Tanker om meg eller oss?

[Gjest Gjest_Gutten_*]

Tanker om meg eller oss?

Jeg vet ikke lenger om vi elsker hverandre men jeg tror det. Men allikevel er vi alt for ofte slemme med hverandre. Vi har liten tålmodighet og forståelse for hverandre. Vi er meget stae begge to. jeg er kanskje ubetenksom og lite omtenksom av og til, liten evne til å se egne feil og innrømme dem. Hun er usikker, og med dårlig selvtillit. Hun er også irritabel hissig, ofte sur. Liten evne til å kontrollere seg eller tenke framover når hun er sur. Vi kan krangle over fille ting og det kan lett utarte seg til at vi begge kjefter og smeller voldsomt. Jeg har en tendens til å si at hun er (..sur,slem,frekk...) og hisse meg opp når hun nekter å svare meg. Hun sier alt for lett alt det stygge hun kan komme på om meg, noe tror jeg hun mener og noe mistenker jeg at hun sier bare for å såre. Det sårer og det fører til at avstanden oss i mellom blir større.

Men vi har det også utrolig bra og har delvis lært oss å komme oss å bli venner igjen etter krangler. Jeg skjønner at vi må krangle men ikke så ofte og ikke for så små ting og ikke så alvorlig. Det er også det at vi ”slår opp” hele tiden, det blir ikke sånn(kanskje denne gangen) men jeg hater det. Får utrolig store problemer med å planlegg/se/glede meg til fremtiden når det blir sånn. Blir bare så feil å diskutere hus på dagen for så å slå opp på kvelden. Vil ha en mye større trygghet vil vite 100% at det er oss i 1år eller mer fram i tid før jeg kan klare å tenke framover. Og uten en framtid er vi sannsynligvis sjanseløse.

Fy faen dette er vanskelig, hun tror at jeg driter i det. Men jeg gjør ikke det, tror jeg har det like ille som henne! Jeg elsker henne vil være med henne vil at vi skal klare å skjerpe oss. Være snillere med hverandre, vet det er mye ond/god sirkel her. Og det er henholdsvis kjempe bra eller forferdelig i perioder. Det er de fæle periodene som er for mange for lange og for drøye. Det kan være om alt mulig men ofte kan det ha med sjalusi å gjøre. Vet ikke om det er noen å skylde på eller hvem? Jeg som ikke klarer å støtte kjæresten min og gjøre henne trygg slik at hun ikke behøver å være sjalu eller hun som er sjalu.

Vi hadde det mye jævlig i ferien og var ikke snille med hverandre. Nå har vi kranglet mye igjen, jeg skjønner ikke helt hva som skjer. Men hun har vært syk vondt i ryggen, hode og halsen. Jeg har ikke vist nokk omsorg og omtanke og tviler av og til på om ting er så ille som hun sier. Tror hun prøver å vise det for meg slik at jeg skal ta vare på henne men klarer liksom ikke når hun er sur og sånn. Å da bli hun selvfølgelig mer sur og prøver å vise enda tydeligere at hun er syk, og det blir enda vanneskeligere for meg å støtte.

Hun har som sagt lav selvfølelse og trenger mye bekreftelse på at jeg elsker henne, bryr meg om henne, tenker på henne og tenner på henne. Jeg prøver i perioder hardt å tilfredstile dette behovet, men blir lett satt ut om det blir styr å krangling. Da føler jeg at jeg ikke kan vise kjærlighet og omsorg.

Jeg har alltid hatt behov for å gjøre som jeg vil tenke og styre selv. Også behov for å ta på meg selv uten at det trenger å være noe hinder for et godt sex liv meg henne. Men det kan enkelte ganger bli det indirekte via at hun tror jeg gjør det fordi jeg ikke vil ha sex meg henne. Som ikke akkurat skaper noen god kjemi for oss i nærmeste framtid. Men når sex livet fungerer har vi det utrolig godt, og passer kjempe bra sammen og det er bra et stort flertall av tiden, sånn jeg ser det da. kan jo ikke vite hva hun mener.

Skriver for å prøve å klarne tankene her. Men blir ikke klok vet ikke om jeg bør gifte meg eller be henne ha seg vekk. Vet ikke om det bare har vært litt mye i det siste og at den teite krangelen i går egentlig ikke har noen betydning. Eller om det er et tegn på at nokk er nokk og at vi må innse at vi ikke er bra for hverandre.

Har ingen ønsker om å være singel eller noe absolutt ikke men jeg takler dårlig disse nedturene. Vil ha det fint ikke vær lei meg å ha det jævlig. Vet jeg klarer meg godt alene på alle måter men har hatt den beste tiden i livet mitt sammen med henne. Hun har hatt det både fint og hardt med meg hun også, og hun vil også klare seg fint. Tror jeg og håper jeg, jeg er mer bekymret for henne enn for meg selv men hun er smart, snill, flink, pen, god, sterk og har alle forutsetninger for et godt liv med eller uten meg.

