Gå til innhold

Han er ikke interessert


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Tror dere at det i det hele tatt er mulig? Har et kaldt-varmt forhold med en mann som jeg dater. Jeg vil gjerne høre fra de som faktisk har noe å si, fordi jeg er veldig forelsket i denne mannen.

Har noen av dere opplevd at en mann har gått fra lunken til å ville ha et forhold til dere? Som sagt, KAN det skje? Hva var det som gjorde at han endret atferd. var det en pause kanskje? Vet at i sånne tilfeller er det lite å håpe på, men de som har vært i samme situasjon vet hvor vondt og vanskelig det er når du er forelsket i mannen, mens han "bare" liker deg... :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror dere at det i det hele tatt er mulig? Har et kaldt-varmt forhold med en mann som jeg dater. Jeg vil gjerne høre fra de som faktisk har noe å si, fordi jeg er veldig forelsket i denne mannen.

Har noen av dere opplevd at en mann har gått fra lunken til å ville ha et forhold til dere? Som sagt, KAN det skje? Hva var det som gjorde at han endret atferd. var det en pause kanskje? Vet at i sånne tilfeller er det lite å håpe på, men de som har vært i samme situasjon vet hvor vondt og vanskelig det er når du er forelsket i mannen, mens han "bare" liker deg... :sukk:

Er vel ikke så mye du kan gjøre med det. Men det du ikke må gjøre er å virke desperat og "presse" han da dytter du han bare enda mere vekk. Følelsene mine for mit tidligere forhold(varte 5 år) kom ikke før kansje etter 1 år :sjokkert: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere at det i det hele tatt er mulig? Har et kaldt-varmt forhold med en mann som jeg dater. Jeg vil gjerne høre fra de som faktisk har noe å si, fordi jeg er veldig forelsket i denne mannen.

Har noen av dere opplevd at en mann har gått fra lunken til å ville ha et forhold til dere? Som sagt, KAN det skje? Hva var det som gjorde at han endret atferd. var det en pause kanskje? Vet at i sånne tilfeller er det lite å håpe på, men de som har vært i samme situasjon vet hvor vondt og vanskelig det er når du er forelsket i mannen, mens han "bare" liker deg... :sukk:

Det at følelser kan forandre seg er fullt mulig. Det du ikke bør gjøre, er å presse ham.

For et par år siden opplevde jeg en jente som var veldig pågående, hun viste veldig interesse for meg, og for min del ble det litt for mye. Til slutt avviste jeg henne på en ganske kontant måte, og hun trakk seg unna. Det høres vel merkelig ut, men etter at hun gikk videre med livet sitt (hun flyttet fra byen bl.a.), har jeg stadig oftere tenkt på henne. Faktisk var jeg nær ved å kontakte henne da en kompis fortalte at hun ved en anledning hadde spurt etter meg. Føler imidlertid det litt kunstig i og med at jeg var så avvisende den gangen.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, kanskje møtes vi ved en anledning, og da får vi se. Har ikke lyst til å gi henne kjempeforventninger, og så viser det seg at vi ikke passer sammen likevel. Først og fremst har jeg lyst til å bli skikkelig kjent med henne.

Vil i alle fall råde deg til ikke å legge altfor mye press på ham, det kan bare føre til at han trekker seg. La forholdet heller utvikle seg litt rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært kvinne, så må jeg bare si at jeg hadde gitt opp slike "tilfeller" som 'stx' og 'Gjest' over her. Beklager gutter, men har dere egentlig ikke peiling på hva dere vil, så er det mye bedre at begge parter finner på noe helt annet og fornuftig med livet sitt i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere at det i det hele tatt er mulig? Har et kaldt-varmt forhold med en mann som jeg dater. Jeg vil gjerne høre fra de som faktisk har noe å si, fordi jeg er veldig forelsket i denne mannen.

Har noen av dere opplevd at en mann har gått fra lunken til å ville ha et forhold til dere? Som sagt, KAN det skje? Hva var det som gjorde at han endret atferd. var det en pause kanskje? Vet at i sånne tilfeller er det lite å håpe på, men de som har vært i samme situasjon vet hvor vondt og vanskelig det er når du er forelsket i mannen, mens han "bare" liker deg... :sukk:

Mitt råd til deg er altså at du bruker tiden fremover til å finne en som virkelig vil ha deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Kine_*
Hadde jeg vært kvinne, så må jeg bare si at jeg hadde gitt opp slike "tilfeller" som 'stx' og 'Gjest' over her. Beklager gutter, men har dere egentlig ikke peiling på hva dere vil, så er det mye bedre at begge parter finner på noe helt annet og fornuftig med livet sitt i stedet.

