oppførsel jo raskere vil det skje. Bedre med en eller to uker med intensiv trenging og lite søvn, enn resten av kattelivet hans med tilsvarende lite søvn og en overnervøs katt.

[Gjest Supermimz]

Det er en katt da, ikke en hund. Man eier ikke katten, katten eier eieren. De som har hatt katt vet er å oppdra den som en hund er en passe umulig oppgave. ;D

Jeg skulle nekte min katt å sove i sengen min en periode da hun var syk, løftet henne ned,hun hoppet opp,og dette fortsatte i det uendelige. Satte henne utenfor døren, og der satt hun å skrapte og mjauet i timesvis.

Dyr har forskjellig personligheter slik som mennesker har. Jeg tror denne katten har savnet folka sine mens de har vært borte, og kansje trodd at de hadde forlatt huset for alltid.

[Gjest Gjest]

Det er en katt da, ikke en hund. Man eier ikke katten, katten eier eieren. De som har hatt katt vet er å oppdra den som en hund er en passe umulig oppgave. ;D

Jeg skulle nekte min katt å sove i sengen min en periode da hun var syk, løftet henne ned,hun hoppet opp,og dette fortsatte i det uendelige. Satte henne utenfor døren, og der satt hun å skrapte og mjauet i timesvis.

Dyr har forskjellig personligheter slik som mennesker har. Jeg tror denne katten har savnet folka sine mens de har vært borte, og kansje trodd at de hadde forlatt huset for alltid.

Katter lærer på samme måte som alle andre dyr - mennesker inkludert. Derfor må eierne være konsekvente i oppførsel mot katten og utholdende. Det hjelper nok lite med "oppdragelse" over ei natt/"timesvis", man bør nok være forberedt på å måtte gjenta prosedyren i flere dager/uker/måneder.

[Gjest Fugl Fønix]

Dette skjedde med katten min og. Hun forsvant en uke ved nyttårstid, og når hun kom tilbake igjen var hun en annen katt. Det meste gikk over etter en tid. Vi ga henne jo oppmerksomhet, men ikke så mye mer enn før, og da sluttet snart "sutreklagingen" etter alt mulig. Det har vært verre med å få henne ut etterpå. Det tok veldig lang tid før hun skulle ut uten oss, og hun vil fortsatt helst at døra skal være åpen om hun gå ut. Hun tør ikke å være ute mer enn en times tid om gangen. Ett eller annet har skjedd henne, men vi vet ikke hva. Vi har bare akseptert at hun er forandret på visse punkter.

[Thomas Andrè]

katta vår var bare borte over natten, men kom tilbake som en helt annen katt. Klengete, ville ikke ut og bare hang i skjørtene på matmor hele dagen. Så fort vi åpna ytterdøra satte katta klørne i nærmeste genser og nektet å slippe taket. Nå er det gått noen uker og sakte men sikkert er katta blitt seg sjøl igjen. Men den er aldri borte over natta mer

[Gjest Glør]

Han har nok opplevd noe traumatisk når han var borte, og trenger å bli trygg igjen. Sett klare grenser når det går utover feks deres søvn, men la han få den oppmerksomheten han trenger utover det. Så vil dette gradvis gå over av seg selv igjen.

Endret 16. august 2009 av Glør

[Raven Emerald]

Hvorfor må katten ha opplevd noe traumatisk når den var ute?

Skjønner ikke logikken der helt, jeg...