Vi er egentlig ganske like og passer godt sammen, men det at vi begge er stae er vel ikke så lurt. Men på selvtilliten er vi ganske forskjellige hun har all grunn til å ha god selvtillit men har det dessverre ikke skulle ønske hun hadde det, eller at jeg kunne hjelpe henne til å få det. Jeg har god selvtillit vet ikke om det er berettiget og tror ikke at jeg tror så godt om meg selv som hun tror jeg gjør. Hun mener jeg tror jeg kan alt og er best i alt, og hun liker det ikke. Jeg synes man skal tro på seg selv og prøve etter beste evne i alt en gjør.

Savner henne nå, men vet det hadde gått fort over om hun hadde kommet hjem og kjeftet!

Føler at jeg bestemte meg nå for at jeg må satse en siste gang. Tårene triller. Det er vel bedre å prøve en gang for mye enn en for lite? Redd hun ikke vil mer, det var jeg som gjorde det. I hvertfall i følge henne, jeg føler hun provoserte det fram og jeg spurte henne og hun var enig. Jeg gikk på byen etterpå måtte komme meg bort være med venner. Hun ble utrolig lei seg og synes det var dårlig gjort, jeg sa jeg ikke skulle gjøre noe dumt og gjorde heller ikke det. Hadde aldri gjort det det ville føltes som utroskap.

Klokka står stiller, hun sa jeg ikke skulle ta ølen i kjøleskapet så jeg tror hun har tenkt seg hjem. Tror jeg skal vise henne dette når hun kommer, men hun vil sikkert ikke se.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Har dere snakket konstruktivt sammen om disse kranglene når dere har det bra sammen?

Mannen min og jeg ble tidlig enige om å aldri bruke stygge ord om hverandre, og å aldri true med brudd, uansett hvor sinte vi måtte bli på hverandre i kampens hete.

For oss fungerer det bra, de gangene vi krangler slipper vi at den ene eller andre blir såret.

Jeg stusset litt på at hun ikke liker at du har selvtillit og føler deg ovenpå.

Jeg synes mannen min er verdens mest fantastiske, og synes han har all grunn i verden til å føle seg som supermann. Hvorfor er hun ikke enig med deg når du føler deg bra?

Har dere snakket sammen om parterapi?

Dersom dere får det via fastlegen er det gratis, og det høres ut som dere kanskje kan ha godt av å høre meningene til en nøytral fagperson, dersom du velger å bli forholdet.

[Gjest Ts]

Ja vi har snakket sammen vi lover å skjerpe oss, men så plutselig holder vi på igjenn.

Vi er også blitt enige om å ikke si stygge ting eller å slåopp men det hjelper ikke å være enig når vi ikke klarer å holde det.

Forstår det ikke helt jeg heller, men tror det er pga at det er så ulikt henne selv, like barn leker best?

Vi har ikke snakket om parterapi, kanskje det kunne hjulpet. Litt skjprisk til sånne ting men en bør kanskje prøve det.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Parterapi er vanligere enn man tror. Jeg har ikke prøvd det selv, men kjenner mange som har prøvd, og de aller fleste sier de ble positivt overrasket.

Dersom dere har snakket om hvordan dere vil ha det, synes jeg det høres ut som en fin start, da gjenstår det jo bare å gjennomføre det.

Lettere sagt enn gjort, men hva med å begynne med deg selv, uansett hvor mye hun provoserer, så biter du deg heller i tunga enn å slenge dritt tilbake.

Da har du latt være å såre henne, samtidig som du står med ryggen fri etterpå.

Men synes det virker som om hun har egne problemer hun må ta tak i i tillegg.

[CeeCee]

Jeg synes du skal vise henne dette innlegget, eller skrive det i et brev, rettet mot henne. Kanskje hun ikke vet helt hvor høyt du elsker henne?

[Gjest Bekymringsfull]

Du burde vise henne hva du har skrevet her, kanskje hun da skjønner hvordan hun oppfører seg.

Men hvis du ikke er sikker på om hun elsker deg må du si til henne hvordan hun kan bevise dette for deg. Jeg har selv vært i samme situasjon, om dette høres veldig kjent ut. Dere burde ikke snakke stygt til hverandre, for det vil dempe kjemien og sikkerheten i forholdet.

Snakk med henne om det, bli enige

[Gjest Gjest_Lillemy_*]

Tanker om meg eller oss?

