Salg av leilighet og fordeling ved skilsmisse

[Gjest M42]

Min kone og jeg skal skilles etter 10 års ekteskap. Gjennom disse årene har jeg hatt størst inntekt og således tatt mesteparten av utgiftene, også inkl. utgifter for vårt felles barn. Bl.a har jeg betalt alt av boliglån, husleie, strøm, forsikringer, barnehage og SFO. Dertil alt av oppussing i hjemmet (ca 300.000). Hun har det nok for seg at vi skal dele gevinsten på salg av boligen 50/50 og det er har hun vel krav på siden vi ikke har særeie. Det kan vel allikevel sies her at man kan argumentere for en mer rettferdig deling, men jeg tviler på at hun tenker slik ? Hva mener deltagerne på forumet om dette ? Eller noen med lignende erfaring ??

[lulle]

Har dere vært gift og kjøpt boligen sammen, synes jeg den skal deles 50/50. Det vil ofte være en som tjener mest i et forhold, og i dette tilfelle var det deg. Det er naturlig at du da tar mer av utgiftene. Hun har vell gjort noe hun og i alle disse årene:-)

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Jeg er mer enig med M42.

Har hørt om så mange som ikke har bidratt til felleskapet for så å komme veldig godt ut av det i en skilsmisse.

Men har den ene parten hatt redusert arbeidstid pga barn er det jo vanskelig å kunne bidra likt, skjønner jo det.

Her må alle fakta tas med i betraktning. Om man er gift eller ikke har vel ikke så mye å si, andre faktorer er viktigere å vurdere:

- Når man startet forholdet, hva hadde hver enkelt part med seg inn av verdier?

- Var det da barn i bildet allerede da? Hvis ikke, hvordan var fordelingen før barna kom?

- Er arbeidsinntekten veldig ulik? Hos meg f.eks. tjener mannen 150.000 mer men vi bidrar likt fordi jeg synes dette er viktig. Nå med barn på vei og permisjonspenger etter hvert som fører til en drastisk nedgang i mine inntekter vil dette måtte endres på og mannen må ta mer av utgiftene en periode.

- Har den ene parten etter utgifter er betalt alltid bedre råd enn den andre? Kjenner et par hvor mannen betaler alt og har da lite "egne penger" igjen mens kona kan bruke alle sine inntekter på seg selv. Ikke rettferdig mener jeg.

Nå er jo dette litt sent for M42, men det er bare utrolig viktig å se på det økonomiske i et forhold ved inngåelse av det. Ikke når man skal gå fra hverandre igjen. Er veldig fan av samboeravtaler eller en avtale partene i mellom ved giftemål (må ikke være særeie, kan være en avtale som man lager selv og begge skriver under på).

Det har vi gjort. Der er det satt opp alle verdier vi hadde med oss inn i forholdet og så supplert med hva vi har ervervet oss underveis. Vi har også fordelt boligen slik at ligningspapirene sånn sett er riktige.

Jeg føler det er riktig å ha en felles pott for alle regninger som hver bidrar til. Da får man så lett oversikt over alle kostnader og kan da se hva hver enkelt har igjen etter utgiftene er betalt. Kan jo være at man da kan ha igjen likt beløp hver for seg, hvis man da ikke sputter inn likt i potten.

Ved å få rutine på økonomien i forholdet kommer man ikke i situasjoner sånn som M42.

[flickan]

Loven er ganske klar på det punktet og dersom ikke annet er avtalt har dere felleseie. Dvs at alt som er ervervet under ekteskapet i utgangspunktet skal deles likt, uansett hvem som har betalt for det. Det betyr ikke at dere ikke eier egne ting i ekteskapet, men at din kone har krav verdien av halvparten av det du eier, og tilsvarende har du krav på verdien av halvparten av det hun eier. Det dere hadde med dere inn i ekteskapet, eller senere har ervervet ved arv eller gave kan holdes utenfor delingen og kommer inn under skjevdeling. Det er viktig å skille mellom særeie og skjevdeling. Har dere avtalt særeie på noe, har personen rett til å holde akkurat den gjenstanden eller verdien utenfor delingen, mens ved skjevdeling har man krav på verdien av det som skal skjevdeles, og ikke nødvendigvis selve gjenstanden. Hovedregelen er likevel at det er den av ektefellene som eier tingen, som har retten til å overta den. Men dersom det er særlige grunner til det, kan den andre kreve å overta tingen.

