Jeg vil flytte utenlands men min mann nekter

[Gjest Gjest]

Jeg ble litt inspirert av en annen tråd her inne om drømmer som forsvinner når en får barn og familie.

Selv vil jeg oppleve verden og jeg vil ta en utdannelse jeg før aldri trodde jeg ville klare, jeg kunne tenke meg å flytte til ett annet land med min mann og vår sønn på 1 år bare for en periode for å gjøre noe anderledes, men min mann setter seg helt på bakbena og vil overhode ikke flytte til utlandet for 1år eller 2 selv om jobben hans tilsier at vi kan gjøre det.

Jeg blir så lei meg når han ikke kan "ofre" 1-2 år for noe jeg har lyst til her i livet, er det riktig at han skal ha siste ordet i denne saken?

Jeg har nå fulgt han i fire år å flyttet ditt det har passet for han og hans jobb og synes nå at jeg kan få følge mine drømmer litt.

Jeg vil gjøre dette før sønnen vår begynner på skolen så han slipper og måtte bytte skole da jeg vet hvor vanskelig det kan være.

Hvem skal gi seg av meg og min mann? På hvilken måte kan vi inngå et kompromiss?

[Far til 2]

Jeg ble litt inspirert av en annen tråd her inne om drømmer som forsvinner når en får barn og familie.

Selv vil jeg oppleve verden og jeg vil ta en utdannelse jeg før aldri trodde jeg ville klare, jeg kunne tenke meg å flytte til ett annet land med min mann og vår sønn på 1 år bare for en periode for å gjøre noe anderledes, men min mann setter seg helt på bakbena og vil overhode ikke flytte til utlandet for 1år eller 2 selv om jobben hans tilsier at vi kan gjøre det.

Jeg blir så lei meg når han ikke kan "ofre" 1-2 år for noe jeg har lyst til her i livet, er det riktig at han skal ha siste ordet i denne saken?

Jeg har nå fulgt han i fire år å flyttet ditt det har passet for han og hans jobb og synes nå at jeg kan få følge mine drømmer litt.

Jeg vil gjøre dette før sønnen vår begynner på skolen så han slipper og måtte bytte skole da jeg vet hvor vanskelig det kan være.

Hvem skal gi seg av meg og min mann? På hvilken måte kan vi inngå et kompromiss?

Jeg har en bekjent (mann) som ønsket å gjøre noe tilsvarende da han fikk tilbud om en virkelig topstilling i et stort internasjonalt firma. Planen var 2 år ute for deretter å komme hjem med helt andre muligheter.

Det endte med at mannen måtte gi seg.

[Gjest *Mim*]

En av dere må gi dere, og det er vanskelig for meg å si hvem det skal bli. Det høres jo ut som om du har gitt ham spillerom, og da bør han gi litt tilbake. Samtidig kan jeg godt forstå ham - og det kan bli tøft for forholdet om han gir seg - og mistrives.

Uansett utfall bør dere diskutere dette skikkelig, og helst rolig og saklig, slik at det ikke blir en verkebyll som følger dere framover.

[Gjest Gjest]

Må barnet være i en utenlands barnehage? Arbeider mannen din i et firma og har arbeidet der lenge, opparbeiedet seg høyere lønn osv?

Kan ikke du flytte ålene også komme tilbake i helger og andre friperioder? Hvilket land er det snakk om? Et vestlig land med gratis velferdssystem som både du,mannen din og barnet deres kan benytte seg av eller et annet type land? Snakker mannen din språket i landet godt? Kommer barnet deres til å kunne omgås noen andre enn dere i dette landet?

Det er ganske mye som skal tenkes på når en skal flytte til et annet land for en periode med mann og barn. Det er ikke bare og bare.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Det er en problemstilling mellom deg og din mann, der ingen andre kan si hva som er riktig eller galt. Det viktigste er at dere snakker ut om dette, og kommer frem til en enighet.

I mitt forhold kommer alltid dette med et år i utlandet til å sveve over oss. Men vi har snakket lenge og godt om det, og begge har kommet med sine argumenter og ønsker. Hos oss er det han som ønsker å dra, og jeg som ønsker å være hjemme. Vi har reist og flyttet mye tidligere, og nå når vi endelig har slått oss ned, kjøpt hus og fylt det med våre ting, har et stabilt liv på alle måter, orker jeg bare ikke tanken på å røske alt opp med roten igjen.