Synes du er unødig krass her. Gutta svarer jo bare på det trådstarter spør om, og bekrefter at det er mulig at følelser kan endre seg etterhvert. Det kan vel hende oppførselen til endel kvinner er litt i overkant, for å si det slik. Noen går for det de vil ha, men det kan igjen føre til at menn kan synes det er litt plagsomt. Tror den gyldne middelvei, dvs. litt forsiktig tilnærming, ikke kan skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Synes du er unødig krass her. Gutta svarer jo bare på det trådstarter spør om, og bekrefter at det er mulig at følelser kan endre seg etterhvert. Det kan vel hende oppførselen til endel kvinner er litt i overkant, for å si det slik. Noen går for det de vil ha, men det kan igjen føre til at menn kan synes det er litt plagsomt. Tror den gyldne middelvei, dvs. litt forsiktig tilnærming, ikke kan skade.

Mitt poeng var bare at hvis man ikke overhodet vet hva man vil - kvinne eller mann - så finn på noe helt annet. Kaster bare bort den andres tid ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere at det i det hele tatt er mulig? Har et kaldt-varmt forhold med en mann som jeg dater. Jeg vil gjerne høre fra de som faktisk har noe å si, fordi jeg er veldig forelsket i denne mannen.

Har noen av dere opplevd at en mann har gått fra lunken til å ville ha et forhold til dere? Som sagt, KAN det skje? Hva var det som gjorde at han endret atferd. var det en pause kanskje? Vet at i sånne tilfeller er det lite å håpe på, men de som har vært i samme situasjon vet hvor vondt og vanskelig det er når du er forelsket i mannen, mens han "bare" liker deg... :sukk:

Samboeren min var lunken til meg.. :D Men, the winner takes it all.

Første han sa til meg når jeg spurte om det var greit at jeg sjekka ham opp (ja, jeg var litt overstadig berusa, og det er litt mer sjarmerende på dialekt) var: Det får vi nå se på..

Men, jeg er ikke den som gir meg når jeg vet hva jeg vil ha. Vi ble sittende å prate og slo følge ett stykke når baren stengte.. Jeg er ganske freidig så jeg spurte etter tlfnr, og jammen fikk jeg det ikke du! ho ho.. Han bodde på andre siden av landet, og tenkte vel at han slapp tenke noe mer på det.. Egentlig var jeg ikke intr i noe forhold siden jeg trivdes med singellivet og han bodde langt pokker i vold..

(men det var noe med denne mannen)

Jeg sendte litt meldinger, han svarte mest for å være grei.. Etterhvert begynte vi å prate på tlf.. Plutselig pratet vi i timesvis hver kveld.. Så bestemte vi oss for at vi skulle møtes.. Vi tok en hotell weekend, som gikk ganske så bra.. :) Men, han var lunken til forhold.. Vi fortsatte å prate på tlf, og ble enige om å treffes igjen.. Denne gang reiste jeg til han.. Vi hadde en flott helg, og ble enige om å tilbringe påsken på hytta hans.. Jeg var på dette tidspunktet helt overbevist om at jeg MÅTTE MÅTTE MÅTTE ha denne mannen med hud og hår.. Han derimot var ganske rett fram og sa at han ikke var intr i noe forhold nei..

Jeg spilte mine kort ganske bra, og sa aldri noe om at jeg var forelska og lot tingene gå sin gang.. Om at det vi hadde bare var en slags tidsfordriv eller vinterflørt som han kalte det.. Etter hytteturen ble vi et par, og nå bor vi sammen.

Er litt usikker på hva jeg egentlig gjorde for å dra han i land.. Men det var nok en kombinasjon av at jeg holdt følelsene mine passelig skjult, taklet en uke uten strøm og innlagt vann (dvs utedo og ingen dusj), at jeg vist nok (sagt av andre) har sjarm som er vanskelig å motstå når jeg først vil noe og det at jeg lot han ta tiden til hjelp..