Så jeg tror nok din kone har rett hvis hun mener hun har krav på halvparten, med mindre dere har avtalt noe annet på forhånd (særeie).

Jeg vil anbefale dere begge å snakke med en advokat, så kan dere få hjelp til å foreta skifte etter reglene.

Det er forøvrig ekteskapslovens kapittel 12 og 13 som er aktuelle for din problemstilling.

Edit: Jeg mener forøvrig at det er i din interesse også at din kone ikke står på bar bakke etter skilsmissen. Jeg antar at hun skal ha deres felles barn deler av tiden, og da er det vel også fint om hun har råd til å tilby et greit hjem til dette barnet. At du har tjent mest og betalt det meste mener jeg ikke i seg selv er gode argumenter for å ikke dele likt. Dersom dette var viktig for deg, burde du ha tenkt på det tidligere. Din kone har sikkert bidratt på andre områder. Jeg mener det må mer tungtveiende grunner til for å dele etter dårligere vilkår enn det loven sier. Man kan jo tenke seg at din kone kan bruke samme argumenter overfor deling av barneomsorg. Har hun brukt mer tid på barnet, er det da rimelig at hun skal ha barnet mer enn deg?

Endret 8. august 2009 av flickan

[Gjest M42]

Jeg takker for svar. Må også tillegge at jeg har egentlig hatt mer ansvar for barnet også, ettersom hun har jobbet turnus og jeg har alltid villet ta meg av barnet vårt selvfølgelig. Med tanke på hennes ugunstige arbeidstider så har det derfor også blitt mer belastning på meg når det gjelder alt av huslige arbeidsoppgaver. Hun gikk også hjemme med barnet til han var 2 år. Ja det er egentlig mer her jeg kunne tillegge som jeg ser som skjevdeling i oppgaver, tilførsel til felleskapet, penger o.s.v. Min farfar sa alltid til meg når jeg var yngre : "som man reder, ligger man". Det er vel noe av det jeg får erfare nå for tiden. Takk for at dere ville svare meg !

[Gjest Gjest]

Jeg takker for svar. Må også tillegge at jeg har egentlig hatt mer ansvar for barnet også, ettersom hun har jobbet turnus og jeg har alltid villet ta meg av barnet vårt selvfølgelig. Med tanke på hennes ugunstige arbeidstider så har det derfor også blitt mer belastning på meg når det gjelder alt av huslige arbeidsoppgaver. Hun gikk også hjemme med barnet til han var 2 år. Ja det er egentlig mer her jeg kunne tillegge som jeg ser som skjevdeling i oppgaver, tilførsel til felleskapet, penger o.s.v. Min farfar sa alltid til meg når jeg var yngre : "som man reder, ligger man". Det er vel noe av det jeg får erfare nå for tiden. Takk for at dere ville svare meg !

At hun var var hjemme og tok hovedansvaret for sønnen deres i to år er vel en god ting?

Men av ren nyskjerrighet, hva brukte hun sin lønning på?

[Gjest M42]

At hun var var hjemme og tok hovedansvaret for sønnen deres i to år er vel en god ting?

Men av ren nyskjerrighet, hva brukte hun sin lønning på?

Ja jeg må si at mye av pengene hennes gikk til sitt eget forbruk ; parfyme, klær, solarium, mobiltf (sin egen), bensin på egen bil, kafe-turer m.m. Som nevnt tidligere : svært lite til "felles kassa".