[Gjest nobilian]

***

Visste din mann om dine planer da dere giftete dere/fikk barn/ble enige om å leve sammen for alltid?

I så fall synes jeg han burde gi seg.

Om det derimot er snakk om en drøm bare du har visst om, synes jeg du bør gi deg.

[Rosalie]

En gylden regel når det kommer til store endringer: Dersom den ene vil ha store endringer og den andre ikke, så må den som vil ha endringene gi seg. Altså status quo ligger til grunn.

Og til ts: At du selv har valgtå flytte rundt sammen med mannen din er faktisk ikke noe argument i denne sammenhengen. For det var et valg du tok selv. Du kunne, som mannen din nå gjør, nektet å bli med.

[Gjest Gjest_Gjest123_*]

Å flytte utenlands er BIG deal. Tenk på hva du ber om; å reise fra kjent språk, kultur, søsken, foreldre og venner, jobb, kollegaer og faste rutiner, huset, hunden og hagen, you name it. Det kan ikke helt sammenlignes med å flytte rundt i Sør-Norge.

Jeg er enig med Wadjet over om at status quo ligger til grunn. Du har jo tross alt barn. Tar utdannelsen din bare 1 eller 2 år? Er den egentlig verdt det da, jeg mener om det er en god utdannelse når den er så kort?

[Gjest Gjest]

Skriver under Wadjet jeg og. Å be noen flytte til trondhjem der de nå engang snakker samme språk som i Haugesund, og spiser mat fra Rema. Er noe helt annet enn å tilpasse seg en annen kultur. Og man skal ikke lenger enn til over grensa til Danmark/Sverige før folk har andre skikker på en del ting.

Så her får du gi deg eller finne en løsning der du pendler.

[Q-Tip]

Min mann ville også det, men jeg sa nei. Jeg ønsket ikke å flytte fra alt her hjemme.

Du kan jo ikke tvinge han akkurat.

[Gjest Bond]

Tja, jeg synes ikke det finnes noe fasitsvar her, og synes heller ikke at det må være den som vil ha noe nytt som alltid bare må gi seg. Men synes også det er flere ting som spiller inn her.

Er dette noe du alltid har hatt lyst for? Er det bare en ide du har fått i det siste eller Den Drømmen? Hvor viktig er dette for deg? Hvorfor vil ikke han flytte? Hva er hans argumenter (du bør høre disse også, det kan godt være at de er gode, ikke bare 'fordi')?

Om samboeren min hadde hatt en sånn drøm, og han hadde følt at han ikke har fått opplevd verden uten å ha gjort noe sånt, hadde ikke jeg tenkt to ganger for å si det sånt. Det er bare et år.

Jeg synes ikke at å flytte til utlandet er fryktelig stort eller vanskelig, men det er kanskje også fordi jeg har selv gjort det (dog sannsynligvis mer permanent), og har mange venner som har flyttet seg litt rundt omkring i Europa (og faktisk også andre verdensdeler) for en periode for å oppleve andre kulturer og lære nye språk eller finpusse de man kan allerede. Det er for eksempel i hvert fall et par bekjente i London til enhver tid. Blir nok mindre og mindre nå siden folk starter å roe seg ned og kjøpe hus og flytte hjem igjen (noen har blitt boende også, funnet kjærester og det hele), men de færreste angrer at de har gjort dette. Men må også si at de færreste har gjort dette med barn og samboer, så det der er litt annerledes og kan faktisk ha en del å si.

Uansett - om han har gode argumenter og han vil ikke, er det ingenting du kan gjøre med dette. Men du burde snakke med ham, ikke mase, ikke plage ham, snakke skikkelig.

Vet ikke når du tok opp emnet, men du bør gi ham tid å fordøye dette, forklar hvorfor du vil dette, hvorfor det er så viktig, men hør også det han sier! Altså - om han vil ikke, da vil han ikke, sånn er det bare.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg kjempe godt ts, og ønsker selv et liv i utlandet om noen år.

Mannen er foreløpig ikke heeelt med, men jeg er ganske sikker på å få ham på gli

Jeg har brukt flere uker på å lese bloggene til skandinavere som har bosatt seg i landet som er aktuelt for meg. Fått masse gode råd og insprajon fra disse. Har også flere venninner som jeg har blitt kjent med nettopp på grunn av mitt ønske om å flytte til sydligere strøk som har bosatt seg der nede og som kan hjelpe meg med min "planlegging".