Tror menn reagerer negativt på veldig mye press følelsesmessig.. Det er en fin balanse mellom å vise at du liker han, men at du helt fint klarer deg uten også! Å si til en fyr som er lunken at du er veldig forelska fører nok til at han setter kroken i halsen og biter av snøret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært kvinne, så må jeg bare si at jeg hadde gitt opp slike "tilfeller" som 'stx' og 'Gjest' over her. Beklager gutter, men har dere egentlig ikke peiling på hva dere vil, så er det mye bedre at begge parter finner på noe helt annet og fornuftig med livet sitt i stedet.

Det var da voldsomt!.. Så jeg skal ikke kunne ha følelser for en jente selv om jeg har avvist henne tidligere?

Nå er ikke jeg 40 år, så jeg føler ikke jeg må bestemme meg for å kjøpe ringer på dagen. Du vet heller ikke noe om hva som skjedde den gangen, og hvorfor jeg konkret avviste henne.

Hun er en topp jente, og jeg har bestemt meg for å snakke med henne når vi møtes, så får vi ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melchizedek

Er det ikke bedre og gå etter noen som er interessert. Det skal mye til at man forandrer mening om man ikke er interessert i noen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melchizedek

Og jeg har ikke sagt noe om mine følelser.....

Du har ikke men det at du sier at du er veldig forelsket i denne mannen. Er ikke det og si noe om dine følelser ?

men om jeg tar feil beklager jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og jeg har ikke sagt noe om mine følelser.....

Du har ikke men det at du sier at du er veldig forelsket i denne mannen. Er ikke det og si noe om dine følelser ?

men om jeg tar feil beklager jeg

Jeg mener til ham

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanskelig å si. Er det viktig å beholde han som venn? hvis ikke tror jeg at jeg ville sagt det som det er. Si at du begynner å få følelser for han (ikke si veldig forelsket), og at du er litt usikker på han. Hvis han ikke kan se for seg at han kan få følelser for deg, så vil du vite det nå, slik at du slipper å bli forelsket i han til ingen nytte. Hvis du sier det omentrent sånn så (tror jeg da) skremmer du ikke vannet av han, samtidig som du ser hvordan han reagerer.

Hvis du derimot gjerne vil beholde han som venn, og håpe på at han forandrer mening, må du nesten bare vente og se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt poeng var bare at hvis man ikke overhodet vet hva man vil - kvinne eller mann - så finn på noe helt annet. Kaster bare bort den andres tid ellers.

Så det du sier er at en må på død å liv vite hva en vil? så det øybelikket du ser en dame vet du om du vil gifte deg eller ikke?

Jaja, det er nå din mening. Sa ikke noe om at overhodet ikke vet hva en vil... Usikkerhet er noe ALLE opplever i sitt liv, om så og si ALT. Du har vel såpass mange år på ryggen at det er noe du burde vite..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Det var da voldsomt!.. Så jeg skal ikke kunne ha følelser for en jente selv om jeg har avvist henne tidligere?

Nå er ikke jeg 40 år, så jeg føler ikke jeg må bestemme meg for å kjøpe ringer på dagen. Du vet heller ikke noe om hva som skjedde den gangen, og hvorfor jeg konkret avviste henne.

Hun er en topp jente, og jeg har bestemt meg for å snakke med henne når vi møtes, så får vi ta det derfra.

Poenget mitt er bare at begge må ha samme ambisjonsnivå, ellers blir det helt feil.

At den ene holder den andre "på gress" er helt uakseptabelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det du sier er at en må på død å liv vite hva en vil? så det øybelikket du ser en dame vet du om du vil gifte deg eller ikke?

Jaja, det er nå din mening. Sa ikke noe om at overhodet ikke vet hva en vil... Usikkerhet er noe ALLE opplever i sitt liv, om så og si ALT. Du har vel såpass mange år på ryggen at det er noe du burde vite..

Ja, men blir man ikke sikker, så må man være såpass ansvarsfull at man ikke bare kaster bort andres tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men blir man ikke sikker, så må man være såpass ansvarsfull at man ikke bare kaster bort andres tid.

"Han er ikke interessert, hvordan få ham til å forandre mening"

Han er ikke interessert, hun vet det... Hvordan er det å kaste bort den andre sin tid? Er mere hun som da kaster bort sin tid fordi hun fremdeles vil. Noe som er hennes valg, om det er smart vil nå tiden vise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns problemstillingen er uklar her - sikkert mulig det bare er meg.

Men det TS mener å si er at hun dater en mann som hun er veldig forelsket i, men som hun ikke har fortalt (altså til ham) at hun er forelsket i???

I så fall - hvordan vet TS at han ikke er interessert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...