[Gjest Gjest]

Ja jeg må si at mye av pengene hennes gikk til sitt eget forbruk ; parfyme, klær, solarium, mobiltf (sin egen), bensin på egen bil, kafe-turer m.m. Som nevnt tidligere : svært lite til "felles kassa".

Hun handlet ikke mat, kjøpte klær til barna eller sånt?

[Gjest Gjest]

Vi har også fordelt boligen slik at ligningspapirene sånn sett er riktige.

Hva mener du med det?

Ditt tilfelle blir forøvrig annerledes enn TS, ettersom du er i et forhold hvor inntektsforskjellen er lav. Du og mannen din burde vel heller blande inntektene deres i en felles pott nå spm dere får barn, ikke riktig at du skal ta hele tapet, for tapet kommer til å følge deg.

[Gjest Gjest]

Ja jeg må si at mye av pengene hennes gikk til sitt eget forbruk ; parfyme, klær, solarium, mobiltf (sin egen), bensin på egen bil, kafe-turer m.m. Som nevnt tidligere : svært lite til "felles kassa".

Man tar da ikke sol og sprayer seg med godlukt for en hel lønning. Her er ugler i mosen

Tipper opplegget har vært slik at man har hatt egne kontier og handlet/betalt etter et tilfeldig system, slik at TS innbiller seg at han har betalt alt fordi han ikke har sett hva kona har betalt.

Min ex trodde også han betalte alt, heldigvis førte jeg privat regnskap og skal si han ble lang i maska da jeg ved bruddet presenterte en oversikt over hva min lønn hadde gått til. Mens han satt der med oppspart formue og trodde seg snytt :)

Jeg lukter en gjerrigknark på lang avstand, og her aner jeg ferten av en... Solarium og kafe liksom...

[Gjest ka]

Det er trist at kjærlighet går over til å regne på kronene og bitterheten gjør at man ikke unner barnet å ha det like godt hos mor som hos far. For det er barnet som må komme i første rekke her også.

[Gjest Gjest]

Ikke meningen å kuppe tråden, men jeg lurer også på dette. Og hvordan deler man evt skatt tilgode og feriepenger? Skal dette også være med i oppgjøret?

[Gjest M42]

Ja helt riktig som noen skriver her. Hos oss var det separate konti og innkjøp/handel etter behov. Selvfølgelig kjøpte hun også mat,småting/nips og småinventar til boligen. Allikevel ser jeg nå etter at jeg har tatt en kikk i regnskapet at alle de store innkjøps- og investeringspostene (oppussing,hvitevarer etc.) var det jo jeg som stod for. Ja, hos oss var det stort skille i lønn (jeg : ca 850.000 og hun 350.000). Selvfølgelig måtte jeg også skjønne (og skjønner nå) at jeg måtte komme til å bidra mest. Innskuddet til bolig var det jeg som stod for, og tidligere leide vi leilighet sammen som jeg også betalte leia for (8000 mnd i 2 år). Jeg ser selvfølgelig at i mitt tilfelle kommer jeg svært dårlig ut av skilsmisse og fordeling, og som en skriver her at man skal ikke glemme barnet oppe i det hele. Nå skal vår sønn bo hos meg (p.g.a hennes turnus arbeid, men hun har ordnet slik at barnebidraget havner på hennes konto). Alt jeg kan eventuelt, er nok å røre litt ved hennes samvittighet i dette tilfellet. Status for meg blir nok at jeg går i "skilsmisse-fella" og står litt ribbet igjen, mens hun kan glede seg over bedre likviditet i tiden fremover. Thats the prize I have to pay.......