Hvilket land kan du tenke deg å flytte til? Jeg håper virkelig det ordner seg for deg, for å ønske noe så sterk for så å ikke kunne realisere det vil pårege den du er i lang til.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Takk for mange fine og kloke svar

Han har visst om denne drømmen min siden jeg traff han, men det er først det siste året jeg har satt meg ned med han og forklart mine ønsker på et mer seriøst plan.

Jeg forklarte meg gjerne litt rotete i første innlegg, men jeg har ikke tenkt å studere i utlandet men det er en drøm jeg har på lik linje som drømmem om å bo utenlands ett par år, jeg trenger bare litt forandring i hverdagen oppleve noe nytt sammen med de jeg elsker over alt på jord.

Jeg skal selfølgelig ikke tvinge han til noen ting men som en annen her skrev så lurer jeg på om det alltid skal være den som vil noe nytt som må gi seg om den andre ikke vil?!

Jeg valgte selv å flytte rundt med mannen min fordi jeg selfølgelig ville støtte han som jeg velger å tro de fleste vil gjøre for sin partner.

Han har ikke kommet med noen argumenter for hvorfor han ikke vil, men jeg tror det er fordi han forbinder dette med stress, vi må leie ut huset, finne oss en plass å leie der vi skal bo, ordne barnehage til sønnen osv.

[ViljaH]

Det kommer vel litt an på hvor eventyrlysten han er, og hvor han er i livet ellers. Hvis han etter mye strev har kommet seg inn i et firma og en stilling han har hatt veldig lyst på, og kanskje jobber mot en forfremmelse, skjønner jeg at han ikke har lyst til å avbryte det prosjektet og stikke et par år utenlands. Han må oppleve det som et spennende eventyr også, ikke bare gjøre det for din skyld, ellers vil det slite på forholdet.

Kan han ikke få seg en lignende jobb i utlandet, slik at oppholdet faktisk blir en styrke for hans jobb her hjemme?

Kanskje dere skal vente med å si opp jobber til finanskrisen er over?

Kan dere begge be om et års ulønnet permisjon for dette prosjektet, eller må dere si opp jobbene?

Mange bruker også babyperm + litt ulønnet perm for å dra til en spennende plass i lengre tid - da vil han ikke drite så fullstendig i jobben han har nå. En mulighet?

Jeg har selv bodd utenlands, og synes absolutt alle bør ha seg et lengre utenlandsopphold. Det blir som andre sier straks mer komplisert når man er etablert, da er man avhengig av mer struktur; bosted som er bra for barn, finne jobb på samme sted til begge to, finne barnehage osv. Litt mer arbeid, men likevel tror jeg nok det blir verdt det!

[Gjest Gjest]

Det er ikke bare-bare å bo i utlandet et år, du må i det minste presentere helt konkrete planer for ham foør du får ham med på å flytte.

Uansett, selv om du sier at du ikke skal tvinge ham litt virker det som du har innstillingen at du har litt 'krav' på å flytte et år, og det er jeg uenig i.

Jeg synes ikke han trenger å komme med argumenter for hvorfor han ikke vil, jeg synes du trenger noen knallsterke argumenter for hvorfor du vil.

(jeg forstår absolutt drømmen, men hvis det var så stor drøm ville jeg gjort det før jeg fikk mann og barn, noe jeg gjør selv som student nå)

[Gjest ts]

Det er ikke bare-bare å bo i utlandet et år, du må i det minste presentere helt konkrete planer for ham foør du får ham med på å flytte.

Uansett, selv om du sier at du ikke skal tvinge ham litt virker det som du har innstillingen at du har litt 'krav' på å flytte et år, og det er jeg uenig i.

Jeg synes ikke han trenger å komme med argumenter for hvorfor han ikke vil, jeg synes du trenger noen knallsterke argumenter for hvorfor du vil.

(jeg forstår absolutt drømmen, men hvis det var så stor drøm ville jeg gjort det før jeg fikk mann og barn, noe jeg gjør selv som student nå)

Jeg er ikke enig med deg at jeg burde gjennomført dette før jeg fikk mann og barn, en slutter ikke å leve og ha drømmer selv om en blir gift og får unger.

Det er ulike grunner til at dette ikke var mulig før nå.

Men jeg skal forklare han en gang til hvorfor dette er viktig for meg og som du sier presentere helt konkrete planer for han så han ser bedre va jeg er ute etter.