Jeg vet ikke lenger om vi elsker hverandre men jeg tror det. Men allikevel er vi alt for ofte slemme med hverandre. Vi har liten tålmodighet og forståelse for hverandre. Vi er meget stae begge to. jeg er kanskje ubetenksom og lite omtenksom av og til, liten evne til å se egne feil og innrømme dem. Hun er usikker, og med dårlig selvtillit. Hun er også irritabel hissig, ofte sur. Liten evne til å kontrollere seg eller tenke framover når hun er sur. Vi kan krangle over fille ting og det kan lett utarte seg til at vi begge kjefter og smeller voldsomt. Jeg har en tendens til å si at hun er (..sur,slem,frekk...) og hisse meg opp når hun nekter å svare meg. Hun sier alt for lett alt det stygge hun kan komme på om meg, noe tror jeg hun mener og noe mistenker jeg at hun sier bare for å såre. Det sårer og det fører til at avstanden oss i mellom blir større.

Men vi har det også utrolig bra og har delvis lært oss å komme oss å bli venner igjen etter krangler. Jeg skjønner at vi må krangle men ikke så ofte og ikke for så små ting og ikke så alvorlig. Det er også det at vi ”slår opp” hele tiden, det blir ikke sånn(kanskje denne gangen) men jeg hater det. Får utrolig store problemer med å planlegg/se/glede meg til fremtiden når det blir sånn. Blir bare så feil å diskutere hus på dagen for så å slå opp på kvelden. Vil ha en mye større trygghet vil vite 100% at det er oss i 1år eller mer fram i tid før jeg kan klare å tenke framover. Og uten en framtid er vi sannsynligvis sjanseløse.

Fy faen dette er vanskelig, hun tror at jeg driter i det. Men jeg gjør ikke det, tror jeg har det like ille som henne! Jeg elsker henne vil være med henne vil at vi skal klare å skjerpe oss. Være snillere med hverandre, vet det er mye ond/god sirkel her. Og det er henholdsvis kjempe bra eller forferdelig i perioder. Det er de fæle periodene som er for mange for lange og for drøye. Det kan være om alt mulig men ofte kan det ha med sjalusi å gjøre. Vet ikke om det er noen å skylde på eller hvem? Jeg som ikke klarer å støtte kjæresten min og gjøre henne trygg slik at hun ikke behøver å være sjalu eller hun som er sjalu.

Vi hadde det mye jævlig i ferien og var ikke snille med hverandre. Nå har vi kranglet mye igjen, jeg skjønner ikke helt hva som skjer. Men hun har vært syk vondt i ryggen, hode og halsen. Jeg har ikke vist nokk omsorg og omtanke og tviler av og til på om ting er så ille som hun sier. Tror hun prøver å vise det for meg slik at jeg skal ta vare på henne men klarer liksom ikke når hun er sur og sånn. Å da bli hun selvfølgelig mer sur og prøver å vise enda tydeligere at hun er syk, og det blir enda vanneskeligere for meg å støtte.

Hun har som sagt lav selvfølelse og trenger mye bekreftelse på at jeg elsker henne, bryr meg om henne, tenker på henne og tenner på henne. Jeg prøver i perioder hardt å tilfredstile dette behovet, men blir lett satt ut om det blir styr å krangling. Da føler jeg at jeg ikke kan vise kjærlighet og omsorg.

Jeg har alltid hatt behov for å gjøre som jeg vil tenke og styre selv. Også behov for å ta på meg selv uten at det trenger å være noe hinder for et godt sex liv meg henne. Men det kan enkelte ganger bli det indirekte via at hun tror jeg gjør det fordi jeg ikke vil ha sex meg henne. Som ikke akkurat skaper noen god kjemi for oss i nærmeste framtid. Men når sex livet fungerer har vi det utrolig godt, og passer kjempe bra sammen og det er bra et stort flertall av tiden, sånn jeg ser det da. kan jo ikke vite hva hun mener.

Skriver for å prøve å klarne tankene her. Men blir ikke klok vet ikke om jeg bør gifte meg eller be henne ha seg vekk. Vet ikke om det bare har vært litt mye i det siste og at den teite krangelen i går egentlig ikke har noen betydning. Eller om det er et tegn på at nokk er nokk og at vi må innse at vi ikke er bra for hverandre.

Har ingen ønsker om å være singel eller noe absolutt ikke men jeg takler dårlig disse nedturene. Vil ha det fint ikke vær lei meg å ha det jævlig. Vet jeg klarer meg godt alene på alle måter men har hatt den beste tiden i livet mitt sammen med henne. Hun har hatt det både fint og hardt med meg hun også, og hun vil også klare seg fint. Tror jeg og håper jeg, jeg er mer bekymret for henne enn for meg selv men hun er smart, snill, flink, pen, god, sterk og har alle forutsetninger for et godt liv med eller uten meg.