[Gjest skilt dame]

Ja helt riktig som noen skriver her. Hos oss var det separate konti og innkjøp/handel etter behov. Selvfølgelig kjøpte hun også mat,småting/nips og småinventar til boligen. Allikevel ser jeg nå etter at jeg har tatt en kikk i regnskapet at alle de store innkjøps- og investeringspostene (oppussing,hvitevarer etc.) var det jo jeg som stod for. Ja, hos oss var det stort skille i lønn (jeg : ca 850.000 og hun 350.000). Selvfølgelig måtte jeg også skjønne (og skjønner nå) at jeg måtte komme til å bidra mest. Innskuddet til bolig var det jeg som stod for, og tidligere leide vi leilighet sammen som jeg også betalte leia for (8000 mnd i 2 år). Jeg ser selvfølgelig at i mitt tilfelle kommer jeg svært dårlig ut av skilsmisse og fordeling, og som en skriver her at man skal ikke glemme barnet oppe i det hele. Nå skal vår sønn bo hos meg (p.g.a hennes turnus arbeid, men hun har ordnet slik at barnebidraget havner på hennes konto). Alt jeg kan eventuelt, er nok å røre litt ved hennes samvittighet i dette tilfellet. Status for meg blir nok at jeg går i "skilsmisse-fella" og står litt ribbet igjen, mens hun kan glede seg over bedre likviditet i tiden fremover. Thats the prize I have to pay.......

Hvorfor skal barnebidraget inn på hennes konto hvis barnet skal bo hos deg? Det må du få gjort noe med. Greit nok at dere skal dele innbo og bolig etter skilsmissen siden dere tross alt har hatt dette felles uansett forskjell i inntekten, men barnebidraget skal jo ikke ha noe med det å gjøre, det skal fordeles etter hvem som har omsorgen og hvor ofte den andre forelderen har barnet. Barnetrygen skal også til den som har omsorgen for barnet, i et ekteskap blir man enige om hvor barnetrygden skal inn men ved skilsmisse er det vel mest naturlig at den som barnet bor hos får barnetrygden.

Du må skille mellom skifte av eiendeler og bolig, som er en følge av det dere har bygd dere opp i løpet av ekteskapet, og den økonomiske biten etter ekteskapet som dreier seg om barnebidrag.

I min skilsmisse var det jeg som gikk i skilsmissefella som du kaller det fordi hos meg var det jeg som tjente mest og sto for det meste av de store tingene, men vi delte likevel boligen og innboet likt ved skilsmissen men skjevdeling på arv jeg hadde fått. Jeg kjøpte ut han fordi jeg var den som hadde størst mulighet til å klare det, og han fikk med mest av møbler fordi jeg hadde økonomi til å kjøpe nye møbler. Det var ikke jeg som ville skilles men jeg ville ikke være den som kranglet på kronene. Og ungene skulle ha det bra hos oss begge. Men økonomien sin i etterkant må han jobbe for å få opp selv, barna bor hos meg og vi er enige om at vi dropper bidrag. Han har forøvrig kun vanlig samvær, ville ikke ha mer, hans valg fordi det kommer et nytt barn i hans liv.

[Gjest Gjest]

ungene skulle ha det bra hos oss begge.

Det er dette perspektivet alle bør ha, både når de inngår avtaler/samboerskap/ekteskap, og når de avslutter forholdet. Konsekvensen er selvsagt at den som bidro mest økonomisk, også taper mest økonomisk. Den som bidro mest praktisk (barnepass, husarbeid..), taper mest i framtidig økonomi.

De største taperne på sikt er alltid barna, som må leve med to foskjellige hjem med de potensielle konflikter det innebærer.

M42: hvorfor ikke snu på det? I stedet for å fokusere på tapte penger, se det positive i at du har en sønn, som attpå skal bo hos deg Denne gleden må da overskygge det meste! Dessuten: du har en trygg økonomi, fast inntekt, tilogmed en usedvanlig god inntekt.. Du er mann og kan fortsatt få flere barn, hvilket vil gjøre deg attraktiv på "kjønnsmarkedet" blant fertile kvinner ennå noen år... Du er sikkert kjekk siden eksen din har pyntet seg for deg (sol, parfyme). Alt i alt: det burde være liv laga for optimistiske framtidsutsikter. Du skal se kjærligheten kommer seilende på nytt, og da lager dere en økonomisk avtale hvor man yter etter evne og sikrer begge rimelige vilkår ved brudd og dødsfall.