Vi er egentlig ganske like og passer godt sammen, men det at vi begge er stae er vel ikke så lurt. Men på selvtilliten er vi ganske forskjellige hun har all grunn til å ha god selvtillit men har det dessverre ikke skulle ønske hun hadde det, eller at jeg kunne hjelpe henne til å få det. Jeg har god selvtillit vet ikke om det er berettiget og tror ikke at jeg tror så godt om meg selv som hun tror jeg gjør. Hun mener jeg tror jeg kan alt og er best i alt, og hun liker det ikke. Jeg synes man skal tro på seg selv og prøve etter beste evne i alt en gjør.

Savner henne nå, men vet det hadde gått fort over om hun hadde kommet hjem og kjeftet!

Føler at jeg bestemte meg nå for at jeg må satse en siste gang. Tårene triller. Det er vel bedre å prøve en gang for mye enn en for lite? Redd hun ikke vil mer, det var jeg som gjorde det. I hvertfall i følge henne, jeg føler hun provoserte det fram og jeg spurte henne og hun var enig. Jeg gikk på byen etterpå måtte komme meg bort være med venner. Hun ble utrolig lei seg og synes det var dårlig gjort, jeg sa jeg ikke skulle gjøre noe dumt og gjorde heller ikke det. Hadde aldri gjort det det ville føltes som utroskap.

Klokka står stiller, hun sa jeg ikke skulle ta ølen i kjøleskapet så jeg tror hun har tenkt seg hjem. Tror jeg skal vise henne dette når hun kommer, men hun vil sikkert ikke se.

Hei Gutten, kjenner meg igjen i det du skriver. Har også ett forhold hvor det er mye krangler og hvor begge er alt for stae. I sommer har vi gått mye oppå hverandre og det har ført til mye gnisninger og krangler, vonde ord som man etterhvert sliter mer og mer for å glemme. Det er en ond sirkel som du sier.

Vi også lover hverandre å ikke være stygge mot hverandre, men det holder helt til neste "smell".

Etter smellene får vi perioder som er sinnsykt bra. Men smellene kommer oftere. Vet ikke hva jeg skal råde deg til, bortsett fra å sett deg ned med henne og fortell alt du har skrevet her. Jeg har vært inne på tanken på parterapi, for å få hjelp til å forstå hverandre bedre. For det er vel det det går på? At man ikke forstår hverandre?

Misforstålser fordi man kanskje ikke LYTTER når den andre sier noe?

Staet kan være en god ting, helt til staheten går over til idioti :-)

Vi hadde en vond episode dagen før han reiste, han bor ikke her, kjenner den sitter. Og som du lurer jeg på hvordan vi skal greie å slutte å krangle, være stygge mot hverandre. Tror dette er det mest intense forholdet jeg noen gang har hatt. Jeg har ikke hatt forhold hvor det krangles sånn, hvor det blir sagt så mye, og vet ikke helt hvordan jeg skal takle det.

Elsker han over alt på jord og vil det skal funke.

Men komunikasjon er vel det beste. Sett deg ned med henne som sagt og fortell hvordan du har det. Og hva du ønsker i fremtiden.... at du elsker henne, ønsker en fremtid med henne og at du trenger trygghet om at dere ønsker begge en fremtid sammen. Hun er kanskje usikker på deg om dine hensikter pga alle kranglene. Krangler om småting og stygge ord bygger jo ikke opp tryggheten i ett forhold akkurat. Jeg kjenner iallefall at jeg ikke er like trygg på at han fremdeles ønsker en fremtid med meg, som jeg gjorde i starten... Så som jente kjenner jeg at jeg hadde trengt å vite akkurat det......

Lykke til, håper du forteller hvordan det går videre.

[Gjest brutal_mann]

Du fortjener bedre enn henne. Dump henne og finn ei bedre ei.

[Gjest Gjest]

Jeg er så glad for at jeg har en kjæreste jeg kan ha de heftigste krangler med og med de verste ord (nesten) og forholdet består.

[Gjest brutal_mann]

Jeg er så glad for at jeg har en kjæreste jeg kan ha de heftigste krangler med og med de verste ord (nesten) og forholdet består.

Takke meg til et forhold der krangler ikke er nødvendige. Lidenskap skal uttrykkes på helt andre måter.

[Gjest Gjest]

Takke meg til et forhold der krangler ikke er nødvendige. Lidenskap skal uttrykkes på helt andre måter.

Takk meg til forhold der man ikke gjør det slutt etter den første krangelen. Når man sier at man aldri krangler...(nei, man skjønner jo det etterhvert)

[Gjest brutal_mann]

Takk meg til forhold der man ikke gjør det slutt etter den første krangelen. Når man sier at man aldri krangler...(nei, man skjønner jo det etterhvert)

En kan godt diskutere, men å være ufin, det er det kun dårlige mennesker som er.