[Gjest Gjest]

Min kone og jeg skal skilles etter 10 års ekteskap. Gjennom disse årene har jeg hatt størst inntekt og således tatt mesteparten av utgiftene, også inkl. utgifter for vårt felles barn. Bl.a har jeg betalt alt av boliglån, husleie, strøm, forsikringer, barnehage og SFO. Dertil alt av oppussing i hjemmet (ca 300.000). Hun har det nok for seg at vi skal dele gevinsten på salg av boligen 50/50 og det er har hun vel krav på siden vi ikke har særeie. Det kan vel allikevel sies her at man kan argumentere for en mer rettferdig deling, men jeg tviler på at hun tenker slik ? Hva mener deltagerne på forumet om dette ? Eller noen med lignende erfaring ??

Jussen sier at dere skal dele 50\50. Hadde du eller hun penger før giftermålet som gikk inn i bolig,så kommer det utenom. det du tok medinn i ekteskapet,tar du med deg ut.

Selv om du hadde betalt abselutt alt, så hjelper det deg lite. hun har bidratt med å få barn og annet arbeide som veies opp.

[Gjest Gjest]

Ja helt riktig som noen skriver her. Hos oss var det separate konti og innkjøp/handel etter behov. Selvfølgelig kjøpte hun også mat,småting/nips og småinventar til boligen. Allikevel ser jeg nå etter at jeg har tatt en kikk i regnskapet at alle de store innkjøps- og investeringspostene (oppussing,hvitevarer etc.) var det jo jeg som stod for. Ja, hos oss var det stort skille i lønn (jeg : ca 850.000 og hun 350.000). Selvfølgelig måtte jeg også skjønne (og skjønner nå) at jeg måtte komme til å bidra mest. Innskuddet til bolig var det jeg som stod for, og tidligere leide vi leilighet sammen som jeg også betalte leia for (8000 mnd i 2 år). Jeg ser selvfølgelig at i mitt tilfelle kommer jeg svært dårlig ut av skilsmisse og fordeling, og som en skriver her at man skal ikke glemme barnet oppe i det hele. Nå skal vår sønn bo hos meg (p.g.a hennes turnus arbeid, men hun har ordnet slik at barnebidraget havner på hennes konto). Alt jeg kan eventuelt, er nok å røre litt ved hennes samvittighet i dette tilfellet. Status for meg blir nok at jeg går i "skilsmisse-fella" og står litt ribbet igjen, mens hun kan glede seg over bedre likviditet i tiden fremover. Thats the prize I have to pay.......

og hvorfor skal du betale bidrag om banet skal bo hos deg da? Du skal da ikke betale bidrag. i allertilfelle ta kontakt med Nav

[Gjest M42]

M42: hvorfor ikke snu på det? I stedet for å fokusere på tapte penger, se det positive i at du har en sønn, som attpå skal bo hos deg Denne gleden må da overskygge det meste! Dessuten: du har en trygg økonomi, fast inntekt, tilogmed en usedvanlig god inntekt.. Du er mann og kan fortsatt få flere barn, hvilket vil gjøre deg attraktiv på "kjønnsmarkedet" blant fertile kvinner ennå noen år... Du er sikkert kjekk siden eksen din har pyntet seg for deg (sol, parfyme). Alt i alt: det burde være liv laga for optimistiske framtidsutsikter. Du skal se kjærligheten kommer seilende på nytt, og da lager dere en økonomisk avtale hvor man yter etter evne og sikrer begge rimelige vilkår ved brudd og dødsfall.

He he.....(flirer).....takk skal du ha for oppmuntringen du kjære Gjest, det var hyggelig. Håper det var meg hun ville pynte seg for da.....min kjære eks. Ja, jeg prøver å se fremover (og positivt på fremtiden). Selvfølgelig aller mest på min sønn og at han skal ha det bra. Ja, jeg har nok lært min lekse nå -men, vil absolutt se mest fremover og glede meg over det jeg får etter at boligen er solgt også. Takk til deg for hyggelig oppmuntring